Keiseren som ble dømt til å glemmes

Keiser Publius Septimus Geta

La oss være brutalt ærlige: Geta hadde neppe blitt en spesielt god keiser. Faren var Septimius Severus, en manipulerende mann som drepte sine allierte slik at hans to sønner skulle bli keisere. Å drepe sine allierte viste seg å være en svært dårlig idé da ingen av hans sønner så ut til å lære spesielt godt. Første fødte til Septimius Severus var Caracalla, en psykopat, og andrefødte, Geta, var bortskjemt og udugelig. I all ærlighet var familien Severus Romerrikets kjipeste dynasti.

Bestill nå og se frem til: 

• En originalmynt utgitt under Keiser Geta - sønn av Septimius Severus
• Over 1800 år gammel sølvmynt - sjeldent tilgjengelig
• En mynt fra keiseren som fikk den strengeste av straffer
• Sølvmynten som reddet en keisers ettermæle etter at man forsøkte å utslette ham

Keiser Geta er del av en svært liten gruppe med mennesker som fikk straffen "damnatio memoriae" på seg. Selv om begrepet er latin, er det moderne, men praksisen var godt kjent. For romerne var ingen dom verre enn at minnet skulle fordømmes, som er hva dommen innebar. Man skulle huske viktige mennesker etter deres død, og det å bli strøket ut av historien var alt annet enn lett. For romerne var dette en skjebne verre enn døden. 

Brødre som hatet hverandre

Geta og Caracalla var såkalte pseudotvillinger, med under ett års skille mellom dem – Caracalla var eldst. De hadde begge svært politisk dyktige foreldre i Septimus og kona Julia Domna, som var viktig i å bedre kårene til filosofer, kunstnere og skuespillere. Imidlertid fikk Septimus og Julia aldri helt tak på de to brødrene, spesielt forholdet dem imellom. For de to foraktet hverandre.

Begge brødrene ble keisere (Cæsar) allerede i 198, men Caracalla fikk ekstratittelen «Augustus». Dermed var storebroren den viktigste, og han ble regnet som medkeiser som tiåring, mens Geta var underordnet. Å gi en tiåring mye makt var i seg selv ingen god idé, og å tvangsgifte ham som fjortenåring enda verre. Det medførte at Caracalla etter sigende fikk svigerfar dømt for forræderi og kona forvist, og muligens drept senere. Denne brutaliteten var Geta mer fremmed.

Det ble klart i begynnelsen at Geta var andrevalget. Geta selv slet noe med stamming, men arvet morens fascinasjon for litteratur og intellektuelle.

Om det var brutaliteten til Caracalla eller et ønske om ikke å gjøre forskjell vites ikke, men Septimus Severus og Julia Domna prøvde å få de to til å samarbeide. De var konsuler samtidig, og måtte bo sammen, men det hjalp lite. For å skape harmoni fikk Geta i år 209 tittelen Augustus, dermed hadde Roma tre keisere, Septimus Severus og hans to sønner. Da Septimus Severus døde, ble det kaos. De to brødrene kunne ikke samarbeide om noen ting, og morens megling førte heller ikke fram. Det ble luftet et forslag om at Romerriket skulle deles mellom de to, men Juli Domna anså det som sannsynlig at det ville medføre krig, og nektet.

Brodermord - Den verste av alle forbrytelser etter fadermord

Til slutt fikk Caracalla nok og fikk Geta drept. Det skal han ha gjort ved å få Geta til å møte ham uten livvakter for å forhandle en måte å komme overens sammen med deres mor Julia Domna. Da Geta møtte opp drepte vaktene til Caracalla ham rett foran moren. Moren overlevde imidlertid Caracalla også, og siden han fra 213 aldri dro tilbake til Roma, var det hun som var maktsenteret i hovedstaden.

Brodermord var, etter fadermord, den største av alle forbrytelser, og Caracalla gjorde dermed to ting. For å vise "anger" ga han alle frie mennesker i Romerriket borgerrettigheter. Selv om dette høres bra ut, var det i realiteten dødsstøtet til begrepet "borger", for når alle får rettigheter i Romerriket, får ingen det. Over natta ble det viktigere å være rik og av fin familie enn borger. 

Pålydende:

1 denarius

Utgivelsesår:

209-211 e.Kr.

Kvalitet:

God samlerkvalitet

Metall:

Sølv

Diameter:

19 mm

Vekt:

3 gram

Utgivelsesland:

Romerriket