«3. mai 1808» av Francisco Goya (1814)
Francisco Goya regnes av mange som verdens første moderne maler. For ham er ikke korrekt gjengivelse og presise detaljer viktig. Han har riktignok vist at han lett kunne male slik alle andre gjorde, men i dette maleriet og flere andre er det dramatiske og det intense fargevalget viktigere for å få frem følelser i maleriet. Hovedpersonen i hvitt og gult skiller seg kraftig fra resten, som nær er en grå masse. Maleriet er så grensesprengende sammenliknet med de som oftest «koselige» maleriene før ham at det regnes som et stort gjennombrudd i kunsthistorien. Både impresjonister og ekspresjonister lot seg inspirere av den gamle mester.
«Adams skapelse» av Michelangelo Buonarotti (1508-1512)
«Adams skapelse» er at av hovedverkene i Det sikstinske kapell i Vatikanstaten. Dette mesterverket, som er blant verdens mest reproduserte og parodierte, viste en stor forståelse av menneskelig anatomi, og hypoteser vil ha det til at Guds vinrøde sjal er et symbol på hjernen med bena som hjernestammen.
«Arnolfinis bryllup» av Jan van Eyck (1434)
Mesterverket av Jan van Eyck er et så detaljert og velskapt maleri at det fortsatt engasjerer og fascinerer. Det er fullt av detaljer, som appelsinene, en svært dyr frukt på den tiden, den overdådige påkledningen, hunden – et annet luksuselement og speilet som svært godt gjengir hele rommet fra en annen vinkel. Men mest av alt satt det en helt ny standard for hva som var mulig innen kunst.
«Inntrykk av en soloppgang» av Claude Monet (1872)
Monet oppdaget at lyset var annerledes i virkeligheten enn i studio, og at etter fotografiets utvikling, måtte maleriet gi noe annet, noe mer. Monets gjengivelse av en soloppgang er langt fra presis, men den er personlig. De harde linjene og den presise gjengivelsen mangler, og alt er en grøtete og opplevelse av hjembyen, Le Havre, som våkner til liv, gjengitt med tynne penselstrøk der lyset viser oss at et maleri kan formidle opplevelser og følelser på en ny og spennende måte.
«Mona Lisa» av Leonardo da Vinci (1503-1506)
Det er vanskelig å komme på et mer kjent, kommentert, yndet og parodiert maleri enn Mona Lisa, eller «Giaconda», som den heter på italiensk. Selv om hennes tvetydige smil er det man først tenker på med maleriet, inneholder det mange andre spennende trekk, som den røykaktige bakgrunnen der fargene glir inn i hverandre, den imponerende gjengivelsen av landskapet og den usedvanlig fine malingen av klærne hennes. Man oppdager nesten alltid noe nytt og imponerende med dette mesterverket fra renessansen.
«Napoleon krysser Alpene» av Jacques-Louis David (1801)
David er mest kjent for de svært virkningsfulle propagandamaleriene, det være seg «Horatiienes ed» malt for Ludvig XVI, «Marats død» malt under revolusjonen for å sikre sympati for jakobinerne eller de mange maleriene av Napoleon. Nettopp dette viser David på sitt beste. Napoleons hest steiler dramatisk, men Napoleon er rolig og viser mandighet. Kappen flagrer i bakgrunnen som om den viser tilbake til en helt fra Romerriket. Man skal lete lenge etter et bilde som med så få grep sier så mye som dette.
«Nattevakten» av Rembrandt van Rijn (1642)
«Nattevakten» er ikke riktig navn. Maleriet er ikke engang malt om natten, men smuss over århundrene gjorde at bakgrunnen så mørk ut. Den egentlige tittelen er så lang at «Nattevakten» likevel er beholdt. Bildet er ekstremt detaljrikt, men alt har en betydning. I tillegg er dette et flott eksempel på chiaroscuro, det vil si at det er stor forskjell på fokuset i bildet, som er sterkt lyst, og de perifere delene, oppslukt av mørket. Dette gigantiske maleriet er høydepunktet innen barokk kunst, og en mektig opplevelse å se utstilt.
«Peters korsfestelse» av Michelangelo Merisi da Caravaggio (1600)
Dette er et av de beste eksemplene på den gripende og intense barokkstilen. Caravaggio brukte ikke idealiserte menneskeskikkelser og stoiske positurer, men vanlige folk med sterke følelsesregistre. I tillegg hjelper lyset til med å skape en intens opplevelse der man nær føler St. Peters smerte og forvirring mens hans bødler med lyse klær skjuler ansiktet sitt i mørket.
«Roernes frokost» av Pierre-August Renoir (1880-1881)
Der Claude Monets mesterverk «Inntrykk av en soloppgang» er uklar og overlater mye til iakttageren, er «Roernes frokost» mye enklere å forstå. En rekke medlemmer av en roklubb inntar en frokost før roingen. Maleriet greier å skape begeistring, glede og stemning. Detaljene på bordet illustreres glimrende uten at det er klare streker. Det er et svært behagelig maleri som er elsket over hele verden.
«Stjernenatt» av Vincent van Gogh (1853-1890)
Stjernenatt» er et av mest etterspurte og anerkjente i verden, og blir sett på som et mesterverk for van Gogh. Maleriet ble malt i juni 1889, kun ett år før van Gogh døde. Maleriet viser en mørk stjernenatt over en by, utenfor vinduet ved van Goghs sanatorium i sør-Frankrike. Maleriet ble opprinnelig malt på dagen, mens de følgende dagene ble malt ut ifra hukommelsen. Siden 1941 har maleriet blitt utstilt permanent ved Museum of Modern Art i New York.
«Vampyr» av Edvard Munch (1893)
Munch trengte ikke sterke farger og dramatiske menneskeansikter for å skape stemning. Med kløktig bruk av sort, hvitt og rødt greier han å skape en dramatisk og dyster stemning. Temaet med vampyrer viser hvordan han fulgte med i tiden. Vampyrer var vanlig innen symbolismen i Europa, og Munchs vanskelige forhold til det motsatte kjønn kommer fram her. De er vakre og uimotståelige, men samtidig livsfarlige for ham.
«Våren» av Sandro Botticelli (1477-1482)
Våren er et av verdenshistoriens mest kjente malerier. Botticellis typiske kontrollerte natur og mennesker med lange og slanke kropper skaper en flott ramme rundt nettopp våren. Det er ingen egentlig fortelling her, men mange greske figurer, deriblant Afrodite, Hermes, de tre gratiene, vestavinden Zefyr med sin kalde mars-vind og vårgudinnen Flora skaper en flott og varm stemning i et svært vakkert maleri.
