Mynt & Historie nr. 2 - 2015

30 / 68

Bernt Johannes Bertelsen begynte å
samle skillingsmynter under siste
halvdel av 90- tallet. Skilling og
markmynter. Da var det relativt rimelig å sikre
seg noen eksemplarer. I årenes løp har vi sett
en hyggelig prisstigning, sier Bertelsen. Nå
kan de mest ettertraktede parykkskillingene
representere en betydelig verdi.
Det er myntene med Frederik den 4.s kontra­
fei som i ettertid har fått navnet parykkskil-
linger. Skillingsmyntene viser kongens por-
trett fra siden, iført parykk, som var tidens
mote i overklassen.
Jeg fant ut at ingen parykkskillinger var like,
sier Bertelsen. Alle ble laget for hånd. Derfor
varierer stempelmerker og utførelse. Til og
med kongens nese og parykk kan være for-
skjellige! På noen utgaver har kongen fått den
reneste portvinsnesen! Parykkskillingene som
ble laget på Kongsberg fra 1700-1715 bærer
hammer og bergjern i stempelmerkene.
Parykkskillingene ble utgitt i to varianter. En
fra 1700-1702. En fra 1702-1715. De var veldig
like, kun blankettstørrelse og sølvinnhold
varierte litt. Bertelsen har kartlagt parykk-skillingene til minste detalj og har god over-
sikt over alle variasjonene. Samtidig viser
parykkskillingene omtrent hvordan kongen
så ut.
– Bertelsens kunnskap er verdifull for Samler­
huset, og takket være ham kan vi nå tilby en
rekke av de unike parykkskillingene for salg,
opplyser Georg Klammt i Samlerhuset, som
har kjøpt hele Bertelsens samling.
– Jeg oppdaget at mange samlet på årstall,
men da jeg begynte med dette var det få som
samlet på varianter, forteller Bertelsen. Etter
at jeg hadde holdt på med å samle «parykker»
i ti år fant jeg for første gang to som var like!
Det ansporet meg til å samle og registrere hvor
mange jeg hadde sett! Basert på opplagstall
og et gjennomsnittstall for hvor mange mynter
som ble produsert før stemplene måtte skiftes
ut, så fant jeg ut at det eksisterer ca.1200 vari-
anter med forskjellige kombinasjoner! Jeg tok
mål av meg til å skaffe meg en komplett sam-
ling! Var på nettet, kartla mynter, deltok på
auksjoner, sjekket bilder og stempelmerker.
Det ble mer og mer tidkrevende ettersom
oppgavene ble vanskeligere. Myntene har jo
også to forskjellige sider. Prisene steg betyde-
lig for de mer sjeldne utgavene. Det ble
mange sene kveldstimer, men jeg har fortsatt
som ambisjon å gi ut en oversikt over de ulike
varianter av parykkskillinger som finnes.
Myntproduksjon var en arbeidskrevende pro-
sess. Det kunne gå på stumpene løs av stemp­
ler og stempelskjærere. Det måtte gå fort og
det var et stort arbeidspress. Myntene ble
produsert ved hjelp av en svingpresse. Tre,
fire personer skrudde til de ble lange i armene.
Når mynten var presset måtte de skru tilbake,
ta ut mynten og lage en ny. Dette var hånd-
arbeid, alt gikk for hånd. Derfor er parykkene
håndverk og kunstverk. Stemplene ble slitt
ulikt. Dette gir mange varianter.
Skillingsmyntene var de første som havnet på
kistebunnen fordi sølvinnholdet var så bra.
Sølvinnholdet fra Kongsberg var på omtrent
60 prosent. Mange ble også laget om til
knapper i festdrakter. De ble formet runde og
påsatt festehemper. Det var gildt å ha parykk-
skillingene som sølvknapper. Jeg har dess-
verre sett at noen i ettertid har ødelagt
«knappene» og banket de flate for de «ville ha
mynten tilbake,» men det blir jo aldri en
fullverdig mynt igjen, så jeg synes knappene
er mer verdifulle som kulturminner som det
er dumt å ødelegge, sier Bertelsen.
Alle er lagd for hånd!
Få er like! Kongens nese
varierer! Parykken
varierer! Stempelmerkene
er ulike. Bernt Johannes
Bertelsen har gjennom
flere tiår bygget opp en
unik samling av
parykkskillinger.
Kong Frederik d. 4. Det Nationalhistoriske Museum Frederiksborg
Slot.
Samler Bernt Johannes Bertelsen
Parykkskillingenes
hårete historie
30 MYNT & HISTORIE | NR. 2 - 2015
UNIK SAMLING | PARYKKSKILLINGENE