Under krigen ble frimerkene også smuglet inn i det okkuperte Norge og solgt til inntekt for motstandsbevegelsen. Etter frigjøringen av Finnmark ble den såkalte London-serien supplert med ytterligere to frimerker. Den komplette serien på åtte frimerker ble første gang lagt ut for salg i det frigjorte Finnmark 30. april 1945.
MOTIVER FRA MOTSTANDSKAMPEN
Det første merket i serien viser det norske torpedojagerskipet Sleipner. Skipet ble sjøsatt fra verftet i Horten 7. mai 1936. Det var på 597 tonn og skipet hadde en besetning på 75 mann. «Sleipner», med Ernst Ullring som skipssjef, gjorde seg bemerket i kamp i Romsdalsfjorden i aprildagene i 1940. Det krysset siden Nordsjøen og ankom Lerwick på Shetland 26. april 1940. I løpet av krigen eskorterte «Sleipner» 156 konvoier langs Storbritannias østkyst. Det neste merket viser en konvoi under månens skinn. Nettene var ofte verst om bord, med ubåter lurende i natten. Merket er også en hyllest til alle krigsseilerne som seilte i handelsflåten under krigen, og som var avgjørende for krigens utfall. Den norske piloten Johannes Finn Seglem Greiner er foreviget foran flyet sitt i «Little Norway» i Canada, der de norske flygerne fikk sin opplæring før tjeneste i det norske flyvåpenet eller RAF (Royal Air Force). Teksten «Vi vil vinne» ble under krigen malt på Ringeriksveien i Portebakken i Nes i Hole kommune. Ordene ble malt av hjemmefrontsmannen Frans Aubert, som senere ble skutt av tyskerne på Akershus. Fotografiet ble smuglet ut av landet og gjengitt av en rekke aviser i den frie verden som et eksempel på norsk motstandskamp. Det nest siste merket i serien viser et motiv fra den norske brigade under en vinterøvelse i Skottland i 1942. Merket med den høyeste valøren «60 øre» viser Kong Haakon, som var et solid samlingsmerke for den norske motstandskampen. Motivet viser kongen i admiraluniform.
Krig på pennen Det er kunstneren og journalisten Johan Bull som har tegnet alle frimerkene i «London-serien».
Johan Bull var en allsidig kunstner og journalist som oppholdt seg i mange år i USA hvor han livnærte seg som skribent, journalist, illustratør og satiriker, foruten som designer og formgiver. Han arbeidet blant annet for The New Yorker, Life, Colliers og The New York Times. Han ble berømt for sine portretter og vitsetegninger. Under 2. verdenskrig var han tilknyttet Regjeringens informasjonskontor i London. Et utvalg av Bulls artikler med illustrasjoner, «Krig på pennen» ble utgitt etter hans død i 1947.
