E pluribus unum «Av mange en»
Det latinske sitatet befinner seg på Amerikas Forente Staters segl. Det var Pierre Eugene du Simitiere som i 1776 foreslo dette mottoet på seglet. Han 
hadde plukket det opp fra «The Gentlemans Magazine.» Utsagnet skal stamme fra den greske filosofen Heraklit via den romerske forfatteren Vergil. Men av alle ting dreier seg om en pestooppskrift! Hva de amerikanske lovgiverne må ha tenkt om de hadde visst at de egentlig hadde bestemt seg for en gresk pesto-oppskrift i det amerikanske seglet forteller historien intet. Imidlertid er det kanskje ikke så galt. Pesto er jo en flott miks av ulike fargesterke urter. Det er jo et godt bilde på den fine miksen av ulike nasjonaliteter, raser og mennesker som til slutt utgjør USA!? Den første mynten med dette mottoet ble preget i 1795. Mottoet forsvant fra myntene fra 1834- 1866 før det igjen dukket opp på mynt. I 1873 ble det innført ved lov at alle myntene måtte ha dette mottoet preget på myntene. En tradisjon som har holdt seg helt fram til i dag.
In God we trust- mottoet som skapte bølger i USA
Mottoet «In God we trust», eller «Vi stoler på Gud» på norsk, skal første gang ha blitt brukt i sangen «The Star-Sprangled Banner fra 1812. Da het det «In God is our trust.» Det var den lokale presten M.R. Watkinson som foreslo dette som USAs nye motto i et brev fra 1861, som også foreslo å synliggjøre «den allmektige Gud i en eller annen form på våre mynter,» med det formål «å frelse oss fra hedenskapen.» Deler av formålet bak forslaget var også å erklære at Gud stod på Unionens side. Det var den amerikanske finansminister Chase som omskrevt mottoet til å bli «In God we trust.»
I 1864 ble den første mynten preget med dette mottoet, allerede før dollaren ble innført. Theodor Roosevelt mente senere at det var feil å sette et religiøst motto på mynter som ble brukt for å betale i salooner, til gambling og bordeller i det ville vesten. Konspirasjonsteoretikere vil kanskje hevde at det var derfor stemplene sprakk da myntverket for første gang skulle prege nye myntene uten denne påskriften. De mer jordnære vil hevde at det var fordi billedhuggeren Saint Gaudens hadde laget relieffene av den nye frihetsgudinnen for høye. Avgjørelsen om å fjerne dette mottoet skapte uansett ramaskrik som tvang den amerikanske kongressen til å gjeninnføre det etter bare to år. I 1956 ble det vedtatt en ny lov som fastslo at mottoet skulle være med på alle USAs penger. Tolkningen av lovpåbudet må sees i sammenheng med den kalde krigen, der USA ønsket å markere seg som en kristen stat til forskjell fra det sekulære kommunistiske Russland. I dag er retorikken motsatt. Russland ønsker å markere seg som et land med russiskortodokse grunnverdier til forskjell fra det sekulære vesten. «In God we trust. All others pay cash!» står det ofte muntert på lapper ved kassen i butikk- og restaurantlokaler.
Frihetsgudinnen eller Lady Liberty-verdens mest kjente gudinne
Allerede i Coin Act fra 1792, eller «Loven om penger» på norsk, ble det vedtatt at Liberty skulle preges på alle USAs mynter. Av og til med oppsatt hår. Av og til med flagrende hår, altså «flowing hair». Opprinnelsen til Liberty som frihetsgudinne er å finne i den romerske «Libertas» som var navnet på frihetens gudinne i romersk mytologi. Ordet libertas betyr «frihet» på latin. Frihetsstatuen ved innseilingen til Manhattan i New York i USA representerer en moderne versjon av frihetens beskytterinne og personifikasjon av Libertas. Statuen var en gave fra Frankrike til USA ved 100 års jubileet i 1886.
De 15 delstaters unike stjerner
Dollaren «Flowing Hair» er forsynt med 15 stjerner, en for hver delstat som til da hadde underskrevet på avhengighetserklæringen. For den observante numismatiker vil man innvende at dagens dollar kun har 13 stjerner. Det skyldes at man senere gikk tilbake til de opprinnelige 13 koloniene eller statene som aller først sluttet seg til uavhengighetserklæringen.
Indianerhøvdingen
Den stolte indianerhøvdingen som første gang ble preget på 2,5-dollaren i gull fra 1908 var et resultat av president Theodore Roosevelts sterke personlige engasjement i fornyelsen av amerikanske mynter. Før dette hadde denne mynten vært uforandret i 70 år. Den nye kvartdollaren med det fjærprydede hodet av en indianerhøvding hadde ikke bare et oppsiktsvekkende motiv, men også de nedsenkede detaljene i relieffet representerte noe helt nytt i amerikansk mynttradisjon. Ideen om et nedsenket design inspirert av egyptiske relieffer kom fra presidentens nære venn, den kunstinteresserte William Sturgis Bigelow. Han fikk ansvaret for å fremskaffe modeller for kvart- og halvdollaren. Den fremstående Boston-skulptøren Bela Lyon Pratt fikk oppdraget med å utforme modellene. Noen mente at et slikt nedsenket relieff kunne være farlige smittebærere fordi mye skitt ville samle seg i relieffet. Heldigvis ble protestene ignorert. I dag mener mange at kvartdollaren med indianerhode i nedsenket relieff er blant USAs mest interessante mynter fra gullstandardepoken.
Ørnen - det legendariske amerikanske myntsymbolet
Eagle referer seg ikke bare til den mektige ørnen som har blitt et av ikonene på amerikanske mynter. Ørnen har også blitt navnet på mynten selv! Slik finner vi for eksempel eagle som 10 dollar. Double eagle som 20 dollar og quarter eagle som 5 dollar. En double eagle i gull ble preget i 1849 da man hadde gjort det rike gullfunnet i California. Som en kuriositet for gullfunnets store betydning helt fram til våre dager, ut over det å skape grunnlaget for å produsere verdifulle gullmynter, så har du kanskje tenkt over hvorfor fotballlaget i San Fransisco bærer navnet 49, Fourty Niners? Jo, det er gullguttene sine det!
