Dersom du leser denne posten, er kanskje den enkleste måten å benytte seg av Samlerhusets 50 for 50-tilbud. Her betaler du femti kroner pluss porto for å få femtilappen usirkulert og i en lomme på en albumside.
Derfor bør du sikre deg en i usirkulert kvalitet
I forrige utskifting, da hundrelappen og tohundrelappen ble byttet ut, hadde Samlerhuset et liknende tilbud om hundrelappen. I en artikkel argumenterte vi for at man ikke får usirkulerte sedler fra minibanken. Med femtilappen er det enda viktiggre; den finnes ikke i minibanker. Dermed kan man ikke sikre seg en seddel i høy kvalitet fra en minibank.
Det å gå til butikken er heller ikke spesielt hensiktsmessig. Femtilappen er beryktet for sin korte levetid. For 17 år siden skrev VG en sak om at femtilappen fikk røff behandling, og at den hadde knapt et halvt års levetid. I 2014 var trenden den samme, om enn den hadde drastisk økt levetid. Likevel er det helt klart, femtilappen får mest juling. Innen femtilappen har vært lenge i bruk, kan den ha fått mye juling.
Uansett er sedler i banker eller butikker ikke usirkulerte. Å sikre seg femtilappen usirkulert er betydelig enklere gjennom forhandlere enn på egen hånd.
Historien om femtilappen
Det er mye interessant å si om femtilappen. Den var selvfølgelig med på den første kroneserien som ble trykket fra 1877, men den er egentlig enda eldre. For allerede i 1839 kom den første 50 speciedaler-seddelen. Også den var grønn.
Femtilappen var altså med siden førsteutgaven. Da var det Oscar II som var på den og alle andre sedler. Andreutgaven hadde stortingspresident Christie. Tredjeutgaven, gitt ut etter andre verdenskrig, var enkel og uten personer på. Deretter var det to ganger Bjørnstjerne Bjørnsson.
Sjetteutgaven var imid
lertid svært spesiell. Femtilappen med Åsmund Olavsson Vinje hadde tre historiske trekk ved seg. For det første var femtilappen nå den minste seddelen. Blåfemmeren forsvant i 1963 og blåtieren – begge med Nansen i siste utgave – forsvant i 1983. For det andre var denne del i sjette utgave, så dermed var det ikke noe våpenskjold på lappen. Dette provoserte mange. For det tredje var dette det første betalingsmiddelet med nynorsk tekst. Og dette provoserte flere. Faktisk så mange at det var overstrekningsaksjoner der folk strøk ut «Noregs» og skrev «Norges». Språk provoserte så visst i 1984.
Femtilappen ble igjen erstattet med en med bokmålstekst igjen i 1997, der Peder Christian Asbjørnsen er motivet. Og nå er det altså et fyrtårn. Og nå står det for første gang både på bokmål og nynorsk på seddelen.
Den nye femtilappens design
Som alle andre nye sedler, er femtilappen blitt til som en kombinasjon av forslagene til Snøhetta og The Metric System/Terje Tønnessen. Originalt så forsidene og baksidene litt annerledes ut:
|
Tidligere versjon |
Den ferdige designen |
 |
 |
|
Metric System/Terje Tønnessen |
|
 |
 |
|
Snøhetta |
|
Hva skjedde så med Snøhettas forside og Metric Systems bakside? Vel, de passerte ikke nåløyet.
|
Snøhetta |
Metric Systems/Terje Tønnessen |
 |
 |
Snøhettas bilde fra en brygge har definitivt en original vri, men det spørs om bildet hadde overlevd. The Metric Systems bilde fra en fjord er interessant, men skiller seg vel noe fra det typiske havmotivet.
Den nye femtilappen har nå vært gjennom en lang prosedyre. Den har forandret seg mye. Med inflasjonen etter at vi forlot gullstandarden, har den blitt stadig mindre verd. Det er nå den minste og mest utsatte seddelen. Likevel finnes den fortsatt, grønn og fin og full av historie.
