Gullmynter i Frankrike har hatt en kaotisk historie, men det ble skikk på dem da Ludvig XIII lanserte det som ble kjent som Louis d'Or, eller gull-ludvig. Myntene varierte i verdi til det ble orden på økonomien i 1726. Da revolusjonen kom til Frankrike, ble gullmyntene kuttet ut etter 1793. Napoleon gjeninnførte dem i 1802, og fram til 1813 ble de preget i stort monn. Alle bar ansiktet til den ubestridte lederen av Frankrike.
Vil du lese mer om Napoleons gullmynter? Les bloggen vår her!
Gullmyntene er et klart symbol på et moderne Frankrike, som representerte frihet, likhet og brorskap. Disse ideene ble spredt til Europa, som gikk inn i den moderne tiden der undersåtter ble til borgere og plikter ble veid opp med langt flere rettigheter.
Tre typer Napoleon selges
Napoleon hadde en lang overgang på myntene sine. Han begynte som medborgeren Bonaparte, førstekonsul i Republikken Frankrike, og endte som keiser Napoleon av keiserriket Frankrike. En fornuftig inndeling er å dele dem inn i tre: Førstekonsulen, republikk-keiseren og keiseren.
Den første typen ble utgitt 1802 til 1804. Her er Napoleon omtalt ved etternavnet Bonaparte. Tittelen er førstekonsul og nasjonen er Republikken Frankrike. Her er også det nye republikanske året preget på mynten. Under revolusjonen ble en ny kalender lansert. Når det for eksempel står AN12 betyr det 1804 (det første året begynte 22. september 1792).
Den andre typen ble utgitt 1804-1806. Her hadde Napoleon blitt keiser. I de to første årene fortsatte den republikanske kalenderen, men i 1806 ble den droppet. Napoleon er keiser, men har fortsatt ikke apet etter de romerske keiserne og tatt på seg laurbærkrans.
Den tredje typen, utgitt 1807-1813, er når Napoleon er ubestridt keiser. Nå er laubærerkransen på, og etter to år er også Frankrike omgjort fra republikk til keiserdømme. Dette er tiden da Napoleon virker uovervinnelig. Det tysk-romerske riket er oppløst, Storbritannia og Østerrike er slått igjen og Spania virker erobret. Fram til 1812 ser alt bra ut for ham.
