Harald V overtok et Norge som hadde stått sammen under andre verdenskrig, under en hard oppbyggingsfase og under oljekrise og inflasjon. I 1991 tok han over som konge av et Norge som gikk bedre enn noensinne, og som hadde både god råd og gode framtidsutsikter.
Men det skal sterke skuldre til for å bære gode dager. I Europa ble Sovjetunionens og jernteppets sammenbrudd også starten på en styrket nasjonalisme, på fremmedfrykt og på manglende tilhørighet. Sterke ledere begynte å dukke opp så fort man var ferdig med å prøve ut demokrati.
Slik ble det ikke i Norge. Da nordmenn var skeptiske til en alenemor som Norges fremtidige dronning, var Harald klar, men aldri bebreidende. Kongefamilien ble under hans styre i stedet de svakes beskytter og de fattiges venn. Gjennom taler, handlinger, bidrag og væremåte viste han hvor han sto. Han var den kloke og moderne faren, eller bestefaren, som ledet oss inn i en moderne veden med gode verdier. Det er et tankekors at nittenhundretallet har sett monarkier forsvinne i hele Europa, og at det nå knaker i enkelte land, men likevel er kongefamilien i Norge kanskje mer populær enn noen sinne. Det er ikke i liten grad takket være Harald V.
Over halvparten av medaljene er revet vekk! Sikre deg en gratismedalje nå mens de fortsatt er tilgjengelige!
