Amerikanske mynter del to

Detaljer: Kategori: Aktuelt; Publisert 20. oktober 2021; Utskrift

Her har du en oversikt over amerikanske sølvmynter fra 1794 til sølvdollarens avskaffelse i 1979. Dette er en oversikt over vanlige sirkulasjonsmynter, ikke minnemynter. Dette er del to (lenke til del en under), så vi ser nå bare på sølvmyntene.

Myntene vi ser på her er sølvmyntene fra $1 til $ 0,5. Lavere valører vil ikke bli inkludert på denne ovesikten.

(Bilder fra National Numismatic Collection, National Museum of American History via Wikipedia. Bildet over er en $10 Turban Head advers og en $1 Peace revers)

Innhold

Sølv

Mens gullmynter ofte ble brukt av banker, rike mennesker eller i spesielle sammenhenger, er sølvmynter mer "folkets mynter". Sølvmynter hadde en spesiell rolle allerede før USA ble til, fordi ettersom myntenes verdi var avhengig av sølvinnholdet, og ettersom folk flest ikke hadde mulighet til nøyaktig å måle hvor mye sølv det var i myntene, var de fleste sølvmyntene verd det ryktet de hadde for å være pålitelige. Og her var det særlig to sølvmynter som skilte seg ut, den nederlandske løvedaleren og den spanske 8 reales. Det ble den lettere tilgjengelige 8 reales som ble mest brukt. Denne mynten er også knyttet til sjørøverhistorier, spesielt takket være Boken "Skatteøya"/"Skatten på sjørøverøya" av Robert Louis Stevenson. Uttrykk som "Pieces of eight" viste til en åtte-reales og startet ryktet at sjørøverne delte opp myntene i åtte deler. Selv om dette ikke er bevist, og uansett var unødvendig da de ofte fant 1-reales, er det en god fortelling.

Vi kommer her til å konsentrere oss om dollar og 50 cent. Det finnes ingen numismatisk fornuftig forklaring på dette, men det er et valg basert på hva vi velger å fokusere på.

Hopp til 50 cent

1 Dollar i sølv

Navnet "dollar" og "daler" har samme opprinnelse, "Joachimsthaler", som var opprinnelig var et kallenavn på noen sølvmynter fra sølvgruvene i byen Joachimsthal i dagens Tsjekkia. Disse sølvmyntene forandret europeisk pengeøkonomi, og navnet "joachimsthaler" og kortformen "thaler" ble mer verd enn den offisielle betegnelsen, "guldengoschen". De nederlandske sølvmyntene som ble brukt i USA het for eksempel Leuwendaalder, eller løvedaler, og allerede på Shakespeares tid ble ordet "dollar" brukt om penger. Du kan lese mer her. Interessant nok ble forsinkelsen med de første dollarene (se Flowing Hair) store nok til at Sierra Leone rakk å utgi sølvdollar før USA gjorde det.

Akkurat som med gullmyntene, ble dollarmyntene smeltet om og/eller sendt til Kina, der man fikk bedre betalt for sølvet. Dette førte til at man kuttet ut sølvmynter mellom 1804 og 1836, med unntak av en litt spesiell variant fra 1834 som ble tilbakedatert. Sølvdollar fortsatte dermed først gradvis, og så i stadig større grad. De var mest populære vest i USA, mens man i øst gikk over til sedler i større grad. Under første verdenskrig ble sølv en mangelvare, og det ble en stopp. i 1921 kom sølvmyntene tilbake, og fortsatte til 1935, da USA forlot gullstandarden en gang for alle.

Flowing Hair (1794-1795)

Diameter: 39-40 mm
Vekt: 26,96 gram
Finhet: 90 % sølv, 10 % kobber
Myntverk: Philadelphia
Gravør: Robert Scot
Designer:Robert Scot

Bakgrunn: USA regner seg som selvstendig siden 1776, men det var først i 1783 at den blodige og langvarige krigen, med stor inkompetanse fra begge sider, ble over. Fra 1783 til 1792 ble det brukt mest tid på å bygge opp landet, og både spanske mynter og mynter fra de enkelte statene ble brukt. Nettopp dette med at de enkelte statene preget egne mynter var et vesentlig poeng. USA var en føderalstat, og mange stater, spesielt Rhode Island, var opptatt av mye eget styre. Skulle man egentlig ha føderale mynter, eller burde hver enkelt stat ha ansvar for egne mynter?

Først i 1792 ble man enige om at man skulle ha en felles valuta, mye takket være at George Washington la sin vekt bak forslaget, og den mannens betydning kan vanskelig overdrives. Myntverket skulle lige i Philadelphia. Problemet lå i at de to viktigste posisjonene i Myntverket kunne bare bekles av mennesker som kunne kjøpe statsobligasjoner for $10 000, en enorm sum i den tiden, spesielt siden årslønnen for begge var $1500. Jefferson lyktes i å halvere kravet til $5000 året etter, men det betydde at de ti 1793 bare ble preget bronsemynter, 1 og 0,5 cent. Først i 1794 kunne den første dollarmynten preges.

Utseende: Kvinnen på adversen ser til opp og til høyre med sitt berømte flagrende (flowing) hår. Over kvinnens hode står det LIBERTY, og hun er omringet av 15 sekstakkede stjerner, en for hver stat. Reversen viser en slank ørn omringet av en laurbærkrans. Rundt kransen står UNITED STATES OF AMERICA i omskrift. Verdien sto som randskrift HUNDRED CENTS ONE DOLLAR OR UNIT

Varianter: Mynten ble preget i litt over ett år, og det er ikke mange varianter. Likevel er det variasjoner på spesielt revresen, der den i 1795 har mer samlede laurbærblader i den første, og ørnen er også noe mer kompakt. Dette skyldtes at man i 1795 fikk en bedre myntpresse som kunne gjøre ting i bedre detalj.

Draped Bust (1795-1804)

Diameter: 39-40 mm
Vekt: 26,96 gram
Finhet: 89,2% sølv, 10,8 % kobber
Myntverk: Philadelphia
Gravør: Robert Scot
Designer:Ukjent (sannsynligvis Gilbert Stuart, John Eckstein gjorde det om til gipsmodeller). Revers Robert Scot.

Bakgrunn: Da man fikk oppdatert pregemaskiner, ble det mulig å prege mer avanserte mynter. I tillegg fikk man i 1795 en ny direktør for Myntverket. Rittenhouse ble erstattet av DeSaussure, som ønsket å forandre på utseende på alle sølvmyntene, som han var lite begeistret for. Den tradisjonelle fortellingen er at han fikk ansatt, muligens etter forslag fra George Washington selv, kunstneren Gilbert Stuart. Stuart laget det nye motivet ved å bruke sosietetskvinnen og en personlig venn av Thomas Jefferson, Ann Willing Bingham, som modell. Resultatet ble en langt mer kvinnelig variant av frihetsgudinnen enn den mer ungdommelige Flowing Hair-varianten. Portrettet ser også rett til høyre, og ikke oppover.

Mynten ble tatt ut av sirkulasjon i 1804, da det viste seg at svært mange av dem ble solgt til utlandet og/eller smeltet ned. Sølvdollar forble ute av vanlig sirkulasjon fram itl 1840.

Utseende: En kvinne med flagrende hår ser til høyre. Håret er delvis festet av et hårbånd, men bare sløyfen er synlig. Ordet Liberty står over og litt til høyre for kvinnen. Hun er omringet av 13 sekstakkede stjerner i de fleste variantene (se varianter). I 1798 kom skillet mellom den slanke ørnen fra Flowing Hair til en stor herladisk ørn inspirert av USAs rikssegl.

Varianter: I 1795-96 var det 15 stjerner i omskriften på adversen, i 1797 var det 16. Fra 1798 av var det 13 stjerner. I 1798 fantes både den slanke ørnen og den heraldiske ørnen, fra 1799 og utover var det bare den heraldiske ørnen.

Det er en svært etterspurt variant som er 1804-dollaren. Selv om det ble preget enkelte sølvdollar i 1804, ble det ikke preget noen med årstallet 1804. Da det ble bestemt i 1834 at man skulle gi et komplett sett av amerikanske dollar i usirkulert kvalitet, ble mynter preget opp med årstallet 1804, i den tro at de skulle se ut som om de kom fra da. Samtlige av de svært få sølvmyntene preget med året 1804 på er preget i 1834, og er svært ettertraktet.

Gobrecht-dollar (1836-1839)

Diameter: 38,1 mm
Vekt: 26,96 gram (1836-37), 26,73 gram (1838-39)
Finhet: 90 % sølv, 10 % kobber
Myntverk: Philadelphia
Gravør: Christian Gobrecht
Designer:Christian Gobrecht (etter tegninger av Thomas Sully på adversen og Titian Peale på reversen)

Bakgrunn: (se også Seated Liberty) Allerede på 1820-tallet argumenterte daværende direktør for Myntverket i USA, Samuel Moore, for at det var på tide å gjeninnføre dollarmynten. Dollar var utvilsomt hovedvaløren og hovedmynten i USA, og fraværet av den var noe mange mente var uheldig. Det var imidlertid først under ny direktør Robert Pattinson at det ble noe av, med president Andrew Jacksons velsignelse. Kunstnerne Thomas Sully og Titian Peale laget hver sin side. Sullys framstilling av Liberty, nå som sittende med løstsittende klær framstår som sterkt inspirert av hellensk gresk kunst. Ørnen til Peale var i flukt, framover og oppover, med et klart symbol. Gobrecht oversatte det hele til mynt og la til egne ideer.

I 1837 ble sølvverdien korrigert på mynter, slik at vekten gikk ned fra 416 grains (=hvetekorn, en eldgammel vektenhet) til 412,5, og dermed ble myntene fra 1838 av noe lettere.

Utseende: Adversen viser frihetsudinnen sittende, og hun ser over høyre skulder. Hun er ikledd en løst sittende romersk drak. I sin venstre hånd holder hun en stokk med en frygisk lue over, et symbol på frihet fra Romerriket. Høyre hånd hviler over skjoldet fra USAs rikssegl med tretten striper i rødt og hvitt med et blått felt over(tinktur, altså symbolisert med vertikale striper for rødt og horisontale for blått). Over skjoldet er et bånd med "Liberty". Gudinnen sitter på en sten, der bare bunnen er synlig. Hun er omringet av 13 stjerner. På reversen ser vi en ørn i rett flukt med UNITED STATES OF AMERICA og ONE DOLLAR i omskriften.. Akkurat 1836-varianten er litt annerledes, se "Varianter" under.

Varianter: Grunnen til at dollaren har fått navnet Gobrecht-dollaren, skyldes i hovedsak at den første 1836-varianten hadde navnet hans, "C. GOBRECHT F." (F for "fecit", eller "lagde den" på latin) skrevet inn under frihetsgudinnen. Det ble preget 1000 av dem før publikums kraftige kritikk av denne selvhevdelsen (Gobrecht selv hadde ikke forslått det, han fikk ordre fra Robert Pattinson). Disse myntene er sjeldne, spesielt i god stand. Da Gobrecht ble kritisert, foreslo Patterson i stedet at Gobrecht skulle begrense navnet det til bare etternavnet, Gobrecht, og i liten skrift på basen av stenformasjonen frihetsgudinnen sitter på. Den manglet også stjerner på adversen, og hadde i stedet 13 store stjerner, som symboliserte statene som brøt fri fra Storbritannia og erklærte USA selvstendig, og 13 små, de påfølgende 13 som hadde blitt med i unionen, forutsatt at Michigan ble akseptert. Dersom man snudde mynten vertikalt, var ørnen også i diagonal flukt "onwards and upwards", som Titian Peale hadde omtalt det.

Det at mynten måtte snus vertikalt, slik at motivet på reversen var "opp-ned", ble sett på som en "medaljepregning". I 1837 ble mynter preget, fortsatt med året 1836, med myntpregning, altså slik at man snudde den horisontalt. Da ble også ørnen i horisontal flukt, og ikke i diagonal flukt oppover. 1838 av ble myntene som beksrevet i "Utseende".

Fra 1858 av ble numismatikk en stor hobby for amerikanere, og nypregninger av Gobrecht-dollaren ble skapt på myntverket for samlere. Disse kan identifiseres uten større vanskeligheter av numismatikere. Nypregningene var likevel så sjeldne at disse også er svært ettertraktede.

Seated Liberty (1840-1873)

Diameter: 38,1 mm
Vekt: 26,73 gram
Finhet: 90 % sølv, 10 % kobber
Myntverk: Philadelphia, New Orleans (O), San Francisco (S), Carson City (CC)
Gravør: Christian Gobrecht
Designer: Christian Gobrecht

Bakgrunn: (se også Gobrecht dollar) I 1835 var behovet for "harde penger" stort. Ekspansjonen vestover hadde ført til at banker med lite tiltro preget egne sedler uten å ha sølvlageret til å kunne støtte opp om dem. Det var store økonomiske problemer, og mange ønsket derfor at penger med egenverdi, altså penger med edelt metall, skulle preges opp i store mengder igjen. Den nye direktøren for Myntverket, Robert Pattinson, satte også pris på den britiske Britannia-figuren, som satt med et skjold formet som Union Jack. Han lot kunstneren Thomas Sully tegne en amerikansk variant med mye av den samme påkledningen som Britannia. Britannia var en romerske personifiseringen av den britiske øya, og dukket opp allerede på mynt under keiser Hadrian (117-138 e.Kr.). Hun hadde derfor en naturlig klassisk romersk påkledning.

Gobrecht-dollaren ble videreført, men med en markant anneredes revers. Ørnen i flukt ble erstattet av en heraldisk ørn.

En interessant sak med Seated Liberty, var at i mesteparten av sin tid var den en av to dollarmynter, der den andre var i gull.

Utseende: Frihetsgudinnen sitter med høyre hånd hvilende på USAs rikssegl-skjold, som er fargelagt med tinktur slik at den har vertikale striper (rødt) på annenhver av stripene og horisontale (blått) på feltet over. Over skjoldet går et bånd med teksten LIBERTY. Venstre hånd holder i en stokk og en frihetslue. I bunnen ser man basen på det hun sitter på. Hun er omringet av 13 sekstakkede stjerner. Årstallet står nederst. Reversen er en heraldisk ørn, det vil si at den sprer vingene og har et skjold på brystpartiet. Skjoldet er identisk med skjoldet som frihetsgudinnen holder i. Ørnen holder også i olivengrener (fred) i høyre klo og tre piler (krig) i venstre. Ørnen er framstilt skrått til høyre, som om den er i ferd med å ta av. Omskriften er UNITED STATES OF AMERICA over og rundt ørnen, mens ONE DOL. står under.

Varianter: Fra 1866 av ble slagordet "In God We Trust" på et bånd lagt til, og det forble der til mynten ble erstattet i 1873.

Trade Dollar (1873-1876 (-1885))

Diameter: 38,1 mm
Vekt: 27,2 gram
Finhet: 90 % sølv, 10 % kobber
Myntverk: Philadelphia, San Francisco (S), Carson City (CC)
Gravør: William Barber
Designer:William Barber

Bakgrunn: USA hadde tidlig valgt et system kjent som bimetallisme, det vil si at sølv og gull var knyttet til hverandre i et visst forhold, for USAs del stort sett 15:1. Det betydde at 1 gram gull var verd 15 gram sølv, eller at en mynt på 10 gram gull var verd 15 ganger med enn en mynt på 10 gram sølv. Etter først gullrush og så sølvrush som påvirket prisene, var det klart at dette systemet var upålitelig. Da Frankrike, den store forkjemperen for bimetallisme, ble beseiret av Tyskland i den tyskfranske krigen i 1870-71, gikk stadig flere land bort fra bimetallisme og over til gullstandarden, der gullet var frigjort fra sølvverdien. I 1873 fulgte USA i dette sporet.

USA hadde uansett nok egne problemer. Fram til sølvrushene kom, hadde gullrushet skapt lavere gullpriser. Dermed var sølv verd mer enn en femtendedel av gull, og mange beholdt sølvmyntene sine eller smeltet dem om ettersom sølvvekten var større enn valøren tilsa. På 1860-tallet dukket det opp mer sølv, og da ble plutselig sølvmyntene mer verd enn sølvverdien tilsa. Loven tilsa at både sølvgruvearbeidere og andre kunne smelte sølvet sitt om til mynter, så selv de som hadde spekulert, kunne nå få sølvet sitt omdannet til mynter uten å ha tapt.

Dette kaoset ble løst med myntloven av 1873. Men det var et nytt problem. Sølv var svært ettertraktet i Kina, men kineserne mente av amerikanske sølvmynter var for lette sammenliknet med de meksikanske. Imidlertid var kineserne skeptiske tli nye motiver, og da Mexico fikk en keiser, Maximilian, ble hans hode preget på myntene. Dette ble lite populært blant kineserne, og dette ga USA en mulighet til å lansere en handelsmynt beregnet på handel i Sørøst-Asia. Denne ideen hadde eksistert en stund, og i 1873 ble den noe av. For å adressere vekten gikk mynten opp fra 412,5 gram til 420 gram, og dermed var det den dollarmynten med høyest sølvinnhold av alle amerikanske mynter.

Dessverre ble det ikke en større seier. De meksikanske myntene veide mindre, men de hadde høyere sølvinnhold, og dermed var de foretrukket av kinesere fremfor amerikanske mynter. I tillegg var trade dollar aldri ment å brukes i USA, men et kompromiss gjorde at de kunne brukes for opptil 5 dollar. Dette betydde at flere mynter ble sirkulert i USA med høyere sølvinnhold - og flere ble fjernet fra markedet og spart eller nedsmeltet for sølvverdien.

Utseende: Frihetsgudinnen sitter på en høyball og ser til høyre, altså østover (underforstått mot Kina). Hun strekker ut en olivengren. Bak henne er det sammenbundet hvete. På steinplaten under høyballen står det IN GOD WE TRUST. Reversen viser en ørn som holder i tre piler i høyre hånd og olivengrener i venstre. Dette er et symbol på Senatets rett til å erklære krig og fred, men feilen fra Robert Scot på slutten av 1700-tallet, med å velge krig i høyre (den dominante) klo, ble gjentatt. En naturlig forklaring på det er at ørnen framstår som en speilvendt variant av ørnen fra Seated Liberty, om enn uten USAs rikssegl. Omskriften er UNITED STATES OF AMERICA TRADE DOLLAR, med teksten 420 GRAINS. 900 FINE under ørnen. Over ørnen ser vi "E PLURIBUS UNUM".

Varianter: Ingen, men fra 1878 av ble det bare preget mynter i proof.

Morgan Dollar (1878-1921)

Diameter: 38,1 mm
Vekt: 26,73 gram
Finhet: 90 % sølv, 10 % kobber
Myntverk: Philadelphia, Carson City (CC), Denver (D, 1921), New Orleans (O), San Fransisco (S)
Gravør: George T. Morgan
Designer: George T. Morgan

Bakgrunn: Det var svært lite behov for sølvmynter i USA i 1870-årene. Seated Liberty ble erklært ikke gyldig betalimgsmiddel, og svært få, om noen, savnet den. Mellom gullmynter og sedler var det nok betalingsmiddel, og staten hadde heller ingen behov for å prege mynter. Tross alt sto sølvverdien i nesten 90 % av dollarverdien, så det lønte seg å kjøpe sølv med sølvmynter. Det hele var vanskelig og problematisk. Det som var enda mer problematisk var imidlertid at sølvgruveeierne ønsket at mynter skulle fortsette å eksistere. Selv om vanlig folk ikke lenger kunne smelte om sølv til mynter, kunne store sølvgruver gjøre det, og det ble en stor gevinst for dem. Etter mye tautrekking lyktes det dem å få preget en ny dollarmynt. Den skulle komme ut i 1878.

Allerede før dette var bestemt, ville Myntverkets direktør Lindemann at sjefsgravør William Barber, sønnen Charles Barber og assisterende sjefsgravør George T. Morgan, sistnevnte britisk, skulle komme med forslag. Lindemann var lite begeistret for far og sønn Barber, og sannsynligvis ville Morgan vinne uansett. Oppgaven krevde at man skulle ha et portrett, og ikke en helfigur, av frihetsgudinnen. Morgan brukte skolelæreren Anna Willess Williams som modell, og fikk designet en frihetsgudinne med en rekke symboler. Det er foreslått at Morgan lot seg inspirere av en gresk-siciliansk mynt fra Syracusa.

Utseende: Frihetsgudinnen ser rett mot høyre. Hun har flagrende hår, men også på seg både et diadem med påskriften LIBERTY og en frygisk lue som er foldet på bakhodet. I håret mellom diademet og den frygiske lua ser vi blomster fra bomullsplanten, blader fra tobakksplanten og hvetekorn. Over frihetsgudinnen står det E PLURIBUS UNUM i omskriften, som ellers består av 13 sekstakkede stjerner, syv på venstre og seks på høyre side. Årtallet står under portrettet. Reversen viser en slank ørn med 7 halefjær. Ørnen holder en olivengren i høyre klo og tre piler i venstre. Ørnens hode er vendt mot venstre. Ørnen er omringet av en laurbærkrans og omskriften UNITED STATES OF AMERICA øverst og ONE DOLLAR nederst. De to omskriftene er skilt av en sekstakket stjerne på hver side. Morgan fikk initialen "M" på begge sider av mynten. Det er under halsen (altså der den går ned mot mynten) på frihetsgudinnen, og på båndet som binder sammen de to kvistene i laurbærkransen på venstre bue.

Varianter: I 1878 varierte antall halefjær fra 8 til 7 og i noen tilfeller flere. Ellers ingen utover årstall og pregested.

Peace Dollar (1921-1935)

Diameter: 38,1 mm
Vekt: 26,73 gram
Finhet: 90 % sølv, 10 % kobber
Myntverk: Philadelphia, Denver (D), San Francisco (S)
Gravør: George T. Morgan
Designer: Anthony di Francisci

Bakgrunn: Under første verdenskrig spredte Tyskland et rykte om at Storbritannia ikke hadde nok sølv til å kunne forsvare sedlene de ga ut, et rykte som ble enda mer utilgivelig ettersom det viste seg å stemme. For å unngå panikk, måtte Storbritannia sikre seg mye sølv. I USA var en annen utvikling på gang. Sølvgruveeierne hadde igjen lagt press på amerikanske politikere, og fikk inn en svært forvirrende lov som betydde at sølvmynter måtte smeltes om og selges enten som sølv eller preges om til mynter på en annen måte - OG at det måtte preges nye mynter for alle myntene som ble smeltet om. Da USA ble alliert med Storbritannia i 1917, hadde med andre ord ett land et stort underskudd og et annet et stort overskudd på sølv. Dette løste seg selv.

Da krigen "som skulle ende alle kriger" var over, var det et stort behov for fred, og dessuten en stor forpliktelse for å prege mynter igjen. Etter at myntverkets egne gravører hadde stått bak design av mynter helt til 1907, hadde eksterne kunstnere som Augustus Saint-Gaudens og Bela Lyon Pratt tatt over. I 1921 ble det holdt en konkurranse blant de beste kunstnerne, deriblant flere som hadde fått sitt motiv preget på mynt. Den svært lite sannsynlige vinneren ble Anthony di Francisci, som greide å få Liberty til å virke ung, slank og energisk igjen, med et klart brudd med tidligere mynter. Mynten hadde også en langt mer moderne skrifttype, i motsetning til den gotiske på Morgan-dollaren.

Utseende: Forsiden viser Frihetsgudinnen med en solkrone med 13 store takker. Man kan se antydningen av en frygisk lue på bakhodet, men den er ikke like markant som tidligere varianter. Ordet LIBERTY står over hodet på gudinnen, mens IN GOD WE TRVST (romerne hadde ikke bokstaven U) står ved halsen hennes. Under henne kan man skimte kunstnerens initialer, AF. Årstallet står nederst i omskriften. Det er ingen stjerner på verken adversen eller reversen. Reversen viser en ørn som står på toppen av en knaus med sammenfoldede vinger. Den har en olivengren, men ingen piler. I omskriften over ørnen står det på to linjer først UNITED STATES OF AMERICA og så E PLURIBUS UNUM. Ved halefjærne står ONE og på andre siden av ørnen DOLLAR.

Varianter: Ingen. Opprinnelig skulle et brukket sverd a ligget under ørnen på reversen, men dette ble droppet etter skarp kritikk fra pressen og folket på presseskrivet. Takket være iherdig jobbing fra Morgan, ble ingen mynter med brukket sverd preget.

NB

Eisenhower-mynten med sølv og senere mynter med sølvinnhold regnes som samlermynter, og er derfor ikke inkludert her.

Halv dollar

De første halvdollareene kom i serien Nova Constellatio, som var rene prøvemynter. Det var først med Flowing Hair-pregingen at vi fikk de første halvdollar-myntene. Halvdollar hadde imidlertid ikke spesielt høy prioritet. Det var langt større etterspørsel etter sølvdollar eller de mindre myntene, og dermed ble sølvet som oftest spart inn ved å kutte ned på halvdollarmyntene.

(Dette er 1-dollar-mynten - Halv dollar er lik i utseende)

Flowing Hair (1794-95)

Diameter: 32,5 mm
Vekt: 13,48 gram
Finhet: 89,2 % sølv
Myntverk: Philadelphia
Gravør: Robert Scot
Designer: Robert Scot

Bakgrunn: I 1792 ble det bestemt at man skulle a føderale mynter, og ikke overlate myntpreging til de enkelte delstatene. Først i 1794 ble de første myntene preget, deriblant Flowing Hair halvdollar.

Varianter: Myntene ble preget med 1794-verktøy til de måtte skiftes, og så 1795. Dette betyr at flere mynter preget i 1795 hadde årstallet 1794. Enkelte har tre løvblader under ørnen i stedet for to.

(Dette er 1-dollar-mynten - Halv dollar er lik i utseende)

Draped Bust (1796-1807)

Diameter: 32,5 mm
Vekt: 13,48 gram
Finhet: 89,2 % sølv
Myntverk: Philadelphia
Gravør: Robert Scot
Designer: Gilbert Stuart

Bakgrunn: "Ingenting var verre enn enn en kunnskapsløs tåpe på den ene siden og noe som minner om en kalkun på den andre". Dette var en vanlig kritikk av Flowing Hair. Da David Rittenhose sluttet som direktør for myntverket i Philadelphia, og DeSassure tok over, fikk krtikerne en alliert. Den unge jenta skulle erstattes med en klokere kvinne. Og knapt noen kunne passset bedre enn Ann Willing Bimgham, en sosietetskvinne som brevvekslet om avsansert politikk med Thomas Jefferson. Hvor vidt hun er motivet er ikke helt sikkert, men mange er overbevist. Det var uansett Gilbert Stuart som sto for mesterverket. Han er mest kjent for portrettet av George Washington som preger dollarsedlene til denne dag. Dessverre ble Stuart så misfornøyd med Scots gravering at han frasa seg ethvert kjennskap til myntdesignet. Reversen var lik Flowing Hair, men med en sky i stedet for en gren under klørne.

DeSassure varte ikke lenge, han gikk av etter eget ønske, og Elias Boudinot tok over. Det hadde lite å si for Draped Bust. Halvdollar ble nedprioritert, og fra 1796 til 1797 ble det preget svært få. Deretter ble de ikke preget i det hele tatt fram til 1801.

Utseende: Kvinnen på adversen ser rett frem til høyre. Hun har behold sitt relativt flagrende hår, men det er bundet opp av et pannebånd. Over kvinnens hode står det LIBERTY, og hun er omringet av 15 sekstakkede stjerner, en for hver stat. Reversen viser en slank ørn omringet av en laurbærkrans. Rundt kransen står UNITED STATES OF AMERICA i omskrift. Verdien sto som randskrift FIFTY CENTS OR HALF A DOLLAR. I den andre reversen er det en heraldisk ørn med piler og olivengren. Mellom vingene er det skyer i bue. Ørnen holder et banner med E PLURIBUS UNUM på.

Varianter: Myntene fra 1796 og 1797 ble preget med den "gamle" ørnen fra Flowing Hair, men men med skyer under klørne. Ørnen er også noe mindre slank. Adversen har både 15 og 16 stjerner for 1796, men man gikk tilbake til 15 i 1797.

Variant to består av den nye reversen. Forskjellen der er stort sett årstallet. Det finnes enkelte såkalt over inverted mynter, det vil si at de er preget slik at man har preget over et tall som ble invetert, i dette tilfellet en opp-ned 6-er. Alle myntene i variant to har 13 stjerner.

Capped Bust (1807-39)

NB: Også kalt Turban Head, må ikke forveksles med gullmynten med samme navn

Diameter: 30 mm
Vekt: 13,48 gram (Tekst på kant)/13,36 gram (rillet kant)
Finhet: 89,2 % Sølv (Tekst på kant) 90 % sølv (rillet kant)
Myntverk: Philadelphia
Gravør: William Kneass
Designer: John Reich

Bakgrunn: Halve dollar med enten Draped Bust eller Capped Bust har en spesiell plass i hjertet til samlere. De ble preget med skrupresse, og det ble brukt mange forskjellige verktøy. Dette gjør at de aller fleste har en helt egen personlighet.

Direktør for Myntverket Elias Boudinot gikk av i 1806, og ble er stattet av Robert Patterson. Patterson hadde mange meninger om design, og ønsket å erstatte Draped Bust med en langt vakrere mynt. Ikke bare det, han ville at den tyskamerikanske John Reich skulle gjøre jobben. Reich fikk ordnet en kvinne med den frygiske frihetsluen som nå så til venstre, ikke til høyre. Noen mente at lua så ut som en turban, et argument brukt mot den første eagle-mynten fra 1795. Det hadde lite å si for Draped Bust. Halvdollar ble nedprioritert, og fra 1796 til 1797 ble det preget svært få. Deretter ble de ikke preget i det hele tatt fram til 1801.

Fram til 1836 var mynten av den gamle skolen, med gamel sølvverdi og med tekst på kanten. Fra 1836 til 1839 kom nye veraianter med rillet kant i stedet for tekst. Ironisk nok sto verdien på reversen selv da de hadde verdien skrevet på kanten.

Utseende: Kvinnen på adversen ser rett frem til venstre. Hun har behold sitt relativt flagrende hår, men det er delvis skjult av en frygisk frihetslue. På luens kant står ordet LIBERTY, og hun er omringet av 13 sekstakkede stjerner. Reversen viser en realistisk ørn med fredssymbolet olivengrener i høyre klo og piler i venstres. I Omskriften står det UNITED STATES OF AMERICA. Verdien sto under ørnen, 50 c. I de første myntene sto det også som randskrift FIFTY CENTS OR HALF A DOLLAR.

Varianter: Som nevnt over, var det mange små variasjoner mellom myntene. Den store variasjonen er mellom de første myntene (1807-35) og de senere (1836-39). Vekten, størrelsen og kanten er forskjellig.