Gullmynter i dansketiden

Gullmynter er langt mer enn bare gullmynter. Det er diplomati, historie og kultur. Gull er det edleste metallet og det sterkeste symbolet på rikdom, renhet og religion. I en periode der sølv var den edleste valøren var gullmyntene likevel unntaket. Men hvilke mynter ble preget, og hvilken verdi hadde de?

Den aller første gullmynten preget i Norge var preget under kong Hans (1481-1513), men dette var unntak fra regelen, og sannsynligvis brukt som betaling til leiesoldater. Norge preget ikke gullmynter igjen før Frederik III (1648-70). Derfor ser vi til Danmark for å få litt oversikt. I den grad det er store oversikten å få tak i.

For å forstå gullmyntene i Danmark-Norge, må vi forstå situasjonen med gullmynter i Europa i perioden fra omtrent 1500 til 1670. Vi begynner med å se på de italienske myntene, og går så videre på de nye stormaktene, Frankrike

Italienske gullmynter – Gylden og dukater

Og for å forstå det bør vi gå enda litt lengre tilbake. På midten av 1200-tallet kom to mynter fra Nord-Italia til å dominere handelen i Europa. Fra Firenze fikk vi floriner, og fra Venezia fikk vi dukater.

Florinene ble omdøpt til forinter i Ungarn. Ungarn hadde egne gullgruver, og dermed fikk de ungarske forintene et nesten like godt rykte som de florentinske. Mange tyskere hadde problemer med å si florin, og dessuten var dette gullmynter. Dermed ble navnet i tysktalende områder til gylden. Egne gylden ble preget flere steder i Det tyskromerske riket. Det var flere varianter, fra Lübecks goldgulden til den rhinske gylden. Disse begynte med å ha samme gullverdi som florinene, men etter hvert ble de stadig utvannet. Dette skyldtes mange årsaker, men særlig at det var svært lite gull å få tak i på 1400-tallet. Flere mynter, som Lübecks goldgulden, forsvant ved århundreskiftet.

Keiser Karl V av Det tyskromerske riket hadde sett seg lei på at gullmyntene ble stadig vannet ut. Han innførte en standard som ble fullført i 1559, kort tid etter hans død. Nå var dukater den nye standarden, og disse gullmyntene skulle alltid ha samme verdi. Dette var mye enklere. For der Firenzes handelsmenn hadde både solgt og kjøpt, hadde Venezias bare solgt. Dermed var det få dukater i omløp over Alpene før 1559. Etter 1559 ble de eksemplene til etterfølgelse.

De nye stormaktenes gullmynter

Floriner var ikke de eneste gullmyntene. Frankrike hadde også sine écu, altså «skjold»-gullmynter. De het «franc» på folkemunne. Disse var også notorisk utvannet på 1400- og 1500-tallet. I stedet ble en langt mer etablert gullmynt, den spanske escudo (også det «skjold») stadig mer populær. Den fikk også navnet «pistole» på fransk, og dukker ofte opp i «De tre musketerer». Den spanske escudo hadde siden den ble innført omtrent 1537 hatt den samme stabile verdien både i vekt (3,4 gram), gullvekt (3,11 gram) og finhet (91,7 %). I 1643 kom nye franske gullmynter, louis d’or. Disse var, i det minste i begynnelsen, langt mer stabile på rett under to escudos.

England hadde en rekke gullmynter. Først fikk de mynten noble, som på 1400-tallet fikk varianten rose noble. Den sank sakte i verdi, og ble dessuten sendt til utlandet fordi gullverdien var høyere enn betalingsverdien. Senere fikk vi mynten Angel fordi det var et bilde av erkeengelen Mikael. Dette var i verdi den samme mynten som en noble var i utgangspunktet. I stykket «Stor ståhei for ingenting» gjøres dette et nummer av da Benedick kommenterer at den eneste kvinnen han vil gifte seg med må inneholde en rekke dyder, inkludert

«Noble, or I won’t have her even if she is an angel».

Den norske oversettelsen er «Fornem, ellers takk som byr». Begge refererer til at drømmekvinnen må være rik, om enn originalen er mer direkte på gullmyntene. I 1489 blir Sovereign introdusert, og i 1526 en rose-crown. Deretter kom en rekke andre gullmynter som Jacobus, Ryal, Unite, Laurel, Carolus og Broad før vi endelig i 1663 fikk guinea, som holdt helt til 1817. Navnet kom av at området Guinea var kjent for sine store gullforekomster.

Danske gullmynter i perioden

Med dette som bakgrunn er det forståelig at det er så stor variasjon på gullmyntene preget i perioden fra Hans til Fredrik III. Etter Fredrik III følger alle gullmyntene hans mål fram til det ikke lenger preges gullmynter. I oversikten under er bare gullmynter som kan ha blitt preget til sirkulasjon inkludert. Avslag, gaver og annet engangsopplegg er fjernet. I tillegg har vi heller ikke med gullmynter der vi ikke vet vekt og/eller finhet bortsett fra første gang myntenheten nevnes.

Det er to klare tegn her. Vi har rene kopier av utenlandske navn og mer typisk danske navn. La oss se på dem raskt:

Portugaløser er kanskje den merkeligste mynten. Det var en dansk variant av Português, først preget i 1497 for at Vasco Da Gama skulle kunne kjøpe varer da han dro som første europeer rundt Afrika til India. Disse myntene var de mest verdifulle i sin tid, og ble kopiert både i Hansa-byene, Nederland, Danmark, Polen og Sverige. Verdien varierte, men i Danmark lå den på 10 dukater. Escudos forsvant i og med at Portugal ble del av Spania på 1500-tallet, men i Norge ble de preget til og med Fredrik III, om enn han neppe laget dem for sirkulasjoner. Disse ble imidlertid preget i Norge.  

Rhinsk gylden var altså gullmynter som skulle stagge utvanningen av gylden-myntene i tysktalende områder. Det holdt ikke, den sank fra 3,4 til 2,53 gram på omtrent 100 år fra 1385 til 1490. Der holdt den seg. Og der holdt også, sånn omtrent, norske rhinsk-gylden seg.

Den ungarske gylden er en interessant affære. Ungarerne innførte sine egne gylden (forinter) i 1326, og holdt seg med dem helt til 1540. Deretter gikk de over til dukater, nå som del av Østerrike. Siden ungarerne hadde samme vekt og finhet på sine gylden, ble de verdt like mye som dukatene. Likevel beholdt vi begrepet ungarsk gylden helt til Fredrik IIIs tid.

Nobel er en engelsk mynt, men den veide aldri like mye som den danske nobelen. En dansknorsk Nobel lå på omtrent det dobbelte av den engelske noble. Den lå på rett under 7 gram finvekt gull da den ble tatt ut av sirkulasjon på midten av 1400-tallet. Den dansknorske lå altså på over 14 gram.

Sovereign var et engangstilfelle som ble prøvd ut av Christian IV på begynnelsen av 1600-tallet.

Gullkrone kan ha med crown-myntene fra England å gjøre, men samtidig var vekten helt forskjellig. Det er foreslått at disse myntene neppe hadde en større økonomisk betydning. Mer sannsynlig er at en gullkrone var i gull det en corona danica, senere to-krone, var i sølv. Dermed var forholdet på 1:12, som var vanlig i tidlig moderne tid.

Daler er, som gullkrone, en gullvariant. De ble aldri gitt ut som 1 daler, men som 3, 4, 6 og 8 daler. Også disse ligger på omtrent 1:12.

Til slutt altså dukater. Dukaten holdt akkurat samme verdi som den venetianske og som man hadde blitt enige om. Fredrik III lot bare prege dukater og gullkroner. Deretter forsvant gullkronene, og bare dukater ble brukt. Etter at det ble stor mangel på sølv og gull, og ettersom Danmark hadde brukt mange penger på kriger, ble det utgitt både dukat kurant og dukat specie. Kurantdukaten veide bare 3,118 gram.

Hvor mange av disse gullmyntene fant veien til Norge? Vi vet at i dødsboet etter riksråden og høvedsmann på Bergenhus, Olav Nilsson (ca. 1400 – 1455) ble oppdaget hele 500 nobler og 1400 rhinske gylden. Dette var altså før Danmark produserte noen av delene, så disse myntene er fra respektive England og Rhinen. Dette kom sannsynligvis til Bergen fra hanseatene, som hadde kontorer i nærheten av London.

Gullmynter var absolutt i omløp i Norge. Og dette var i en periode der det knapt var mynter av noen sort i Norge i det hele tatt. I en periode på 1600-tallet med mye sølv i gruvene i Kongsberg og høy eksport av planker til Storbritannia og Nederland, er det grunn til å tro at gullmyntene fløt.