Samlerhuset har gjennom tidene formidlet en rekke historier fra motstandskampen. Også historier om modige kvinner med heltemot det står enorm respekt av. Noen av disse kvinnene kan du lese om her. Historier vi ikke må glemme, men bringe videre til fremtidige generasjoner. For å lære.
EVA KLØVSTAD – FØRST BLANT LIKEMENN
Eva Jørgensen, senere kjent som Eva Kløvstad, er en bemerkelsesverdig skikkelse i norsk historie, kjent for sin rolle som den eneste kvinnen som opererte som distriktssjef i Milorg under andre verdenskrig, under dekknavnet "Jacob". Født i 1921 i Vang, Hedmark, opplevde hun Tysklands okkupasjon av Norge som en voldsom krenkelse. Hun begynte sin motstandskarriere ved å underslå bensinmerker for å hjelpe flyktninger, og ble senere sekretær for den illegale virksomheten til Milorgs distriktssjef Christian Juell Sandberg. Etter hans død i 1944, tok Eva på seg en ledende rolle, hvor hun reorganiserte Milorg-distriktet, etablerte kontakt med Oslo, og organiserte våpenslipp. Hennes innsats var avgjørende for motstandsarbeidet, og hennes evne til å lede flere hundre væpnede menn under et mannlig dekknavn var bemerkelsesverdig for tiden.
Etter krigen fortsatte Eva å bidra til samfunnet ved å etablere unglotteavdelingen i Hamar lotteforening og arbeidet ved Hamar Sykehus til 1978. Hun var i flere tiår taus om sin innsats, men på slutten av 70-tallet ble hennes historie kjent gjennom boken "Kvinner i krig" av Celine Wormdal. Historien om Eva Kløvstad, kvinnen bak dekknavnet "Jacob", har siden vært et viktig bidrag til forståelsen av kvinners rolle i motstandsbevegelsen under krigen. Hun medvirket også til medaljedesign og dokumentasjon av sin historie, og ble anerkjent for sitt modige og strategiske arbeid i en tid hvor kvinner sjelden ble tillatt slike lederroller.
SISSEL KNUDSEN SEKRETÆR OG SPION
Sissel Knudsen, senere kjent som Sissel Lødner, var en bemerkelsesverdig motstandskjemper under andre verdenskrig. Hun arbeidet opprinnelig i Kirkedepartementet, men ble senere ansatt i Justis- og politidepartementet, hvor hun utførte spionasje og dokumentkopiering for motstandsbevegelsen. Under dekke av sitt arbeid, kopierte hun viktige dokumenter og rapporter som ble sendt til regjeringen i London. Hun involverte seg også i andre motstandsaktiviteter, inkludert mikrofilmprosjekter og samarbeid med ulike motstandsgrupper som Milorg. Hennes arbeid var høydramatisk og farlig, og hun ble kjent som "Das Flintenmädel" blant Gestapo.
Til tross for den konstante faren, fortsatte Sissel sitt arbeid inntil hun ble arrestert og torturert av Gestapo i mars 1945. Hun ble utsatt for brutale forhør, inkludert simulert drukning, men nektet å gi opp informasjon om sine medkjemperes dekknavn og aktiviteter. Hennes motstandskraft og ukuelige vilje gjorde at Gestapo til slutt ga opp forsøkene på å tvinge informasjon ut av henne. Hun tilbrakte flere uker i enecelle i Møllergata 19 før hun ble frigitt ved krigens slutt. Sissel Knudsens innsats og motstand under de mest ekstreme forhold står som et sterkt vitnesbyrd om hennes dedikasjon til Norges frihet.
ANNE-SOFIE ØSTVEDT – DET MÅTTE BARE GJØRES
Anne-Sofie Østvedt var en bemerkelsesverdig motstandskjemper under andre verdenskrig, kjent for sitt arbeid i den norske etterretningsorganisasjonen XU. Hun ble involvert i motstandsarbeid kort tid etter krigens utbrudd, først gjennom distribusjon av illegale aviser som "Eidsvoll". Hennes engasjement førte henne videre inn i XU, hvor hun i januar 1943 ble nestleder, kjent under dekknavnet "Aslak". Hun levde i skjul etter å ha unngått arrestasjon i 1942, og tilbrakte resten av krigen under falsk identitet i Oslo. Østvedt var en av få kvinner på toppnivå i XU, og hennes arbeid med å samle og formidle krigsviktige opplysninger var avgjørende for den norske motstandskampen.
Til tross for den konstante faren, viste Anne-Sofie et ekstraordinært mot og dedikasjon. Hun nektet å flykte til Sverige, selv etter at Gestapo var på sporet av henne. Under krigen levde hun i dypeste hemmelighet, og hennes identitet ble holdt skjult selv for mange i XU. Etter krigen reiste hun til USA for å fullføre sine studier, hvor hun tok en mastergrad i næringsmiddelkjemi ved Berkeley. Hun giftet seg senere med Øystein Strømnæs, som hadde vært leder i XU, og levde et langt liv etter krigen, inntil hun døde i 2009. Hennes liv og innsats er et vitnesbyrd om de ekstraordinære bidragene kvinner gjorde i motstandskampen under andre verdenskrig.
INGRID FURUSETH – KVINNE MELLOM FRONTENE
Ingrid Furuseth, født i 1900 i Stor-Elvdal, var en sentral skikkelse i den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Hun ble kjent som "Norges mest informerte kvinne", en tittel gitt av Milorg-leder Jens Christian Hauge, på grunn av hennes omfattende kjennskap til motstandskampen og forbindelsene mellom Hjemmefronten og tyske offiserskretser. Furuseths motstandsarbeid inkluderte blant annet å opprette og vedlikeholde kontakt mellom motstandsbevegelsen og tyske offiserer som ønsket en fredelig avslutning på okkupasjonen. Hun spilte en viktig rolle i å formidle informasjon mellom Jens Chr. Hauge og den tyske offiseren Frithjof Hammersen, noe som bidro til å sikre en fredelig overgang ved krigens slutt.
Furuseths arbeid var preget av stor risiko og krevde en delikat balansegang mellom ulike interesser. Hun opererte under dekknavn og brukte en dekkleilighet for å skjule sitt illegale arbeid. Hennes innsats bidro til å forhindre ytterligere vold og represalier fra okkupasjonsmakten mot den norske befolkningen. I løpet av våren 1945 ble hun mer sentral i kontakten mellom motstandsledelsen og Wehrmacht, og hennes rapporter ble høyt verdsatt. På møtet den 7. mai 1945, dagen før frigjøringen, ble hennes arbeid formelt avsluttet, og Norge ble igjen et fritt land. Furuseths bidrag til den norske motstandskampen står som et vitnesbyrd om hennes mot og dedikasjon til landets frihet.
Artikkelen er utarbeidet ved hjelp av ai, og baserer seg på lengre tekster utarbeidet av førsteamanuensis, historiker Arnfinn Moland. Tekstene ble utarbeidet på oppdrag for Samlerhuset, i forbindelse med medaljesamlingen Kampen for frihet 1940-1945, som hedrer en lang rekke motstandsfolk som kjempet en utrettelig kamp for vår frihet.