Mennesker har samlet på ting de syns er fine i uminnelige tider. Vi var tross alt opprinnelig jegere og samlere, og det ligger tilsynelatende latent i oss fremdeles – de fleste barn samler på et eller annet i løpet av oppveksten, og i en undersøkelse gjort på vegne av Samlerhuset* oppgir hver femte nordmann over 40 år at de er aktive samlere.
Å samle på gjenstander gjør at man får utløp for et engasjement, og man liker spenningen i å lete etter – og å finne – ting man samler på. Målet er ikke nødvendigvis å få en komplett samling, for da er jo letingen over og man går fra å være samler til å være eier. Denne drivkraften i å stadig finne nye objekter til samlingen sin ligger til grunn for noen av verdens største museer og kunstsamlinger, som The British Museum som er basert på lege og vitenskapsmann Hans Sloanes enorme samlervirksomhet** og Eremitasjen i St. Petersburg som ble bygget for å huse Katarina den stores private kunstsamling***.
Hva man samler på og hvorfor kan variere, det kan være et interessefelt, en antakelse om at gjenstandene kan komme til nytte eller bli verdifulle, eller man er betatt av den nostalgiske verdien. Uansett hva man samler på eller hvorfor, så vil det å samle gi kunnskap. Man vil naturlig nok fordype seg i tingene man er interessert i, og enkelte samlere blir faktisk spesialister på sitt område.
Historieinteressen
Historien og konteksten som kan knyttes til tingene man samler på er som regel veldig viktig. De fleste kjenner seg igjen i at enkelte eiendeler overlever flytting, skilsmisser, vårrengjøring og arveoppgjør, ikke nødvendigvis fordi den økonomiske verdien er så stor, men fordi historien rundt den er viktig. Et samlerobjekt kan altså være et faktisk fysisk minne fra en hendelse, eller det kan være et symbol på noe. Å samle handler om gleden ved å holde en bit av historien i egen hånd, og nettopp derfor er historieinteresse tett knyttet til samlerinteresse.
Noen liker å se og lære om historie og ta del i milepæler i samfunnet via TV, film eller bøker. Andre verdsetter å knytte milepæler fra historien til for eksempel mynter, frimerker og lignende samleobjekter. Slike objekter som er en representant for dagen i dag, blir morgendagens historie. Bare tenk på alle sirkulasjonsmyntene og frimerkene man har tatt for gitt, og som nå blir stadig mindre brukt i en tid der valutaen blir stadig mer digital og brev er en sjelden kommunikasjonsform. Mynter har i tillegg til sin påløpte verdi, også til alle tider hatt en symbolverdi – der regjerende monarker eller statsledere har preget sitt bilde eller slagord på metallbiter som for all evighet kan fortelle om deres eksistens og betydning som ledere. På samme vis vil et samlerobjekt i metall være tidløst og kunne videreføres fra en generasjon til den neste, og mange finner ekstra glede i edelt metall.
** British Museum ble etablert i 1753, hovedsakelig basert på samlingene til legen og vitenskapsmannen Hans Sloane. Ref. https://no.wikipedia.org/wiki/British_Museum
