Dette er også en brytnignstid i romerske mynter. Denarius og bastardmynten antoninianus er på vei ut, og erstattes av flere mynter, der gullmynten solidus til slutt blir innført. Sølvmynter eksisterer i liten grad, men siliqua (et moderne ord) finnes. Bronsemynter blir stadig vanligere som betalingsmiddel.
Innhold
Den første, relativt stabile, tiden (27 f.Kr. til 180 e.Kr.)
De tolv keiserne (27 f.Kr.-96 e.Kr.)
Blodtørstige keisere (180 - 235 e.Kr.)
Commodus og femkeiseråret (180-196)
Krise og borgerkrig (235 - 284 e.Kr)
Krisen i det tredje århundret (244-284)
Kristendom og fall (313-476 e.Kr.)
Konstantin og hans etterfølgere (313 - 396)
Vestromerriket og fall (396-476)
Diokletian og firekeiserdømmet (284-313)
| Diokletian (284-305, øst) | Maximianus (286-305, vest) | Galerius (305-11, øst) |
| Constantius I Chlorus (305-306, øst) | Severus II (306-207, vest) | Maxentius (306-312, Italia) |
| Maximianus Daza (310-313, Egypt) |
Med Diokletian ble ting vanskeligere. Diokletian forsto at én keiser ikke kunne store et så stort og uregjerlig område som Romerriket på egen hånd, så han innførte et såkalt "firekeiserdømme", der det var fire keisere samtidig: En i øst, en i vest, og en "underkeiser" for begge. Vi kommenterer her bare de som ble keisere etter at keiseren døde, så underkeiser i seg selv holder ikke. Dette kaoset varer heldigvis ikke så lenge.
Denne perioden omtales som dominatet, omtrent "herredømmet", fordi keiserne ofte ble langt mer kontrollerende og hevet over befolkningen. De var ikke lenger "først blant likemenn", de var noe helt for seg selv. Selv om det sjelden var offisielt, var det mange som omtalte seg som "dominus et deus", altså "herre og gud".
En siste ting: Dette er keisere fram til og med 313. Keisere som varer lenger enn dette, deriblant Licinius og Konstantin den store, kommer i neste del.
Diokletian (284-305)
Død: Naturlige årsaker (merk: Han pensjonerte seg fra keisertittelen)
Diokletian endte den såkalte krisen i det tredje århundret ved å gi en keiser hver til det vestre og det østre området i riket. Dette skapte en høyst etterlengtet stabilitet. Diokletian fikk også bekjempet de eksterne fiendene, det vil i hovedsak si germanere (i hovedsak gotere), persere og interne opprørere.
Dette er hovedbudskapet til Diokletian, men vi må heller ikke glemme at han innførte et mye strengere regime, han forfulgte kristne, og han innførte et mislykket forsøk på å kontrollere prisstigning. Det sistnevnte kom som et resultat av at Diokletian innførte byråkrati på et nivå som romerne ikke var vant til tidligere. Selv om Roma var den formelle hovedstaden, var det fire byer som ble administrative sentre, og de fire keiserne (altså inkludert underkeiserne) var i hvert sitt senter. Byene som ble de facto hovedstader i øst var Nicomedia (rett ved det som skulle bli Konstantinopel, nå Istanbul, i Tyrkia) og Sirmium (dagens Sremska Mitrovica i Serbia). I vest var det Mediolanum (dagens Milano) og Augusta Treverorum (dagens Trier i Tyskland). Keiserne dro gjerne mellom dem.
Maximianus (286-305)
Død: Selvmord under tvang
Maximianus var musklene og den militære delen til Diokletians hjerne og sivilie del. Han gjorde en god jobb mot germanerne, men ble lurt av sin underordnede, Carausius, som erklærte Britannia selvstendig. Da Maximianus fikk seg en underordnet i Constantius Chlorus, lyktes det den underordnede i å bekjempe Carausius' morder og etterfølger og få Britannia inn i folden igjen. Deretter bekjempet han pirater før han hadde et fredlig styre fram til han pensjonerte seg sammen med Diokletian.
Pensjonisttilævrelsen varte i ett år, da sønnen hans gjorde opprør, og Maximianus først støttet ham og så brøt med ham. Maximianus allierte seg med Konstantin den store, for så å bryte med ham, tape for ham og så få lov til å begå selvmord for å unngå en ydmykende henrettelse.
Galerius (305-311)
Død: Sykdom (kreft eller koldbrann)
Galerius hadde en relativt trist og svært kaotisk keisertid. Han ble utnevnt som keiser i øst mens Constantius Chlorus ble keiser i vest. Problemet til Galerius er at han arvet en rekke problemer. Da Constantius Chlorus døde uventet i år 307, ble sønnen hans, Konstantin den store, utnevnt til Augustus (altså keiser), noe Galerius protesterte sterkt på. Han hadde sin favoritt i Severus, og utnevnte ham til augustus og ga Konstantin tittelen "Cæsar", noe Konstantin gikk med på. Så var det Maxentius, sønnen til Maximanus, som gjorde opprør. Opprøret skyldtes i stor grad ag Galerius hadde innført strenge skatter og at Maxentius hadde blitt ignorert i diskusjonen om hvem som skulle bli Cæsar. Galerius sendte Severus, og Severus ble beseiret og døde, sannsynligvis henrettet. Galerius tok sin egen hær til Italia, men fikk store problemer. Han trakk seg tilbake.
Det hele ble så forvirrende at Diokletian og Maximianus forhandlet fram en avtale som gjorde at Galerius og Maximinus Daza (ikke i slekt med Maximinus) styrte i øst som respektive Augustus og Cæsar, og Galerius' venn Licinius ble Augustus med Konstantin som Cæsar i vest. Problemet var at Maxentius fortsatt erklærte seg keiser, og at Maximinus Daza hevet seg til Augustus og farao av Egypt. Dermed var det fire keisere. Konstantin nektet å bli degradert til Cæsar, og dermed var det fem keisere. I tillegg mente Maximianus at han fortsatt var keiser. Galerius døde i en kaotisk tid.
Constantinus I Chlorus (305-306)
Død: Sykdom
Konstantins far som ble keiser i vest da Maximinus abdiserte. Han bekjempet mange fiender ved grensene til riket. Han døde i Eboracum (York) mens han kjempet mot pikterne, sannsynligvis av sykdom.
Severus II (305-311)
Død: Myrdet
En favoritt av Galerius som mislyktes i å bekjempe Maxentius i Italia og ble henrettet etter et stort slag.
Maxentius (306-312)
Død: Druknet på flukt
Maxentius ble forbigått da man skulle utnevne nye Cæsarer (altså en form for kronprinser). I tillegg innførte Galerius skatt i Italia som første keiser. Dette medførte at Maxentius greide å piske opp italienerne til å bryte med Galerius. Det gikk fint, og han forble keiser i Italia fram til han tapte mot kombinasjonen Licinius og Konstantin (begge kommer i neste del). Han flyktet, men falt i en elv og druknet.
Maximinus Daza (310-313)
Død: Muligens Graves' sykdom eller gift
Galerius favoritt som gikk mot ham og erklærte seg som Augustus, ingen hadde ressurser til å bekjempe ham en god stund. Til slutt ble Licinius hans overmann. Daza rømte til Taurus, der han døde året etter.
