Innhold
Den første, relativt stabile, tiden (27 f.Kr. til 180 e.Kr.)
De tolv keiserne (27 f.Kr.-96 e.Kr.)
Blodtørstige keisere (180 - 235 e.Kr.)
Commodus og femkeiseråret (180-196)
Krise og borgerkrig (235 - 284 e.Kr)
Krisen i det tredje århundret (244-284)
Kristendom og fall (313-476 e.Kr.)
Konstantin og hans etterfølgere (313 - 396)
Vestromerriket og fall (396-476)
Opprørere
Det har vært mange oppørere, og flere av dem har gitt ut mynter. Vi kommer til å holde oss til keisere for utbryterrepublikker. Generaler som døde i forsøket på å bli keisere, blir dermed ikke med i denne sammenhengen.
Det galliske riket - Postumus (260-269)
Død: Drept av egne soldater
Postumus brøt løs fra Romerriket under Gallienus' styre, og Gallienus hadde først ikke tid til å gjøre noe med det før han til slutt prøvde. Postumus unnslapp, og senere milsyktes Gallienus å få has på ham. Dermed forble Det galliske rike selvstendig i noen år.
Det galliske riket - Marius (269)
Død: Drept av neste keiser
Da Postimus nektet folkt å plyndre byen Moguntiacum (dagens Mainz), ble han drept, og Marius, en smed som ble offiser, ble utnevnt til ny keiser. Han var keiser i noen måneder og fikk utgitt mynter i noen grad før han ble drept av Victorinus.
Det galliske riket - Victorinus (269-271)
Død: Drept av sjalu ektemann
Fikk Mariuis drept og tok over. Da falt Hispania fra Det galliske riket. Enkelte byer skiftet også side, og Victorinus plyndret en av dem etter syv måneders beleiring. Tilbake i Colonia (Köln) ble han drept av en av sine offiserer fordi han hadde forført offiserens kone.
Det galliske riket - Tetricus (271-74)
Død: Naturlige årsaker
Tok over etter Victorinus, tapte for Aurelian og ble tilgitt. Ble senator og guvernør i Italia, muligens etter avtalt spill.
Det palmyrske riket - Vaballathus (272)
Død:Usikker
Det palmyrenske riket er vanskelig helt å forstå. Det hele begynner med vår venn Valerian, som altså ble fanget av perserne under Shakur I. Dette medførte at Odaenathus tok over den østre delen av Romerriket og erklærte seg som konge av Palmyra, men underlagt Roma. Dette ga ham støtte fra folket, og han greide å beseire Shakur I og hans styrker flere ganger, i tillegg til flere opprørere. Han var imidlertid alltid lojal mot Roma.
Odaenathus og sønnen Hairan ble drept i år 276 av Maeonius. Maeonius skal ha erklært seg som keiser av Det palmyrske riket, men ble drept så raskt etterpå at han neppe rakk å gjøre noe som helst. Det er ikke engang sikkert at han rakk å bli keiser. Vaballathus, sønnen til Odaenathus, ble kort tid etterpå utnevnt til keiser. Han var selv svært ung, og den egentlige maktfaktoren var dronning Zenobia. Zenobia ble aldri offisielt keiserinne, ellers ville hun ha rangert ganske høyt på listen over dyktige keisere. Hun hadde bare lojaliteten til sin avdøde ektemann å jobbe med, og hun lyktes å bekjempe mange romere og persere som ville stoppe henne, og så utvidet hun riket med Egypt, Romerrikets kornlager. Hun ble deretter dronning av Egypt.
Rent formelt var Vaballathus ikke keiser, men konge som sin far. Ettersom Romerriket ikke hadde noe problem med dette fordi de var opptatt med Det galliske riket, fikk han holde på, men reelt var det moren som styrte. Han var åtte år gammel da han ble konge, så det er ikke så pussig. Myntene viste Vaballathus med en krans og Aurelian med en krone, noe som indikerte at Aurelian var over Vaballathus. Dette forandret seg i 271 etter at Egypt og Anatolia ble palymrsk. Nå var det de som besatte de rike delene av riket. I 272 ble Vaballathus keiser og Zenobia keiserinne av Det palmyrske riket. Dette var et klart opprør, og Aurelian reagerte raskt. I løpet av kort tid ble Palmyra romersk igjen. Vi vet ikke hvordan Vaballathus døde. Han kan ha blitt henrettet etter at han ble fanget, dødd på vei til Roma eller henrettet i Roma, men han kan også bare ha blitt ydmyket i Roma og så sluppet fri. Ingen vet sikkert.
Britannia - Carausius (284-293)
Død: Attentat
Carausius fikk i oppdrag å passe på [Den engelske] kanalen, og brøt i stedet løs og erklærte nordre deler av Gallia og hele Britannia som selvstendig. Maximinus greide ikke å stoppe ham da mange romerske skip gikk tapt på vei over kanalen. I 293 ble han drept av sin nestkommanderende, Allectus, som tok over.
Britannia - Allectus (293-296)
Status: Utbryter, keiser for Britannia
Død: Attentat
Tok livet av Carausius da sistnevnte mistet de franske bestittelsene. Fikk lite til, og ble drept i et slag av Constantius.
