Norges første egne mynter begynte altså med Olav Tryggvason. I år 997 fikk han trykket mynter som til forveksling liknet myntene til Aethelred den rådville av England. Disse myntene hadde tidligere strømmet inn i norske vikingkister som bestikkelse slik at de skulle avstå fra å krige. Dette var en klar fordel, fordi vikingene var godt vant til disse myntene, og dermed var de norske også lette å akseptere.
Olav I Tryggvasson - første norske mynter
De første myntene preget av en norsk konge var sannsynligvis fra 948, av Eirik I Blodøks, som hadde blitt jaget ut av Norge og blitt konge av Northumbria. Disse var imidlertid ikke brukt i Norge. Der med er vi tilbake til Olav Tryggvason. Men hvor mange ble det preget av dem? Det er vanskelig å vite. Ifølge Kolbjørn Skaare er det funnet fem til dags dato, der én igjen er tapt. Vi antar at langt flere ble preget, og det kan fortsatt finnes flere mynter i uoppdagede vikinggraver. Flere kan også ha blitt smeltet om av de som fortsatt betalte sølv som avskjær lagt på vekt, og ikke som mynt.
Men hvordan vet vi at det er Olav Tryggvason som sto bak? Vi vet at omskriften har ONLAF REX NOR. Vi vet også at også Sverige og Danmark lot prege mynter, og alle var til forveksling lik myntene til Ethelred. Sveriges konge var Olof Skötkonung, så hvorfor var det ikke ham? De danske var nesten lik i vekt med de engelske myntene, de norske var lettere og de svenske betydelig tyngre. I tillegg var de norske myntene i stil de som minnet mest om de engelske. Igjen var de svenske annerledes, de var mer barbariske og med annerledes skrift.
Olav II Haraldssons mynter
Olav II Haraldsson "den hellige" skapte flere mynter enn Olav Tryggvason. Han fikk ppreget tre forskjellige typer, og vi har omtrent 12 gjenværende eksemplarer av de,. Den eldste typen var lik Olav Tryggvasons, men med et langt kors, altså et som gikk over hele mynten, på reversen. Haer igjen så vi forkortelsen, nå UNLAFI REX A NOR, eller Unlafi rex an Normannorum, Olav, konge av nordmennene. En annen variant hadde OLEF REX NORMANOR og en ørn. Ørnen er en åskalt heraldisk ørn, det vil si at brystet er bart og vingene utslått. Dette er vanlig på riksvåpen. Den tredje hadde en spiss hjelm. Reversen hadde et lite kors med små kors mellom hovedkorsets armer.
Harald Hardrådes mynter
Olav II ble fulgt etter et diskré intervall av sønnen, Magnus I "den gode", som også ble konge av Danmark. Han fikk preget en hel rekke mynter, men alle disse ble preget i Danmark for dansk bruk. Dermed var ingen mynter til bruk i Norge. Så dukket en helt spesiell figur opp i norsk historie; Harald III Sigurdsson "Hardråde".
Harald hadde tjenestegjort som livvakten til fire keisere av Østromerriket. Dette ekstremt avanserte og rike keiserriket fikk Norge til å virke som en usedvanlig tilbakestående provins. Likevel ville Harald heller være konge i nord enn ekstremt rik leiesoldat i sør. I 1046 dukket han opp i Norge med enorme rikdommer og svært dyktige krigere. Magnus hadde ikke verken menn eller råd til ikke å inngå et kompromiss. Dermed ble de begge konger helt til Magnus døde ett år senere.
Harald III lot prege en stor rekke mynter. I 1047, omtrent 20 år etter den siste norske mynten, preget han sine første mynter. Dette var mynter med trikvetra-symbolet. Dette symbolet ser ut som tre spisse buer knyttet sammen til et slags kløver. Symbolet var både hedensk og kristent.
Harald Hardrådes mynter er funnet i over 175 eksemplarer, og gjennomsnittsvekten ligger på 0,88 gram. Det vi vet, er at sølvinnholdet varierte stort fra 96,7 % sølv til bare 16 %. Myntstedene var Nidarnes (Trondheim) og Hamar. Det er allment akseptert at jo lenger ut i hans regjeringsperiode vi kommer, jo lavere sølvinnhold var i myntene.
Senere mynter i perioden
I 1878 ble svært mange mynter funnet i Gresli, i Tydal ikke langt nord for Røros. Til sammen over 2000 sølvmynter ble funnet, nesten alle norske. Det eneste kongenavnet på disse myntene var Olav. De er plassert historisk rundt 1080, så dermed var det snakk om Olav III Kyrre. Det ble også funnet noen halvpenninger med navnet Magnus, altså Magnus II Haraldsson, i andre funn.
I denne tiden gikk sølvnivået stadig nedover før Olav Kyrre mot slutten av sin periode ordnet opp i det igjen. Det som er interessant her, er at mange av myntene har runeinnskrifter. Disse innskriftene sier stort sett at en eller annen, som Gunnar eller Leifrik, eier stempelet.
Enten Olav Kyrre eller Magnus III Berrføtt innførte en myntstandard. Halvpenninger ble den nye regelen, men til gjengjeld hadde de stabil sølvvekt. Men Berrføtt avslutter – nesten – vikingmyntene slik vi kjenner dem. Den siste kongen før 1130 vi har et klart navn på er Olav Magnusson (1103-1115), bror av mer kjente Øystein I (1103-1123) og klart mer kjente Sigurd I Jorsalfare (1103-1130).
Avslutningsvis er det viktig å nevne at selv om vi nå har snakket om norske mynter, var det sannsynlig at engelske, tyske, irske og danske mynter også sirkulerte i Norge. Samtidig var sølvinnholdet så varierende at det er langt fra gitt a dette stemte.
