Ingen forpliktelser 30 dager full returrett

Logg inn

Velkommen,

66 81 15 00
Din handlekurv er tom.

I 1628 starter en helt ny tid i norsk mynthistorie. Fra å være et fattig land nesten uten mynter gikk Norge, riktignok under Danmark, over til å bli et land med store mengder sølvmynter. I en stund.

I 1623 oppdaget noen norske gjetere sølv i en gruve i et område som knapt var bebodd. Året etterpå ble gruven og berget det lå i til Kongsberg. Samme år ble en ny by bygget på askene etter den gamle, Christiania. Begge var oppkalt etter mannen som satset mer enn noen andre konger på Norges utvikling: Christian IV (konge 1588-1648).

Christian IVs utmynting

Det viste seg at Kongsberg hadde store mengder sølv. De første årene ble sølvet sendt til København, men i 1628 ble det første norske myntverket opprettet, og det i Christiania. De første myntene var såkalt speciemynter. Det betyr at de måtte holde høy finhet og riktig vekt på alle myntene. Vanligvis var det 0,875 i finhet, men Christian IV hadde svært strenge krav til myntene. De første myntene som ble preget i 1628 var speciedaler, halvspeciedaler, kvartspeciedaler og åttendedels speciedaler. Alle hadde den ekstremt høye finheten på 0,969. De påfølgende 1,5 (bare preget i 1630), 2, 3 og 4 hadde "bare" 0,880 i finhet. Dermed ble Christian IVs mynter usedvanlig fine i sølvverdi. Sølvvekten var lik som de originale dalerne fra 1519.

Her må vi ta opp forskjellen mellom specie og kurant. Specie har altså høy finhet og alle er nøyaktige brøker av 1 speciedaler. En halv har akkurat halvparten så mye sølv som én, to har nøyaktig dobbelt så mye og så videre. Kurant på sin side er alle mynter som har lavere finhet. Alle speciemyntene het speciedaler, halv speciedaler, kvart speciedaler og så videre. Kurantmyntene het enten krone, mark eller skilling. Det gikk 16 skilling på en mark og fire mark på en krone. Det gikk også seks mark på en speciedaler i teorien.

I praksis var imidlertid kurantmyntene verdsatt til 80 % av speciedaleren. Dermed var det 

Myntene under var preget i lavere finhet. 2 mark og 1 mark lå på 0,593, mens skllingmyntene lå på overraskende høye 0,875. Disse hadde dermed ikke nok sølv til å holde seg på speciedaler-nivået. Dette var ikke uvanlig. Mark og skilling regnes blant så kalte kurantmynter, det vil si at de i realiteten lå på 4/5 av en speciedaler. Formelt skulle det går 96 skilling eller 6 mark på en speciedaler. I realiteten gikk det 120 skilling eller 7,5 mark. Betalte man penger i skilling eller mark het det 1 riksdaler kurant. Betalte man i de med specieverdi, het det 1 riksdaler specie.

Christian IV hadde ikke stor variasnjon i portrettet. Alle har ham med krage og flippskjegg som nesten går inn i kragen, og under rustning. Reversen har i de øverste verdiene og i alle speciedaler Norges riksvåpen, en løve med en avrundet øks. Han ga og så it den berømte IUSTUS IUDEX, altså Guds rettferdige dom, omtrent. Dette var en bitter mynt han ga ut for å hytte neven mot svenskene som vant over ham i en krig han framprovoserte.

Frederik IIIs utmynting

Frederik III (1648-1670) lot prege gullmynter i Norge som første konge siden kong Hans. Det ble preget svært få av disse, og man bør ikke regne med disse som tradisjonelle sirkulasjonsmynter. 

Sølvmyntene hans, derimot, var veldig enkle å forstå. Hans speciemynter var alle 0,875, også de over speciedaler. Kurantmyntene han preget var 4 mark (eller 1 krone), 2 mark, 1 mark, 1/2 mark og 2 skilling. Markmyntene lå alle på 0,672 i finhet. Dette betydde at marken ikke lå på 7,5 på en speciedaler, men heller på den merkelige verdien 6,72. 

Frederik III hadde ikke noe spesielt vakkert utseende, og på flere av hans svært mange portretter har han en svært markant kjeve og minst en dobbelthake. Det er også store variasjoner både i krage, hår, krone og andre trekk. Frederik III har sannsynligvis den største variasjonen av portretter av alle dansknorske konger. Portrettet hans erstattes av monogrammet F3 på markmyntene og med valøren på skillingsmyntene.   

Med noen få unntak har også myntene hans Den norske løven omkranset av en laurbærkrans på reversen. Det finnes unntak, som bildet av Akershus festning. Det var også noen der den norske løven er plassert inn i et våpenskjold og med et kors bak. Det finnes også en spesiell variant av hans åttendedels speciedaler der han ser halvveis ut av bildet. 

Christian Vs utmynting

Christian V (1670-1699) har en svært spennende myntserie. Han fikk preget mynter både i Christiania og på Kongsberg. De sistnevnte var svært varierte, og kanskje de mest avanserte myntene under dansketiden. Akkurat som Frederik III, lot Christian V prege gullmynter, men også her antar vi at de i liten grad ble brukt. Flere var avslag, og andre var i stort varierende vekt. 

Sølvmyntene til Christian V varierer ikke like mye i portrett som farens. De er stort sett av en mann med rystning og krøllete hår, av og til med krone, avo g til med laurbærkrans. Noen ganger er han liten, andre dekker han mye av adversen. Likvel er det mindre variasjon. Reversen er stort sett Norge rksvåpen med en udefinert ramme som minner om kvister med antyning av et kors bak. Markmyntene hans har monogrammet C5 på adversen. Det er to unntak, og det er langkorset på en 4 mark fra 1683 (bildet), en 1-mark fra 1684 og en 8 skilling fra 1685, i tillegg til en ryttermark fra 1689 og to 12 skilling fra 1689 og omkring. 

I hvert fall er dette tilfellet dersom du bare ser på myntene preget i Christiania. For det meste av tiden var det den tyske familien Grüner som sto for pregningen der. Likevel var det klart at kostnadene ville bli betydelig lavere dersom man utviklet et myntverk i Kongsberg. Myntene som ble preget der hadde mye mer detaljer. Man kunne se detaljene i rustningen bedre. Håret bølget mye mer , og er langt mer forseggjort.

Reversen inkluderte det svært avanserte kongelige våpenskjold. Det består av tre skold fra innerst til ytterst. Det innerste er dynastiet Oldenburg, som var kongens dynasti, med to røde striper på gul bakgrunn på heraldisk høyre (vår venstre) og byen Delmenhorst på heraldisk venstre i form av et gult kors på blå bakgrunn. i det midtre skjoldet ser vi Slesvig (to løver), Holsten (hvitt nesleblad med Kristi spikre), Ditmarsken (ridder på rød bakgrunn) og Stormarn (svane med gullkrone i halsen på rød bakgrunn). Det ytterste skjoldet viser danske (tre løver og ni hjerter), norske (en løve med buet øks), svenske (tre kroner), gotiske (gående løve over ni hjerter i omvendt pyramide) og nederste vendiske (drage eller lindorm i gull på rød bakgrunn). Dette avanserte våpenskjoldet vitner om en bedre kvalitet i pregeteknikken på Kongsberg. Markmyntene varietrte ogsåm ned både det avanserte våpenskjoldet, Norges riksvåpen med draperier, en krone og monogram.

I finhet var Christian V lik faren, men i vekt var det noen forskjeller. Speciedaleren hadde nå 25,18 gram rent sølv i Christiania, men 25,28 dersom de ble preget i Kongsberg. Christian Vs skillinger hadde også mer sølv. Ikke nok til at det kunne forsvare å knyttes til specie, men fortsatt bedre enn faren.

Frederik IVs utmynting

Frederik IV (1699-1730) var mer fornuftig og rasjonell enn sin far, og han valgte ikke å prege mange sølvmynter for sin egen del. Det var ikke behov for flere sølvmynter, og drefor gjorde han det enkelt for seg ved å prege langt færre mynter. Han lot prege én speciedaler, den såkalte "reisedaleren". Denne mynten var i realiteten ikke en "ekte" speciedaler. Speciedaleren til faren lå på 25,18 eller 25,28 gram rent sølv. Reisedaleren lå på 22,48 gram. Finheten var også på bare 0,833 gram, og ikke 0,875. Disse myntene var uansett bare beregnet til bruk i Frederik IVs reise til Norge i 1704. Denne mynten kalles både en daler og en 6 mark, noe som betyr at den dermed ikke måtte følge speciekravene. Som en 6-mark, er den helt innenfor kravene til riktig sølvinnhold. Du kan lese mer om reisedalerne til Frederik og de tre påfølgende monarkene her.

Han lot også prege en 3 krone, men dette var en overgangsmynt fra faren, Christian V. Begges portrett, svært elegant gjennomført, preger denne mynten. Denne regnes ikke som en tradisjonell sirkulasjonsmynt. Den har også kantskrift: "Et Nordens lyys gik ud, et andet tændte Gud". 

Mest kjent er nok Fredrik for to ting, ryttermark og parykkåtteskillingen. Ryttermarken er egentlig en 4 mark eller en krone. Den er svært forseggjort i kongens våpenskjold med alle detaljene fra Christian Vs våpenskold omgitt med Danebrogsordenen og Elefantordenen. Adversen viser Frederik IV til hest. . Denne er svært vakker. Alle myntene til Frederik IV er også kjent for sine flotte parykker. Åtteskillingen er en av disse (se bildet), og ettersom den er rimeligere enn de større myntene, er det en glimrende start på samlingen av mynter fra dansketiden. Frederik IV ligger også her på riktig markverdi. 

Christian VIs utmynting

Christian VI (1730-1746) var viktig i Norge fordi han forlangte at alle i hans rike skulle stå til konfirmasjon, noe som igjen medførte at de måtte lese. Ellers var han sky, pietistisk og på alle måter gørrkjedelig. Han preget også reisedaler (se bildet), altså 6 mark, til reisen han tok til Norge. Han skulle reise i 1732, og myntene ble preget med dette årstallet. Reisen ble utsatt, og alle nedsmeltet bortsett fra 11 stykker. Av disse er 2 eksemplar kjent for å være i privat eie, om enn en av dem har tilstanden "forsvunnet". 1733-varianten finnes i to varianter, der M-en for mark varierer mellm en tynn og sprikedne og en tykkere og mer samlet. Myntene hadde bilde av kongen med flott hår på adversen og Norges riksvåpen mellom 6 og M (seks mark) på reversen. 

Han lot også prege én 4 mark med et avansert monogram der C6 står både rett vei og speilvendt i en salat av halvsirkler.  Reversen er Norges riksløve uten skjold. I tillegg preget man 24 skilling. 24 skilling er halvannen mark, men sølvfinheten holdt ikke mark-standard. I realiteten var det en femtedels kurant-daler. Motivet var monogrammet til kongen og Norges riksvåpen med og uten et kors bak. Det var også en åtteskiling med Norges riksvåpen og VIII skilling danske og en 2 skilling med monogram og Norges riksvåpen.

Frederik Vs utmynting

Frederik V (1746-1766) var sin fars rake motsetning. Ingen pietist, men heller en som likte å feste og å være folkelig. Han holdt tradisjonen med reisedaler (se bildet), altså 6 mark, og her med et langt dikt. Mer interessant er at han lot prege den første speciedaler siden Christian V. Den hadde samme vekt og finhet som Kongsberg-speciedalerne til Christian V. Det som er interessant, er hvor avslappet og uformell kongen er. Han har ingen rustning, ingen danebrogsorden, ingen overdreven parykk og ingen krone. Han har en laurbærkrans, men ser ellers avslappet ut, nesten som en karikatur av seg selv. Reversen er Norges riksvåpen over Danmarks krone med kors bak. 

Akkurat som Christian VI, lot Fredrik V prege 24 skilling. Disse var stort sett helt like, med nok en salat av et monogram til høyre go venstre med en krone på topp. Reversen var Norges riksvåpen uten skjold bak. Det fantes også en 2 skilling med dette motivet og en 1 skilling med monogrammet og valøren 1 skilling danske. 

Christian VIIs utmynting

Christian VII (1766-1808) var så ustabil at sønnen styrte i lang tid. Selve utmyntingen var kjent for mange uvanlige valører. Den vanlige mynten var den siste reisedaleren. Den ble preget i 1788, men det var ikke kong Christian VII som dro, men sønnen, kronprins Frederik og blivende kong Frederik VI. I tillegg ble det også preget speciedaler. Disse hadde også initialene rettvendt og speilvendt, men de var litt mer elegante enn de noe voldsomme variantene til tidligere monarker. Riksvåpenet var enten Norges eller Norges, Danmarks og Sveriges riksvåpen, sisntevnte omringet av olivengrener. Tidlig på 1790-tallet kom en elegant variant med kongens portrett stilrent og elegant. Det var som med Frederik uten rustning og kjede, men med mer tidsriktig pudderparyikk. Det enkle, elpitiske fellesskandinaviske riksvåpenet prydet reversen. Disse er kjent som Gianelli-myntene, selv om Gianelli ikke har preget disse men de danske variantene som de norske er en kopi av.

De underlige valørene var følgende: 2/3 speciedaler, eller en krone, men med riktig specie-finhet og -sølvvekt. 1/3 speciedaler, eller altså 2 mark med specie-vekt. 1/5 speciedaler med feil finhet (0,687), men riktig specie-sølvvekt. I tillegg hadde han 1/15 speciealer med 0,5 finhet, men med riktig sølvvekt. Mest kjent er nok likevel den grovt utvannede 1 skilling 1771, som ble preget i minst 20 år etter 1771

Det ble også preget en piaster, som skulle brukes i handel. I denne er Norges og Danmarks riksvåpen sidestilt med felles krone omringet av to søler. Disse kan minne om Spanias riksvåpem. Det ble også preget en 12 skilling bregnet på De danske vestindiske øyer, nå kjent som De amerikanske jomfruøyer. Christian VII lot også prege 24, 8, 4, 2 og 1 skilling.

Frederik VIs utmynting

Frederik VI (konge av Norge 1808-1814) tok over en nærmest tømt norsk sølvgruve, og lot prege mynter nesten alene for å holde noenlunde økonomisk orden i et Norge som ble adskilt fra Danmark under Napoleonskrigene. Dette var nesten bare bronsemynter. De eneste myntene i sølv var 8 og 4 skilling. Disse var I tillegg ble det preget 2 skilling og 1 skilling, i tillegg til 12 og 6 skilling riksbankstegn. 1-skillingen var så lett at den fikk navnet "sildeflass" på folkemunne.

Tilbake til Norges mynthistore.