Selv om Norge fikk sitt første universitet mot slutten av dansketiden, var dette mer på tross, og ikke på grunn av danskenes styre. Norge hadde vokst seg store på 1700-tallet, og i 1814 var nordmennene svært klare på å bli stelvstendige. Det eneste spørsmålet var om dette skulle være selvstendighet innen en union eller på egen hånd. Det ble til slutt i en union, men en union med ekstremt mange friheter. Med unntak av utenrikspolitikken bestemte Norge så godt som alt om politikken som angikk Norge. Vi nordmenn var også langt mer liberale og radikale enn svenskene, og nordmenn flest hadde mye mer makt sammenliknet med svensker.
I unionstiden brukes både de norske og de svenske ordenstallene. For Oscar I og II gjør det ingen forskjell, men for de tre Karl-ene varierer det. I denne oversikten bruker vi navnet på myntene, altså Carl, ikke Karl, og svenske ordenstall.
Carl XIIIs utmynting
Carl XIII (konge av Norge 1814-1818) fikk preget mynter på tross av at han var senil og ute av stand til å ta noen avgjørelser. Det var kun to mynter, 8 skilling i sølv og 1 skilling i kobber. Hans mynter var også starten på den nye måten å tenke penger på. Ut gikk skillet mellom specie og kurant. Inn kom stabile mynter med bare specie som tellende. Det gikk nå konsekvent 120 skilling på 1 riksdaler. Krone og mark var ute, og selv om 24 skilling fikk tilnavnet "ort", var dette ikke noe offisielt navn.
Carl XIIIs sølvmynt veide 3,37 gram og hadde finhet 0,5, og dermed var det nok sølv til å forsvare at det var en femtendedels speciedaler. Det som var langt mer provoserende for mange, var at en norsk mynt med Norges riksvåpen likevel hadde Carl XIII Sveriges Norge G(oternes) og V(endernes) konge. Sverige før Norge var uhørt. Denne mynten var den eneste mynten med denne sosiale faux pas.
Carl XIV Johans utmyntning
Carl XIV Johan (1818-1844) var regent under Carl XIIIs utmynting, så han fikk prøvd seg. Allerede i 1819 kom den første speciedaleren. Carl XIV Johan begynte med en enkel stil som minnet om Napoleons mynter, men i 1826 valgte han draperier. Plutselig fikk han en mer kongelig framstilling. U 1844 forandret han litt på designen og gjorde seg selv større. I tillegg fikk Norges riksvåpen eikekrans rundt seg. Eikeløv har en europeisk tradisjon for styrke, men i Norge har det aldri vært populært.
Carl XIV Johan lot prege alle valører som var kjent da. De fulgte slavisk sølvverdien til speciedaler, slik at 1 speciedaler var 25,28 gram rent sølv, halvspeciedaleren var på 12,64 gram, 24 skilling var på 5,06 gram og 8 skilling 1,68 gram og så videre. Selv 1/2-skilling ble preget. Selv om Carl XIV Johan hadde mange valører, ble enkelte av dem preget i noen få år. 8 skilling ble preget i 1819, 1825 og 1827. Fireskillingen i 1825 og 1842. Toskillingen i sølv ble preget i 1825 og 1842-43 i sølv, men mange flere i bronse. Halvskillingen ble preget 1839-41. Dermed virket det som om hovedoppgaven til Carl XIV Johan var å sikre at det var nok penger i omløp.
Oscar Is utmyntning
Oscar I (1844-1859) var konge under Norges første industrialiseringsperiode. Det var dermed større verdiskapning i Norge, og igjen større behov for penger. I tillegg til speciedaler og halvspeciedaler i høye antalll, ble det også preget 24 skilling og den nye valøren, i det minste i norsksvensk sammenheng, 12 skilling.
Ocsar I hadde en moderne bart og moderne skjegg, han hadde moderne hår og han hadde ingen draperier eller andre keiserassosiasjoner. Han var en moderne og liberal konge, i det minste i begynnelsen. Motivet til Oscar I var alltid det samme, og det ble ikke preget forskjellige varianter av myntene utover at årstallet er forskjellig. Oscar I er derfor en glimrende start dersom man vil ha en konge komplett.
Carl XVs utmynting
Carl XV (1859-1872) var den siste kongen som i sin helhet ga ut riksdaler. Han har også noen av de mest kjente og ettertraktede myntene i norsk mynhistorie; Stortingsmyntene av 1861. Disse myntene, og de fra året etter, ble med utgangspunkt i kunstner Brynjulf Bergsliens graveringer. Disse myntene hadde høyt preg, kanskje inspirert av Athens tetradrakme. Imidlertid likte ikke Den kongelige mynt eller finansdepartementet dette, og de fikk gravøren Friedrich Wilhelm Kullrich til å prege myntene etterpå. Carl XV fikk ikke preget spesielt mange mynter, og det var bare noen år det i det hele tatt ble preget mynter.
Oscar IIs utmyntning
Oscar II (1872-1905) lot utgi den spesielle halvspeciedaleren, som kan regnes som Norges første reelle minnemynt. I tillegg fikk han preget en 12 skilling og en 3 skilling. Men dette var tiden der Norge og hele Europa gikk over til gullstandard. Dette betydde at verdiene ble annerledes, og at Norge like godt gikk over fra 12-tallssystem til 10-tallssystem og fra daler og skilling til kroner og øre.
Under Oscar II fikk også Norge de første gullmyntene til vanlig sirkulasjon i form av 20 kroner og 10 kroner. Tidligere hadde enkelte konger preget små antall mynter, men disse myntene ble preget i svært stort antall. De første årene, 1874 og 1875, var det såkalte dobbeltvalører der verdien sto både i kroner og riksdaler. Deretter forsvant dette. Dette gjaldt også 1 krone, 50 øre og 10 øre. Gullmyntene var også preget etter graveringene til den berømte gravøren Lea Ahlborn, mens sølvmyntene fortsatt var laget av gravøren Kullrich.
Oscar II var også den første kongen som så til venstre, i motsetning til høyre, som alle andre så mot. Dette startet en ny tradisjon i norsk mynthistorie.
