Problemet er at for utenforstående kan for eksempel NK 53 II bY (Mo2)** virke mer forvirrende enn oppklarende. Vi skal derfor ha en rask gjennomgang av det viktigste av informasjon for å gjøre det enkelt for deg å forstå det hele. Det er egentlig enkelt når du lærer deg noen få ting.
Typer frimerker
Frimerker er først og fremst delt inn etter typen frimerker de er. Vi går gjennom de mest kjente av dem her:
- NK – vanlige frimerker
- FH – Frimerkehefte
- T – Tjenestemerker
- P – Portomerker
- R – Returmerker
- LB - Lykkebrev
NK – Norgeskatalogen
NK er den inndelingen som dekker flest varianter og de mest populære frimerkene. Dette er de «vanlige» frimerkene beregnet på folk flest. NK står altså for Norgeskatalogen fordi det er deres system som ligger til grunn for frimerkene.
NK-systemet består altså av bokstavene NK og et tall. Det første frimerket er NK 1, og så går det oppover. Det som er viktig å huske, er at svært mange av de tidlige tallene er del av en serie med like frimerker. Når disse dukker opp, er det som oftest den laveste valøren som får det laveste nummeret, selv om den ikke blir gitt ut først.
For å gjøre dette litt mer konkret: NK1 var det første frimerket, og det var selvstendig. De neste fire frimerkene hadde alle portrettet til Oscar I. NK-verdiene er enkle å forutsi. NK 2 har valøren 2 skilling, NK 3 har 3 skilling, NK 4 er 4 skilling og NK 5 har den høyeste valøren, 8 skilling. I realiteten om 4 og 8 skilling ut først, så 2 skilling og så 3 skilling. Vi skal se nøyere på forskjellige serier senere.
FH - Frimerkehefte
Dette er akkurat som det høres ut, et hefte på opptil 24 like frimerker til frankering. Disse var beregnet for bedrifter eller offentlige kontorer som brukte dem mye, men ble også et samlerområde. Frimerkene i heftet er vanlige NK-frimerker, men det lønner seg svært sjelden å bryte opp heftene.
T - Tjenestemerker
Tjenestemerker var frimerker beregnet på offentlige affærer. Disse har som oftest «Tjenestefrimerke» eller «Offentlig sak» på seg. Tjenestemerkene varte fra 1926 til 1982.
P - Portomerker
Portomerkene var frimerker som Postvesenet satte på for forsendelser som var enten ikke eller for lite betalt. De inneholdt stort sett teksten «[valør] at betale» og «Portomærke» fram til 1921. da det ble «å betale» og «Portomerke». Portomerkene varte fra 1889 til 1927, da man i stedet stemplet vanlige frimerker med en T.
LB - Lykkebrev
Lykkebrevet var et lotteri gjennomført av Det Norske Flyktningeråd. Dette er ikke egentlig frimerker, men heller etiketter som hadde porto. Dette var en blokk med ark bestående av tre deler. Den nederste, lyseblå, var både et gyldig frimerke og selve loddet. Slik kunne man kjøpe et lykkebrev og enten beholde det eller sende det til noen andre. Del 2 var en slags bruksanvisning, og del 3 var altså talongen som selgeren av loddet beholdt.
R - Returmerker
Returmerker var merker som ble satt på brev og andre forsendelser som ikke kom fram, fikk et returmerke på seg. Det var to varianter, «uindlöst» og «ubesörget». De ubesørgede brevene var vanlig post, mens uinnløste var rekommanderte brev, det vil si brev der mottaker måtte identifisere seg for å motta brevet. Det eksisterer bare to typer, R1 (ubesørget) og R2 (uinnløst).
Priskolonner
Én ting er hvilke typer frimerker man har, en annen er hvilken tilstand de er i. Det er særlig tre forskjellige priskolonner vi bruker: Postfrisk, hengslet og stemplet. I tillegg finnes også de som fortsatt er knyttet til brev.
Postfrisk betyr rett og slett at frimerket er uten noen tegn til behandling. Det skal ha originallimet intakt. Kort sagt ser det ut som da det ble trykket. Postfrisk betegnes med to stjerner(**).
Hengslet, også betegnet som ubrukt, er frimerker som er som postfriske, bortsett fra at de ble festet til et ark i et frimerkealbum. Siden man i begynnelsen ikke hadde lommer, måtte frimerkene festes enten med deler av originallimet eller med nytt lim. Der det er synlig at limet ikke er i postfrisk stand, regnes frimerkene som hengslet. Hengslet betegnes med én stjerne(*). Se illustrasjonen for å se hvordan du kan se limet på et hengslet frimerke.
Stemplet er frimerker som har et offisielt stempel fra et postkontor. Stemplet betegnes med en sirkel (O).
Merk: NK 1 hadde ikke lim bakpå da de ble laget, det ble lagt på manuelt med malerkost. Limet varte ikke lenge, og det er derfor så godt som ingen frimerker som har originallimet på. Så selv om NK 1 kan ha blitt oppbevart slik at det på alle måter burde kvalifisere som postfriskt, så er mangelen på originallim nok til at de omtales som ubrukte, altså i Hengslet-kategorien.
Betegnelser
Frimerkene har mange variasjoner innen samme type. Av og til er forskjellene store, av og til er det vanskelig å se forskjellen. For eksempel kan det være stor forskjell mellom NK 45 I og II. Vi skal nå raskt gå gjennom de forskjellige betegnelsene som brukes for å forklare hva ved variantene som er forskjellig.
Romertall (I, II, III …)
Romertall betyr at et frimerke har forskjellige plater eller trykningsperioder. Noen ganger må man ha lupe for å skille de forskjellige variantene, mens av og til er det åpenbare forskjeller, som i fargen.
Store bokstaver først i alfabetet (A, B, C …)
Dette handler om perforering, eller tagger, om du vil. Egentlig er forskjellen mellom hvor vidt et frimerke er perforert på alle sider eller bare noen av sidene, men de aller fleste norske frimerker er tagget på alle fire sider. Derfor skiller man mellom A, som er fintagget og B, som er grovtagget. Fintagget betyr at det er fjorten og en halv tagger i høyden og tretten
og en halv i bredden. Grovtagget er tretten og en halv og tolv og en halv.
Små bokstaver først i alfabetet (a, b, c…)
Små bokstaver markerer fargevariasjoner. Dette er som oftest nyanser av samme farge. For eksempel er NK 17 ax (til venstre) og NK 17 cx (til høyre).
Store bokstaver sist i alfabetet (X, Y)
Dette markerer vannmerker. Bokstavene X, Y og Z viser ikke til etablerte vannmerker, men de skiller internt. Tradisjonelt betyr X, som i X-aksen, at det er et liggende vannmerke, mens Y, som i Y-aksen, betyr at vannmerket står.
Små bokstaver sist i alfabetet (x, y, z …)
Disse bokstavene symboliserer interne forskjeller mellom papir eller gummi på frimerket. Det er vanlig å bruke disse for å skille mellom leverandører. For eksempel er NK 40 I ax laget på papir levert av Thv. Moesture, mens NK 40 I ay er laget på papir fra Bentse Brug. Samtidig er NK 25 Ix og NK 25 Iy begge fra Bentse Brug, men x-varianten var bløtt og porøst, mens y-varianten var stivere og glattere.
De forskjellige seriene
NK-frimerkene er de klart mest solgte og kjøpte typene merker, og det er også de som har nøyest gjennomgang. Disse er både preget som enkeltfrimerker og som del av serier. Vi går gjennom de første seriene fram til NK 154 her. Deretter går vi inn på de enkelte motivene.
| NK-nummer | Serie | Motiv |
| 1 | Første våpenutgave (1855) | Norges riksvåpen |
| 2-5 | Oscar I (1856-57) | Oscar I i profil mot venstre |
| 6-10 | Andre våpenutgave (1863-66) | Norges riksvåpen |
| 11-15 | Tredje våpenutgave (1867-68) | Norges riksvåpen |
| 16-21 | Posthorn skilling (1872-75) | Posthorn og krone |
| 22-31 | Skravert posthorn (1877-78) | Posthorn og krone |
| 32-34 | Oscar II | Oscar II i portrett ut og mot høyre |
| 35-36* | Skravert posthorn (1879-82) | Posthorn og krone |
| 37-40* | Uskravert posthorn* (1882-83) | Posthorn og krone |
| 41-47 Posthorn | 21 mm stereotypi | Posthorn og krone |
| 48 | Provisorisk utgave NK 45 (1888) | Posthorn og krone overstemplet |
| 49-55 | Posthorn 20 mm (1886-93) | Posthorn og krone |
| 56-58 | Posthorn fin- og grovtagget Centraltrykkeriet (1893-94) | Posthorn og krone |
| 59-64 | Posthorn grovtagget Centraltrykkeriet (1893-95) | Posthorn og krone overstemplet |
| 65-72 | Posthorn Chr. H. Knudsen (1895-98) | Posthorn og krone |
| 73-84 | Posthorn Chr. H. Knudsen (1898-1908) | Posthorn og krone |
| 85-87 | Provisorisk utgave NK 12 (1905) | Norges riksvåpen overstemplet |
| 88 | Provisorisk utgave NK 21 (1906) | Posthorn og krone overstemplet |
| 89-91 | Kronemerker Haakon VII (1907) | Haakon VII i portrett mot venstre |
| 92 | Provisorisk utgave NK 19 III (1908) | Posthorn og krone overstemplet |
| 93-95 | Kronemerker Haakon VII (1909-10) | Haakon VII i portrett mot venstre |
| 96-109 | Posthorn (1909-19) | Posthorn og krone |
| 110-113 | Kronemerker Haakon VII (1910-18) | Posthorn og krone |
| 114-116 | Grunnlovsjubileum (1914) | Maleriet «Eidsvold 1814» |
| 117 | Provisorisk utgave NK 104 (1922) | Posthorn og krone overstemplet |
| 118-125 | Posthorn med nye farger og verdier | Posthorn og krone |
| 126-129 | Løve I (1922-24) | Norges riksløve uten skjold |
| 130-136 | Polmerker (1925) | Isbjørn og sjøfly |
| 137-140 | Svalbard (1925) | Løve I-motiv med teksten Svalbard |
| 141-154 | Løve 2 (1926-1934) | Norges riksløve uten skjold |
Våpenutgavene
Våpenutgavene spiller på Norges riksvåpen. Norges riksvåpen var på 1800-tallets begynnelse litt annerledes enn den vi kjenner i dag. Fram til og med Karl III Johan holdt løven i en øks med et langt og svært avrundet skaft. Fra og med Oscar I hadde Norges løve en øks med kort skaft. Øksen ble holdt skrått med skaftet utover og bladet opp og over løven.
Oscar I
Oscar I var den første, og i lang tid eneste, frimerkene med portrett av kongen som hadde «vanlig» porto. Etter ham hadde frimerkene med kongeportrett kroneverdi, som var mye mer enn
vanlig porto. Først i 1950 kom NK 393 til 403 med tradisjonell porto med bilde av Haakon VII. Oscar I-frimerkene var også de eneste som ble i sin helhet laget i Sverige. Oscar I dukker opp på NK 2 til 5.
Posthorn
Posthornutgaven var i lang tid det klart mest brukte motivet på frimerker. Motivet var et posthorn, som ble innført på 1700-tallet, og en krone over. I de fire hjørnene var det et hjul med vinger på hver side. Det finnes svært mange undervarianter av posthorn, men de har alltid samme motiv.
Oscar II
Oscar II var den første personen som ble avbildet som norsk konge etter et fotografi. Han var også den første som ble avbildet med den da skyhøye verdien 1 krone. I 1878 var høyeste registrert porto 50 øre or 500 gram, så Oscar II-frimerkene ble sannsynligvis reservert til svært tunge kolli.
Provisorisk
Provisorisk betyr rett og slett at man har stemplet over et gammelt frimerke med ny valør. Det selvstendige Norges første frimerke var et provisorisk frimerke, uansett om man regner 7. juni eller 26. oktober som Norges selvstendighetsdag.
Haakon VII
Der Oscar I og Oscar II ble avbildet bare én gang, ble Haakon VII avbildet flere ganger på frimerke. Første (NK 89-91), andre (NK 93-95) og tredje (NK 110-113) gang er svært like med små endringer. Fjerde (NK 213-216) gang er han markant eldre og uten hår. Han er også det på det ene merket i Londonutgaven (NK 338) og kronemerkene fra 1946 (350-53), begge gangene i dress, mens han dukket opp med bart hode og hals i 1950-52 (NK 393-403) og 1955-57 (NK 431-38), i admiralsuniform i 1952 (NK 411-12), i sitt kroningsbilde i 1955 (NK 439-440) og sist i generalsuniform i 1957 (NK 451-52).
Løve
Løve er Norges riksvåpen uten skjoldet og kronen, altså bare den norske løven. Her holder løven en kortskaftet øks som er rett, i motsetning til den skrå i Våpenutgaven.
Historien om post og frimerker
Frimerker er en av de største revolusjonene innen kommunikasjon, og spilte en vesentlig rolle under Norges utvikling fra enkelt jordbrukssamfunn til industrisamfunn, fra fattig til stadig rikere og fra underutviklet til høymoderne.
Før frimerkene
Det å sende brev i Norge var uvanlig fram til 1600-tallet, delvis fordi mange nordmenn ikke kunne lese eller skrive, og delvis fordi Norge manglet det meste for å omtales som en moderne
stat. Da vi kom under Danmark, ble det bare marginalt bedre.
Det var først i 1647 at vi fikk et postvesen, arrangert av Christian IV og hans stattholder i Norge, Hannibal Sehested, og privat drevet. De lange strekningene gikk for det meste til sjøs, men i innlandet måtte bønder lokkes med fordeler for å ta posten videre. Det tok sin tid, det tok omtrent seks dager å sende brev på hesteryggen fra Oslo til Trondheim. Likevel var dette mye raskere enn tidligere løsninger.
I 1660 innførte Frederik III enevelde, noe som ble i det store og hele en fordel i Norge. Grådige adelsmenn ble erstattet av lønnede statsansatte. Det varte og rakk for posten, men i 1719 ble Postvesenet statlig. Rundt 1750 var alle «postbøndene» lønnet.
Rundt da var også lese- og skrivekunnskapene store i Norge, som siden 1739 hadde hatt offentlig skolegang. I 1730 hadde også norske postbønder fått et posthorn og eget postskilt i messing. Posthornet ble brukt til å varsle til neste postbonde at man kom, og slik kunne bonden sale hesten og passe på at portene var åpne. I tillegg kunne de sikre seg at folk gikk av veien for dem i trange områder. Posten skulle tross alt fram. I praksis ble de første 20 årene med denne nyvinningen en fiasko, da det hendte at postbud ble banket opp fordi de laget bråk, og
flere fikk ikke lyd i posthornene. Nye posthorn, opplæring i dem og allmenn opplysning om den nye tjenesten hjalp en god del.
I 1814 hadde Norge 25 store postkontorer og 97 mindre «poståpnerier», altså steder der postsekker ble åpnet og brev fordelt. I 1827 får Postvesenet Norges første dampskip, «Constitutionen» og «Prinds Carl». Dette økte tempoet markant. Et stadig tilbakevendende problem var at post skulle betales av mottaker, ikke avsender. Selv om tiden hadde gått drastisk ned fra over en uke på 1500-tallet til et par dager på 1850-tallet, kunne fortsatt Postvesenet ende opp med svarteper dersom mottaker ikke ville betale. Av og til kunne avsender lage tegn på konvolutten som gjorde at mottaker fikk vite det viktigste innholdet uten å åpne det. Dermed sendte han brevet i retur. I 1840 kom frimerker på plass i Storbritannia, og siden da var det et tidsspørsmål før de kom til Norge. I 1854 åpnet også Norges første jernbane, fra Oslo til Eidsvoll. Brev skulle selvfølgelig bli med.
Frimerkene kommer
Det første norske frimerket kom den 1. januar 1855. Det hadde bilde av Norges riksvåpen. Motivet brukte skravering. Skravering er representanter av tinkturer, det vil si heraldiske farger, i tilfeller der man ikke kunne bruke farger. Dette gjaldt bøker, mynter, segl og medaljer. Loddrette streker var rødt, vannrette blått, diagonale fra øvre venstre til nedre var grønt, motsatt var lilla, prikker var gull, blank var sølv og rutete var svart. På Norges første frimerke var sirkelen våpenskjoldet sto i blå, og riksvåpenet var rødt. Løven og kronen var her uten prikker, og dermed sølv, men de fleste visste at begge skulle være gull.
NK 1 er også unik av to andre årsaker. Det er det eneste frimerket som ikke hadde perforeringer, altså tagger, med vilje. Det finnes enkelte feiltrykk det dukker opp på, men bare NK 1 har med vilje ikke tagger. NK 1 ble også til da man ikke visste helt hvordan man skulle markere at frimerket var brukt. Annulleringene var derfor en blanding av stempling med riststempel, datostempel, andre mønstre, håndnoteringer og andre måter å markere at frimerket var brukt.
Frimerkene kom til Norge noen måneder før de kom til Sverige. Sverige kom et halvt år senere, og de innførte frimerker den 1. juli 1855. Frimerkene var som Norges av riksvåpenet, det svenske, da. Svenskene hadde stor variasjon av motiver, men det var først i 1885 at Sveriges første frimerke med portrett kom, da av Oscar II. Norge var altså først både med Oscar I i 1855 og Oscar II i 1878 før Sverige kom med sine frimerker. I tillegg var også brukt. Annulleringene var derfor en blanding av stempling med riststempel, datostempel, andre mønstre, håndnoteringer og andre måter å markere at frimerket var brukt.
Frimerkene kom til Norge noen måneder før de kom til Sverige. Sverige kom et halvt år senere, og de innførte frimerker den 1. juli 1855. Frimerkene var som Norges av riksvåpenet, det svenske, da. Svenskene hadde stor variasjon av motiver, men det var først i 1885 at Sveriges første frimerke med portrett kom, da av Oscar II. Norge var altså først både med Oscar I i 1855 og Oscar II i 1878 før Sverige kom med sine frimerker. I tillegg var også Oscar II-frimerkene i Norge kronemerker, altså svært høy valør, mens de i Sverige i 1885 var i valøren 10 øre.
Fordelen med frimerker
En ting er design, men frimerkene var viktige i sin bruk. For med frimerkene kom en rask, effektiv og billig måte å sende brev på. For en relativt beskjeden sum kunne man sende brev over hele Norge. Fire skilling ble den nye, faste, prisen for å sende brev over hele landet. Norges første frimerke hadde naturligvis valøren 4 skilling.
Denne nye oppfinnelsen gjorde det også enklere for folk å sende brev mer effektivt og anonymt. For med frimerkene kom også postkassene, og da holdt det å putte et brev i postkassen. Ingen trengte å vite med hvem man kommuniserte eller hvor ofte, så lenge portoen var på plass. Postvesenet fikk pengene sine uansett.
Samtidig gjaldt dette ikke bare private brev som måtte holdes skjult for foreldre eller andre øvrigheter. Frimerkene gjorde det raskere, lettere, billigere og mer effektivt for forretniger, fabrikker og andre verdiskapende institusjoner å kommunisere. Offentlige etater svarte raskere, kommunikasjon med inn- og utland ble mer forutsigbar og pålitelig og avstander ble stadig mindre relevant.
Så effektivt ble det at frimerker faktisk gikk ned i porto. Fra 3. mai 1871 ble det bestemt at det var nok med tre skilling som standard porto, og ikke fire. I den anledning måtte man komme med nye motiver. Folk hadde forventet seg at det blå frimerket var standard. I stedet for å forandre det blå frimerket fra 4 skilling til 3 skilling, gjorde de om det blå frimerket til TO skilling. Den nye hovedfargen ble nå rødt. I tillegg ble et nytt motiv valgt: Posthorn.
Posthornfrimerkene
Posthornfrimerkene ble laget av den tysknorske arkitekten Wilhelm von Hanno. Og han tenkte ikke på konge eller fedreland, men på posten selv. Posthorn var etablert på frimerker. Danmark innførte posthorn på frimerker i 1852, og en rekke tysktalende stater og delstater hadde også innført det. Det som var spesielt med det norske var den rene og elegante stilen. Dette er nok grunnen til at posthornfrimerkene er nesten uten forskjeller rent motivmessig i over 150 år. Likevel er det et par ting man kan legge merke til.
Skrifttypen er av to hovedtyper, stenskrift og antikva. Stenskrift er skrift uten såkalte seriffer, eller føtter. Antikva er med føtter.
Skravering, det vil altså si at man lager striper for å gi en effekt, var også noe man kan skille på. Det er tre steder man typisk ser etter skravering. Det første er på selve posthornet, spesielt bøylen, altså der det går rundt. Det andre er på ovalen med teksten NORGE POSTFRIM. Og valøren. Den tredje er bunnfeltet, altså det bak hornet og inni ovalen. På det grønne skillingsfrimerket vi har her, ser du at ovalen med tekst er uskravert, bunnfeltet er skravert og, dersom du ser godt etter, posthornet er skravert.
Vingene i hjørnene er også viktige. Det finnes to hovedtyper. Det er med uregelmessige vinger, der den ene er lengre og den andre mer klumpete, og regelmessige vinger.
Det finnes også en rekke andre inndelinger, som feiltrykk, punktum og ikke punktum, retusjerte eller oppgraverte vinger og så videre.
Andre verdenskrig
Oscar I-frimerkene fra 1855 var de første merkene med monark på i Skandinavia. Sverige kom først i 1885, og den første regjerende kongen på danske frimerker kom først i 1904. Da Haakon VII ble konge, var det naturlig å putte ham på frimerkene.
Som vi nevnte over, ble Haakon 7 puttet flere ganger på norske frimerker. Hele fire ganger kom han med på frimerkene før andre verdenskrig. Ettersom han kom seg unna klørne til de jagende tyskerne da Norge ble invadert, og dessuten talte sterkt imot samarbeid eller kapitulasjon, ble han et mektig symbol på norsk motstand.
Allerede 30. september 1940 ble frimerker med Haakon 7 eller Maud forbudt. Den nasjonalsosialistiske regjeringen innførte i stedet andre frimerker. Først løvemerker, så vanlige posthorn- og løvemerker med V trykket over. V symboliserte Viktoria, seiersgudinnen, som tyskerne prøvde å bruke som symbol på deres sak. Dette var fordi de allierte for lenge siden hadde brukt V som symbol, og dette spredte seg som ild i tørt gress i Norge. For nordmennene sto V for Vidkun Quisling, som var grovt upopulær. Svært mange av frimerkene med V på forble ustemplede. Andre propagandamerker, som Den norske legion og andre frimerker basert på Harald Damsleths propagandaplakater, led samme skjebne.
Da det ble klart at tyskerne kom til å kapitulere, laget den norske regjeringen i London egne frimerker. De skulle ta over for de nasjonalsosialistiske merkene. Merkene ble trykket 30. april 1945, og kom i bruk med en gang. Den 15. mai, dagen da kronprins Olav kom tilbake til Norge, ble de nasjonalsosialistiske frimerkene forbudt brukt.
