Først litt oppklaring: Oslogjengen utførte operasjoner utenfor Oslo-området, så langt som Kongsberg og Drammen. I tillegg var flere i Oslogjengen, ikke minst lederen Gunnar Sønsteby, fra utenfor Oslo. I tillegg var det flere som opererte innenfor Oslo-området, som Osvaldgruppen og Pellegruppen, som ikke var knyttet til Oslogjengen. I denne sammenhengen ser vi likevel på Oslogjengen som representant for alt som foregikk i Oslo og omegn av aksjoner.
Historien gjentar seg i mediene
En av de mest slitte og upresise klisjeene innen historieforskning er at historien gjentar seg. Det stemmer stort sett ikke når man ser på hva som faktisk skjer, men det stemmer godt når man ser på hvordan historien blir formidlert i bøker og på film. Etablerte fortellinger blir gjentatt. Mange lærebøker arver disse fortellingene. Dermed blir disse fortellingene mer populære, og dukker igjen opp i filmer og populærvitenskapelige artikler. Slik kan folk navnet på langt flere helter fra Sør-Norge, der det bor mange folk, enn fra Nord-Norge, akkurat som mange kan navnet på langt flere mannlige filosofer, malere, komponister og forfattere enn på kvinnelige.
Samtidig er dette ikke helt riktig. Selv om filmer som Max Manus, Svik og Kongens Nei foregår i Sør-Norge, finnes det flere filmer der handlingen er lagt til Nord-Norge; Brent jord, Ni liv, Den tolvte mann og Kampen om Narvik. Likevel er det ingen tvil om at de store navnene blant norske motstandshelter er de som gjennomførte handlinger i sør.
Samlerhuset har mer spredt hyllest
For Samlerhuset var det viktig å få frem at kampen mot den nazistiske okkupasjonsmakten var en kamp over hele landet. På våre objekter har vi hyllet helter fra Vestlandet, Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi har hyllet både sabotasjer på Veslandet, etterretningsvirksomhet i nord, modige avgjørelser i sør og redding av "uønskede" mennesker i øst. Modige menn som bergenseren Gunnar Eilifsen, nordlending/finnmarkingene Torstein Raaby og Karl Rasmussen, trønderen Carl Gustav Fleischer og siddisen Inge Steensland er blant de mange som har fått sin velfortjente hyllest på våre medaljer.
De beste historiene er imidlertid der vi ser at nordmenn jobber sammen på tross av forskjeller geografisk og politisk. Det beste eksempelet på dette er krigsseilerne. Krigsseilerne var de som mer enn noen andre nordmenn bidro til å forkorte den blodige krigen. De kom fra alle himmelretninger, alle områder og alle bakgrunner. Mange hadde vært seilere en stund før krigen, mens andre snek seg vekk fra okkupantene og mønstret på i løpet av krigen. Med Døden som medpassasjer dro de over Atlanterhavet, Norskehavet og Nordishavet for å sikre forsyninger til troppene som kjempet mot nazistene og deres allierte. Når vi snakker om frigjøringen av Øst-Finnmark, er det viktig å vite at krigsseileren spilte en viktig rolle.
Deres mot og innsatsvilje fortjente mer ære enn den fikk både rett etter krigen og i de mange tiårene de ble tiet ihjel. Det var ikke med liten ærefrykt at vi tok på oss å starte Krigsseilerregisteret i samarbeid med Jon Michelet og Stiftelsen Arkivet. Nå er over 40 000 mennesker som har vært involvert i krigen på norsk side blitt minnet på behørig måte.
