Det er derfor hyggelig at krigssedlene fra London, eller de såkalte Londonsedlene fra 1942 og 1944 i forbindelse med krigsminneåret har blitt gjenskapt med sølv. Opplaget er begrenset til 1945 sett, som naturligvis er et antall med sterk symbolverdi!
Regjeringen som ble etablert i London etter krigsutbruddet begynte allerede tidlig under krigen å forberede nye sedler til bruk under gjenerobringen av landet. Den første norske seddelserien til dette formålet ble trykket så tidlig som 1942. -To år senere ble en ny seddelserie datert 1944 trykket i London. Disse har påtrykket ordet «Krigsseddel» og var tenkt benyttet i forbindelse med en militær tilbaketaking av Norge.
Sedlene ble trykket hos Waterlow & Son Limited på oppdrag fra den norske eksilregjeringen.
Londonsedlene har lenge vært ettertraktede samleobjekter som få har hatt tilgang til. Dyktige fagfolk har nå gjenskapt de unike Londonsedlene med sølv! Her fremgår det hvordan designet så ut, hva motivene var, hvilken pålydende verdi de hadde, og hvilke signaturer de inneholdt. De unike sedlene gjenskapt med sølv basert på krigssedlene fra London, er tilgjengelig fra Samlerhuset i et begrenset opplag på 1945 sett!
Allerede under kampene i Norge i 1940 ble det ved en kongelig resolusjon bestemt at hovedsetet for Norges Bank skulle være i London. London-regjeringen var i sin fulle rett til å bestemme at Norges Bank skulle drives videre fra den engelske hovedstaden, nettopp fordi det var en lovlig regjering. Allerede i februar 1941 begynte den norske eksilregjeringen sammen med Norges Bank i London, å planlegge ordningen av pengevesenet ved den kommende frigjøringen av Norge.
1-kronen og 2-kronen utgitt 1942, var de eneste sedlene som i et beskjedent omfang kom i sirkulasjon i landet vårt rett etter tyskernes kapitulasjon i Norge. Det skjedde ved at de første allierte troppene som ble sendt fra Storbritannia til Norge i disse historiske frigjøringsdagene ble utstyrt med slike sedler etter at de hadde avlevert sin pund- og dollarvaluta. Det totale opplaget for disse 1-kronene og 2-kronene er ukjent i dag. Det eneste vi vet er at seddelrekken besto av følgende utgaver: 1000-kroner i brun farge, 500-kroner i grønn farge, 100-kroner i fiolett farge, 50-kroner i grønn farge, 10-kroner i lilla/gul farge, 5-kroner i
blå/gul farge, 2-kroner i rosa farge og 1-kronen i grønn farge.
Den første seddelutgaven som Londonregjeringen hadde igangsatt produksjon av, og som utkom med årstallet 1942, var ment til bruk som såkalte ombyttingssedler etter frigjøringen. Londonsedlene som ble utgitt med årstallet 1944 ble påtenkt en helt annen oppgave. Disse sedlene skulle brukes hvis krigens gang hadde fremtvunget en etappevis militær gjenerobring av Norge med norske og allierte troppestyrker. Hvis dette ville inntreffe mente London-regjeringen at en egen seddelutgave måtte forberedes, slik at sedlene kunne tas i bruk øyeblikkelig i de deler av Norge som var blitt befridd. Med tanke på en slik mulighet ble det engelske trykkeriet Waterlow & Sons Ltd. igjen forespurt, akkurat som de ble i 1942. Denne gang var det snakk om en serie med følgende sedler: 100 kroner, 50 kroner, 10 kroner og 5 kroner. Det ble ikke trykket såkalte skillemyntsedler, 1- og 2-kroner, i denne serien. I stedet skulle skillemyntsedlene fra 1942 brukes av frigjøringstroppene. Høyverdier med pålydende 1000 og 500 kroner ble heller ikke utgitt.
Regjeringen var imidlertid ikke villig til å legge all verdens investeringer i denne nye seddelrekken. Waterlow & Sons Ltd. fikk igjen oppdraget, men beskjeden var at det skulle gjøres på enklest mulig måte. Derfor bestemte trykkeriet seg for å bruke de nøyaktig samme graveringene som ble benyttet til den første Londonutgaven, med bare noen få endringer: Litraen (bokstaven) foran serienummeret ble byttet fra A til X og ordet KRIGSSEDDEL ble påført på begge sider av det kronede riksvåpen. Londonsedlene hadde Fridthjof Nansen som vannmerke. Det var Jens Martin Nørve som signerte Londonsedlene «etter særskilt fullmakt.» Nørve var nestformann i Norges Banks direksjon.
Det var Kong Haakon som garanterte for Londonsedlenes verdi. Kongens monogram H7 var påtrykket reversen av alle London-sedlene. H7 var et sterkt symbol på den norske motstandskampen under krigen og ble også malt på bygninger, veier, utstyr og fjellvegger i Norge.
