Av Kjetil Kvist
I dag er den en klassiker i den norske myntrekken, og gjerne en mynt man ser tilbake på når man tenker på godt utformede mynter. Det er ikke uten grunn, for den ble utformet med norsk og europeisk mynttradisjon i tankene. Samtidig på den andre siden av Atlanteren, var det krefter i sving for å endre utseende på de amerikanske myntene. Men der de norske myntene måtte endres fordi
Norge fikk sin selvstendighet, så var det andre tanker som gjorde det ønskelig å endre USAs myntrekke. Den amerikanske presidenten Teddy Roosevelt (1858-1919) ville at nasjonens mynter skulle måle seg med de
flotteste myntene fra antikkens Hellas. Myntene som fulgte blir fremdeles hyllet som noen av de vakreste som er preget i det 20. århundre.
IKKE KJEDELIGE MYNTER
Det er kanskje en historisk tilfeldighet at Norge og USA utformet nye mynter omtrent på samme tid. Begge landene ble preget av de samme kunstneriske strømningene i sin samtid, men de valgte svært ulike måter å utforme myntene på. Det gir oss i dag et fint perspektiv på en ikke ubetydelig del av vår kulturarv - myntene våre.
Både i Norge og USA var det et ønske om å lage nye mynter som også var vakre. På norsk side ble det satt ned en komite som skulle utarbeide utseende til de nye myntene. Ivar Throndsen (1853-1932) var medlem, og var på det tidspunktet en anerkjent medaljør og myntgravør. Et annet medlem var Bredo Morgenstierne (1851-1930), professor i rettsvitenskap ved Det kgl. Frederiks Universitet, som var navnet på Universitetet i Oslo på den tiden. Han var også myntsamler, og en ivrig samfunnsdebattant på den konservative siden. Vi kan takke Morgenstierne for at han skrev om komiteens vurderinger i tidsskriftet Samtiden.
«De nye mynter» var den enkle tittelen på artikkelen som ble publisert i 1908. Da var allerede de første myntene i produksjon, og man ventet spent på publikums reaksjon. Det er grunn til å tro at Morgenstiernes
synspunkter i artikkelen representerte hele komiteen syn.
Da Morgenstierne og de andre komitemedlemmene startet arbeidet, rettet de blikket mot en tusenårig europeisk mynttradisjon. Myntene måtte være vakkert utformet. De gamle Oscar-myntene som
var utformet av tyske Wilhelm Kullrich (1821-1887) og svenske Lea Ahlborn (1826-1897) var karakterløse og kjedelige mente man. Arbeidet var viktig fordi myntene skulle sirkulere mellom alle folk. Myntene var viktige fordi de ville gi alle som så dem et inntrykk av Norge. Selv hos små barn: «[myntens]fremstillinger er med at forme de første kunsteriske indtryk hos barnet, er en del af dets billedbog, der fortæller det om landets konge, om rigets vaaben, og den gjældende myntenhed.» Altså intet mindre enn et pedagogisk redskap, såvel som en praktisk bruksgjenstand i dagligdags handel.
NYE MYNTER – GAMMEL HISTORIE
Det var gamle danske, engelske og norske mynter man så til for inspirasjon. De gamle 1600-tallsmyntene der monarken i all sin prakt var avbildet på forsiden, og der man så de heraldiske symbolene på rikene hans på reversen. Eller man så på de gamle erkebispemyntene preget i Trondheim. Dette var mynter som de mente alle nordmenn hadde vent seg til var gode mynter, og de ønsket å videreføre dette i den nye myntrekken.
Det er tydelig å se slektskapet mellom 2-kronen fra 1908 og eldre norske speciedalere. Riksvåpenet ble plassert på reversen, og rundt det ble de heraldiske symbolene på kongens rike plassert; seks amtsvåpen. På forsiden et glimrende samtidig portrett av den unge monarken, utført av Jo Visdahl en av tidens anerkjente billedhuggere. Gullmyntene var mindre, men hadde et flottere portrett av kongen. På 20- og 10-kronen i gull var han kledd i kroningsdrakt og med den norske kongekronen på hodet. På baksiden var det gjort plass for St. Olav – Norges evige konge. Morgenstierne påpekte at det ikke var uvanlig at andre land plasserte en av landets helter på myntene, så dette var også i beste europeiske mynttradisjon.
Hele myntrekken fra 20-kroner i gull til 1-øre i bronse ble betraktet som ett prosjekt. De mindre valørene ble også utformet etter de samme ideene som de større. Kronestykket fikk også kongens portrett på forsiden, men det var mindre plass til heraldikk på en såpass liten mynt. Derfor plasserte man storkorskjeden av St. Olavsordenen rundt det norske Riksvåpenet. Det var også i god norsk mynttradisjon. De lavere valørene ble gjennomført med enklere design. Det gamle triquetra-symbolet går igjen på myntene fra 1-øre til 50-øre. Morgenstierne beskriver det som tre sammensatte skjold, og pekte bevisst på at det var i bruk på norske mynter fra middelalderen. Dermed var alle de nye myntene knyttet til norsk eller europeisk mynttradisjon.
SKJØNNHET OG ENKELHET
Det karakteristiske med de nye norske myntene var altså en enkelhet i utformingen, og at de ble bevisst utformet med tradisjonelle mynter i tankene. Linjene gikk fra det gamle til det nye, og tilbake igjen. Det er kanskje ikke så rart. Norges uavhengighet var akkurat gjennomført, og det arbeidet som begynte med grunnloven i 1814 endte med kroningen av Kong Haakon VII og Dronning Maud i 1906. Den gangen var man opptatt av å knytte den nye norske staten sammen med den selvstendige norske staten i middelalderen – før landet fikk felles konger med nabolandene. Morgenstierne sa at man hadde forsøkt å forene «skjønhedshensynet og klarhed», og mange vil si at de klarte denne oppgaven med glans.
Begynnelsen av det 20. århundre var en spennende tid, også på numismatikkens område. Selv om Morgenstierne nok mente at nordmenn flest ikke hadde øvelse nok til å se forskjell på virkelig god numismatisk
kunst, og mer trivielle utslag av den, så produserte andre land vakre mynter. Franskmennene hadde i 1898 lansert en ny serie mynter, blant annet det som siden ble et numismatisk ikon: La Semeuse – Såersken.
Bredo Morgenstierne hadde lite til overs for de nye franske myntene, han kalte dem medaljer og mente dermed at de hadde en begrenset holdbarhet. Likevel viser det at komiteen var kjent med andre måter å formgi mynter på.
NETTOPP I USA GIKK MAN NYE VEIER
Amerikansk renessanse
Mynten «hører hjemme i butiken, paa torvet og paa kontoret », skrev Morgenstierne, «ikke i dagligstuen.» Der var amerikanerne tydelig uenige. Myntene kunne godt være kunstverk i seg selv, og bli beundret like mye i butikken som i dagligstuen. De amerikanske myntene fra siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var utformet etter mange av de samme prinsippene som lå til grunn for de norske myntene. Et portrett av Liberty på forsiden og en heraldisk framstilling av ørnen på baksiden. Det var ikke så mye motivene men stilen som plaget menn som president Teddy Roosevelt.
Presidenten ønsket seg penere mynter, og 27. desember 1904 skrev han i et brev: «I think the state of our coinage is artistically of atrocious hideousness. Would it be possible, without asking permission of Congress, to employ a man like Saint-Gaudens to give us a coinage which would have some beauty?» Augustus Saint-Gaudens (1848-1907) var en fremragende skulptør og en personlig venn av Roosevelt. Da de snakket om mynter over en middag noe senere, ble de i fyr og flamme over antikke greske mynter. Roosevelt nevnte i et brev at han hadde sett på gamle greske gullmynter, og ble slått av det høye relieffet på myntene. Saint-Gaudens arbeidet utrettelig med å redesigne de største amerikanske gullmyntene: Eagle (10-dollars) og Double Eagle (20-dollars). Resultatet skulle bli klassikere i rekken av verdens mynthistorie.
Det var ikke bare de massive gullmyntene som fikk nytt design. Hele myntrekken fra 1-cent og oppover ble endret. Såpass store var endringene, og så vakre ble myntene at hele prosessen kalles den amerikanske
renessansen. Saint-Gaudens engasjerte mange av sine beste elever – alle skulptører – til å lage mynter. Selv om Saint-Gaudens døde i 1907, så fortsatte arbeidet med å omarbeide de amerikanske myntene etter
ham.
De yngre skulptørene hentet inspirasjon fra eldre antikke greske mynter, og fra klassisk antikk kunst. Det fikk en del interessante utslag, og det er spennende å se denne utviklingen i USA samtidig som man tenker over utformingen av de norske myntene. Her finner man altså to land, som er sterkt knyttet sammen gjennom utvandringen fra Norge, men med to helt ulike tilnærelsesmåter når det kommer til noe så
enkelt som landets penger. I Norge skulle myntene være enkle, i USA satt man seg fore å skape de vakreste myntene siden antikken.
