Ved hjelp av ulike søkemetoder har foreningen Funn i Hafrsfjord det siste året undersøkt deler av havbunnen etter spor fra det berømte Slaget i Hafrsfjord. Spesialutstyr som normalt brukes innen offshoreindustrien har gjort det mulig å se ned i fjordbunnen uten å faktisk berøre den. – Metoden går utover det marinearkeologien gjør bruk av i Norge i dag, forteller Sigbjørn Daasvatn, leder i foreningen. Han forklarer teknikken som en analog georadar under vann, hvor man bruker akustiske trykkbølger i stedet for radiobølger, omtrent som ved ultralyd undersøkelser under svangerskap på sykehusene. Resultatet blir en 3D-modell som rekker 3-4 meter ned i bunnen. Ved hjelp av lasermålinger fra fly (LiDAR), akustiske dybdemålinger under vann (SONAR) og magnetometer gjøres det søk over store deler av fjorden. - Vi har benyttet dybdedata som Kartverket har samlet inn, omformet disse til en 3-dimensjonal kartmodell, og studerer nå bokstavelig talt hver kvadratmeter av fjorden på datamaskinen ved hjelp av denne modellen. Det har blitt et viktig verktøy for oss. I tillegg har vi jobbet med studier av flyfoto i strandsonen. Deretter sammenligner vi konturer i bunnen for kartmodell med konturer som vi kan se nede i grunnen fra ultralydmålingene. Når konturer samsvarer mellom ulike datasett, så blir det spennende!
SKIP AV STOR KULTURHISTORISK VERDI
Det har lenge vært kjent at undersøkelsen av havbunnen i Hafrsfjord foreløpig har avdekket to seilbåter, en motorbåt og en bil. Den ene seilbåten har vist seg å ha stor kulturhistorisk verdi. Den eldste seilbåten kan være en fraktebåt fra slutten av 1700- eller begynnelsen av 1800-tallet. Observasjoner så langt er at dette er en klinkerbygget båt med en mast og gaffelrigg. Båten er trolig bygget i perioden slutten av 1700-tallet til midten på 1800-tallet. – For å få mer avgrensa dateringer må vi gjennomføre ytterligere undersøkelser. Stavanger maritime museums arkeologer har aldri tidligere sett et trevrak med så mye av rigging, ankerspill og dekkstruktur bevart, forteller Daasvatn som sammen med Leik Woie har skrevet en egen artikkel om historien omkring dette funnet. Skuta er en tidskapsel som vil gi unik innsikt i båtbyggingstradisjoner, livet om bord og lokale handelsforbindelser. Vraket er i særstilling når det kommer til bevaringsforhold og vitenskapelig verdi, ifølge museets marin arkeolog Massimilano Ditta.
Hafrsfjorden har skjult sine hemmeligheter i alle år. Nå kan vi endelig ha kommet et stykke på vei i å oppklare mer av hva som faktisk hendte.
– SIGBJØRN DAASVATN, LEDER FORENINGEN FUNN I HAFRSFJORD
VIKINGTIDSFUNN?
Det er en entusiastisk leder av foreningen Funn i Hafrsfjord som nå kan avsløre enda et gammelt skipsfunn i søket. Gjenstanden det er snakk om er overliggende kvernstein med en diameter på litt over 40 cm. Funnet er arkeologisk klassifisert som et skipsfunn, men der alt trevirke er råtnet bort. Man ser at steinen har hatt noen uregelmessigheter slik at den trolig har fått et alternativt bruksformål som ankerstein for en liten båt. De første ankere i vikingtiden var nettopp en stein med gjennomgående hull til fastgjøring av ankertauet. – Steinen er foreløpig datert til 15-1600-tallet av arkeolog ved museet grunnet utformingen av steinen. Men akkurat produksjonssted er neppe avklart enda, og det kan tenkes at steinen kommer fra utlandet. Da blir tidsangivelsen mer åpen igjen.
Det spennende med akkurat dette området i fjorden og koblingen til denne steinen er at området har spor i form av flere båtlignende konturer med små steinrøyser omtrent midt i. Sporene er synlige i datamodellen, men vanskelige å se med det blotte øye på stedet på grunn av marin begroning. Dykkerne som inspiserte området tok bilder av flere slike steinansamlinger som ikke syntes å passe naturlig inn i området. Og like i nærheten av stedet der kvernsteinen ble funnet, fant man også en liten skiferstein. Ved en senere dykking for
å fastslå koordinater på funnstedet ble det funnet enda en lang, liten skiferstein. Skifer finnes ikke naturlig i Hafrsfjord, så den må naturligvis har kommet ditt på et vis. - Hvor kommer den fra?, spør Daasvatn. – Dersom den kommer fra for eksempel Trøndelag, er den i så fall brakt hit med en hensikt, fortsetter han og legger til: – Vi vet at det var vanlig i vikingtid å bruke slike stein som kastestein (som våpen, red. anm.), og disse vi har funnet har en form som er velegnet som kastestein.
LIGNER VIKINGTIDSSTEINER
Det var med bakgrunn i observasjoner av den tidligere dykkeren Jim Rune Pettersson på 1980-tallet at det ble lett nettopp i dette område der kvernsteinen er funnet. Han så flere skiferstein stablet side om side på en berghylle, eller et trinn i berget i området. Skifersteinene så ikke ut til å ha kommet der på naturlig vis, men han rakk ikke å undersøke saken nærmere for han hadde lite luft igjen på flaskene. Men da han leste om Funn i Hafrsfjord sitt arbeide, meldte han i fra om observasjonen sin.
Midt i et område med det man tror er ballaststein fra båter fant man altså den ca. 40 cm store steinen. – Dersom det viser seg at steinen er utenlandsk, vil det være veldig tilfeldig om en båt fra utlandet har gått på grunn akkurat ved Kråga i Hafrsfjord dersom det ikke var med i slaget, spekulerer han. Nå håper han museet og arkeologene vil komme tilbake med et ytterligere svar på hvor skifersteinen stammer fra.
– Sporene for området indikerer at dette neppe kan være en tilfeldighet.
STAMMER DEN FRA OLAV KVITES VESTRØNE STYRKER?
Dersom kvernsteinen skulle vise seg å komme fra Irland eller området der omkring, så øker spenningsnivået noen hakk. Der fantes norrøne båtbyggerier som produserte vikingskip og – båter. Det mest kjente eksempelet som viser dette er nok skipet Skuldelev 2 som ble funnet som del av en skipsblokkering nær Roskilde, og som ble bygget i ved Dublin i år 1042.
I året 871 var det vikinghøvdingen Olav Kvite som regjerte i Dublin sammen med Ivar beinlause Ragnarsson. De to skal ha ankommet Dublin sammen i år 853, og opptrådte både sammen og hver for seg som ledere for den norrøne bosetningen. Ivar har nok hatt en overordnet rolle over alle styrkene, mens Olav kanskje var Dublins høvding. I følge «Fragmentary annals of Ireland» for året 871, dro Olav til «Lochlann» i ca. 871 for å hjelpe sin far i et slag. Vi refererer en oversettelse til engelsk:
«Amlaib and Imar came back from Alba to Áth Cliath, bringing many British and Scottish and Saxon prisoners with them. They numbered two hundred ships.
Amlaib went from Ireland to Lochlann to fight the Lochlanns and help his father, Gofraid, for the Lochlanns were warring against him, his father having sent for him.»
Her må det også nevnes at Haraldskvadet, som også omtaler Slaget i Hafrsfjord, nevner «… vestrøne spyd og velske sverd». Historikerne mener at vestrøne betyr fra vesterhavsøyene, mens velske innebærer romanske eller keltiske språkgrupper. Det kan med andre ord se ut som om skalden viser til at det var styrker fra vesterhavsøyene og med innblanding av keltere med i Hafrsfjord. Denne blandingen av norrøn og keltiske folk var karakteristisk etter at de norrøne hadde oppholdt seg i vest en tid.
– Selv om dette bare er spekulasjoner så langt, er det relevant å forfølge dette sporet siden mange mener slaget i Hafrsfjord sto omkring år 872, sier Daasvatn.
Dersom kvernsteinen som er funnet viser seg å stamme fra Irland, er det nærliggende å tro den kan ha kommet med Olav Kvite og hans menn, eller andre som deltok fra vesterhavsøyene.
KAN NESTEN IKKE TRO DET
– Det vi nå ser ut til å finne i Hafrsfjorden begynner å bli konturene av noe stort, sier Daasvatn. Foreningen har hele tiden hatt en åpen dør-policy og gitt interesserte innsyn i leteprosessen. Alle interesserte har kunnet, og kan fortsatt, delta i studiet av bunnforholdene ved bruk av web-teknologi og virtuelle virkelighetsmodeller i 3D, og noen har benyttet muligheten til et privat dypdykk via nettstedet www. hafrsfjord.org og/eller Facebook-siden Funn i Hafrsfjord. Fra publikum har det kommet enkelte tips, og flere ble fulgt opp av foreningen. Men det er et langsiktig, grundig arbeide som til slutt vil kunne føre til flere svar. Vi jobber stadig med å forbedre dokumentasjon på de vage spor som mange tenker er mer håp i entusiastenes hoder enn konkrete gjenstander.
– Men jeg har vanskelig for å tro at alt vi ser kan være tilfeldig. Vi søker å finne fram til 3-4 lokasjoner som passer for prøveutgravinger. Dernest vil vi foreslå for Stavanger maritime museum å grave litt på disse stedene for å se om der faktisk finnes noe fysisk der. En stor begrensning er jo at museer jobber med stramme budsjetter. Det er lite tilgjengelige midler for å finne kulturhistoriske minner. Det håper vi kan endre seg i forhold til denne saken. Dette er overgangen fra høvdingdømmer til en statsdannelse, selve fødselsøyeblikket for det fremvoksende Norge. Oljenasjonen må vel ha råd til å finne ut av det?
MARINARKEOLOGISK REVOLUSJON
Samlerhuset er en av prosjektets hovedsponsorer, og har de siste årene vært sentrale i flere historisk viktige prosjekter i Norge og Europa. Eksempelvis utgravninger i franske Normandie, på jakt etter vikinghøvdingen Rollo/Gange-Rolvs gravplass og avklaringen rundt hvorvidt disse to var en og samme person. Styreleder Ole Bjørn Fausa er mektig imponert over Funn i Hafrsfjord og arbeidet deres:
− Dette har aldri vært gjort tidligere, og er i realiteten en marinarkeologisk revolusjon. Vi er ekstremt spente på fortsettelsen! Teknikkene som her er tatt i bruk vil gjøre det mulig å hente frem masse ny historie fremover, sier Fausa. Han er svært begeistret over det som nå kommer frem etter søk og dykk i Hafrsfjorden. – Dette er utrolig spennende å være med på. Dersom vi kan tidfeste Slaget i Hafrsfjord er vi med på å skrive Norgeshistorie.
VIDERE ARBEIDER
Foreløpig er kun en liten del av fjorden grundig undersøkt, og sporene man ser er ikke offentliggjort. I tiden fremover vil foreningen Funn i Hafrsfjord fortsette arbeidet for å gradvis dokumentere flere konturer og finne frem til dem med høyest sannsynlighet for bevart trevirke. Arbeidet med søket etter Slaget i Hafrfjorden bærer definitivt frukter.
