Funn i Hafrsfjord er en frivillig organisasjon som leter etter tegn til slaget som samlet Norge til ett rike. De har holdt på i fire år, og det var i 2017 at Samlerhuset ble med som en av flere hovedsponsorer. Vi har alltid vært opptatt av å trekke historien frem i lyset, og dette prosjektet må sies å være et av de mest interessante prosjektene i norsk historieforskning. Det er derfor ikke med lite stolthet at vi kan meddele at det har båret frukter.
Allierte på leting etter Norges opprinnelse
Så hvorfor er man så opptatt av dette slaget? Først og fremst er det fordi dette sier en god del om Norge og norsk historie. Norge ble samlet nesten nitti år før Sverige og Danmark, på tross av at det var geografisk vanskeligere og det var nok av lokale konger som måtte bekjempes eller jobbes med. Likevel er nesten alle kildene våre til den tiden sagaer og kvad skrevet for å blidgjøre konger eller andre adelige. Vi vet lite om hva som faktisk skjedde, enda det kan ha stor betydning både for hvorfor vi ble samlet og hvorfor vi er slik vi er.
Funn i Hafrsfjord har derfor gått fram med stor respekt for oppgaven. De har også hatt mye kunnskap som har vært avgjørende for utviklingen. Initiativtakeren og lederen for foreningen er Sigbjørn Daasvatn, som fikk sitt selskap, Subsea 7, til å være med som hovedsponsor. Siden Subsea 7, som navnet avslører, driver med undersøkelser under vann, fikk Daasvatn benytte seg av flere såkalte ROV-er, eller fjernstyrte undervannsbåter.
Terrengdata ble innsamlet av Kartverket, og disse ble stilt til rådighet for prosjektgruppen. Dette har vist seg å være viktige data for å kunne etablere en 3-dimensjonal terrengmodell av fjordbunnen. Deretter er bunnen blitt kartlagt ved hjelp av konsulentselskapet GeoPluss og foreningens egne studier. Kongsberg Maritime har hjulpet med akustisk utstyr for undersøkelse av bunnen i flere omganger, og dette gav en god oversikt over forholdene i fjorden. Det tyske selskapet Innomar Technologies og det kanadiske selskapet Pangeo Subsea har deltatt på marine operasjoner med utstyr og undersøkt grunnen nedover i fjorden på leting etter tildekkede objekter i grunnen. analysert dataene. Frivillige har vært med for å planlegge og gjennomføre operasjonene hele veien. Samlerhuset selv har hjulpet i hovedsak økonomisk, men også med formidling, fordi dette har vi brent for.
Her kan du se innslaget fra TV Vest!
Sterke indisier på slaget
Så hva har de funnet? Når det har gått elleve hundre år og så litt, er det naturlig å forvente at en del har erodert bort. Likevel er det funnet svært lovende spor. Disse sporene er i hovedsak konturer fra det som kan være skip og lettbåter. I Haraldskvadet fortelles det at austmenn, det vil si alle fra øst for Rogaland, rømte vekk fra havet. Sporene kan passe godt med at skip ble senket, og at den tapende part satte seg i lettbåter og rodde raskt til lands, før også disse ble senket. Selv om Harald vant slaget, skulle han ikke få skipene.
I seg selv kan disse båtene forklares på andre måter enn at de kommer fra slag fra vikingtiden. Imidlertid er det også funnet en rekke steiner som man forbinder med ballaststeinene fra vikingtiden. Disse ble også brukt som prosjektilvåpen, og har en bestemt form. Disse steinene er funnet i en røys som ikke ville ha forekommet naturlig.
Fortsetter - med myndighetenes hjelp?
Grunnen til at det ikke er blitt gjennomført dykking som kunne gitt enda mer avgjørende svar, er at det er myndighetenes oppgave å studere arkeologiske funn. Dermed faller det til myndighetene å få marinarkeologer til å undersøke funnene. Det er satt av en liten sum til at myndighetene kan få hentet opp prøver til karbondatering.
Selv om Funn i Hafrsfjord selv ikke kan hente opp prøver til karbondatering, er de likevel langt fra ferdige. Funnene er gjort over et lite område, men svært nøyaktig. Siden bunnen er mudrete over hele fjorden, er det mulig at gjenstander ligger kort under overflaten, men fortsatt langt nok nede i mudderet til at de er relativt uskadd.
Siste ord om slaget i Hafrsfjord er ikke sagt – i stedet kan vi håpe på et nytt kapittel.
