Ingen forpliktelser 30 dager full returrett

Logg inn

Velkommen,

66 81 15 00
Din handlekurv er tom.

Samlerhusets formål er å skape samlerglede og å formidle historie. Vårt mål er at samlere skal få mer historie og kulturell innsikt i forbindelse med samleobjektene vi tilbyr, og vi gleder oss stort de gangene vi kan invitere inn til spennende arrangement.

Samlerhuset avsetter årlig midler til noen utvalgte sponsorat og samarbeidsprosjekter. I tillegg har vi noen faste partnere innen bærekraft og sosialt engasjement. Når vi vurderer søknader om sponsorater, er våre primære prioriteringer kategoriene nasjonal historie og numismatikk, samt noen små utvalgte lokale tiltak i Folloregionen hvor vi holder til. Vi i Samlerhuset får stadig hyggelige henvendelser knyttet til ønsker om samarbeid. Tildeling av støtte og sponsorat for inneværende år er allerede foretatt. De pågående sponsoratene vi har finner du nedfor. Der finner du også en liste over flere av våre tidligere samarbeidsprosjekter, sponsorat, utstillinger og kåringer.

Som historieformidlere er vi også opptatte av å bevare historiske minner og beretninger. Derfor tilbyr vi mer enn det enkelte samleobjektet, i form av spennende ekstramateriale og historisk dokumentasjon. I tillegg står vi bak en rekke arrangement der historieformidling og –bevaring og kultur står i fokus. Mange av begivenhetene vi har engasjert oss i, skyldes vår lidenskap for historie, andre er en del av det samfunnsansvaret vi påtar oss. Her ser du et utvalg av arrangementer og milepæler Samlerhuset har stått bak:

Pågående prosjekter

Samarbeid med Humanium Metal

Samlerhuset er en av få bedrifter som får lov til å samarbeide med Humanium Metal. Humanium Metal er metall fra nedsmeltede illegale våpen som blir omformet til fredelige varer. Alle pengene Humanium Metal får for metallet går tilbake til menneskene som har lidd skade i land der våpnene er tatt fra. Dermed er alle knyttet til Humanium Metal med på å bryte den onde sirkelen og skape en bedre verden. Les mer om samarbeidet her.

Norges ukjente motstandshelter

Mange norske patrioter ga sitt liv i kampen mot nazistene. En god del av disse fikk aldri en skikkelig begravelse, det er ingen stein til deres minne, og vi vet stort sett ikke engang hvor deres levninger ligger.  Orisjektet Norges ukjente motstandshelter, et samarbeidsprosjekt mellom Foreningen Æresgjeld og Samlerhuset, har som formål å dokumentere og identifisere patriotene og deres historie. Les mer her.

Jan Baalsrud-byste på Kolbotn

Jan Baalsrud er en av Norges mest kjente motstandshelter, og hans historie er en inspirasjon for alle. I Kolbotn, der han tilbrakte deler av barndommen, ønsker lokale krefter å minnes ham med en byste på torget. Prosjektet er privat finansiert, og Samlerhuset er med på å støtte prosjektet.

Rettferdig, «Fairmined» gull og Nobels fredspris

Samlerhuset støtter Fairmined rettferdig gull

Samlerhuset er en lisensiert Fairmined-partner, og har et pågående samarbeid med Fairmined.

Samlerhuset og Det Norske Myntverket tok i 2015 initiativ til å oppfordre Nobelkomiteen til å utgi Nobelmedaljen i rettferdig «Fairmined» gull. «Fairmined» er en lisens fra Alliance for Responsible Mining, som bekrefter at gruvedriften oppfyller strenge krav til helse, sikkerhet og miljø. Fra 2016 av kommer Nobelmedaljen ut i  Fairmined gull. Da den colombianske presidenten Juan Manuel Santos fikk Nobels fredspris i 2016 og sørget for dobbelt gull til Colombia, inviterte Samlerhuset en representant for de colombianske gruvearbeiderne til å overvære seremonien og møte presidenten på åpningen av fredsprisutstillingen i Oslo.

Samlerhuset er ikke alene om å støtte Fairmined. Chopard, som blant annet lager Gullpalmen i Cannes, og Kering, er ledende i gullsmedbransjen, og begge bruker rettferdig Fairmined gull. Også Microsoft bruker Fairmined gull. Samlerhuset er stolte av å være del av en bevegelse for å sikre at mest mulig gull kommer fra gullgruver med gode forhold for både ansatte og omgivelsene. Les mer om Fairmined her.

Støtte til jakten på Norges opprinnelse - Funn i Hafrsfjord

Samlerhuset støtter Funn i Hafrsfjord, et prosjekt som skal finne bevis for slaget ved Hafrsfjord i fjordbunnen, noe de langt på vei har lyktes med.

Selv om slaget ved Hafrsfjord er slaget der Norge ble samlet av Harald Hårfagre, er det lite man vet sikkert og ingen spor etter slaget. Da Samlerhuset fikk høre om at en rekke historieinteresserte mennesker i Stavanger-området ville studere havbunnen, var vi raskt interessert i å samarbeide om porsjektet. Foreningen Funn i Hafrsfjord, som står bak prosjektet, har vist seg som svært aktive, initiativrike og oppfinnsomme hva gjelder å finne ut hva som skjuler seg i bunnen av Hafrsfjorden. Siden denne fjorden har vært viktig i mesteparten av Norges historie, har vi allerede opplevd at de har oppdaget andre kulturhistorisk viktige funn.

Som historieformidler og historieinteresserte, er det viktig for Samlerhuset å støtte dette prosjektet som kan bli med på å bekrefte eller forandre norgeshistorien.  Samlerhuset er opptatt av å hjelpe til med å avdekke historien og å kunne bidra til historieforståelsen. I den sammenheng har vi hjulpet til både økonomisk og med hjelp på hjemmesiden til Funn i Hafrsfjord. I tillegg holder vi våre lesere løpende oppdatert på det som skjer med foreningen. Les mer om Funn i Hafrsfjord.

Tidligere prosjekter

Overrekkelse av originalt tungtvann fra Tinnsjøen til Norges Hjemmefrontmuseum

Kampen om tungtvannet og senkningen av DF Hydro er et sentralt kapittel i historien om Norges motstandskamp under 2. verdenskrig. Høsten 2016 kjøpte Samlerhuset opp det originale tungtvannet som ble hentet opp fra dypet i Tinnsjøen i 2004. Samlerhuset er opptatt av å formidle historie og bevare viktige historiske begivenheter, og vi bestemte oss derfor for å gi bort små porsjoner av tungtvann til det norske folk og norske museer. Fredag 10. februar overrakk vi en beholder det autentiske tungtvannet til Norges Hjemmefrontmuseum. Til stede var flere veteraner samlet til museets ukentlige veterankaffe. 

Signingsmorgen avduket og donert til Riksregaliemuseet i Trondheim

I en høytidelig seremoni i Nidarosdomen 9. november 2016, ble maleriet «Signingsmorgen» avduket av tidligere Trondheimsordfører og leder av Riksregaliekomiteen Anne Kathrine Slungård. Maleriet er malt av den anerkjente kunstneren Ross Kolby og symboliserer Norges tusenårige signingstradisjon. Samlerhuset har finansiert maleriet som ble gitt i gave til Riksregalieutstillingen i Nidaros Domkirke. Avdukingen og overrekkelsen markerte slutten på årets signingsjubileum i den tradisjonsrike Nidarosdomen.

Eksklusiv førpremiere på Kongens Nei

Høsten 2016 hadde storfilmen Kongens Nei premiere på norske kinoer. Samlerhuset var offisiell samarbeidspartner til filmen der danske Jesper Christensen og Anders Baasmo Christiansen spilte hovedrollene som Kong Haakon VII og Kronprins Olav. Filmen handler om de tre dramatiske døgnene i april 1940 der den norske kongen får ultimatumet fra den tyske krigsmakten: overgivelse eller døden. 23. september 2016 inviterte Samlerhuset til en eksklusiv førpremiere på Vika Kino i Oslo der skuespillerne Jesper Christensen og Arthur Hakalahti var til stede sammen med et knippe samlere, samarbeidspartnere og krigsveteraner.

Signingsjubileet i Trondheim – preget jubileumsmedaljer i Nidaros på myntpresse fra 1700-tallet

I anledning av kongeparets signingsjubileum den 23. juni 2016, tok Samlerhuset og Det Norske Myntverket opp en over 1.000 år gammel pregetradisjon da Nidarosmedaljen ble preget på original pregepresse fra 1700-tallet. Hele opplaget på 1.000 medaljer ble preget for hånd i løpet av én og samme dag. Både publikum og media var innom i løpet av dagen for å overveie den spesielle pregningen. Nidarosmedaljen var en del av signingssettet preget på 25-årsdagen for signingen av Kong Harald og Dronning Sonja. Her kan du lese Adresseavisas omtale av saken.

Åpnet vikinggrav i Normandie i jakten på vikingkongen Rollo

Vikingkongen Rollo er stamfar til Wilhelm Erobreren og hele den engelske kongeslekten. I jakten på det evige spørsmålet om hvorvidt Rollo var dansk eller norsk, finansierte Samlerhuset våren 2016 en norskledet ekspedisjon til Normandie i Frankrike for å åpne etterkommerne hertug Richard I og IIs grav. Snorre Sturlasson hevdet i sine kongesagaer at Rollo var én og samme person som den norske Gange-Rolv. DNA-teknologi skulle avgjøre spørsmålet som kunne endre norsk historie og bevise at hele den engelske kongefamilien er av norsk avstamming! Dessverre viste det seg at de to skjelettene i graven som ble åpnet ikke tilhørte de to etterkommerne etter Rollo, men til alt overmål var mye eldre. Dermed fortsetter jakten på Rollos rette opphav.

Verdens dyreste mynt utstilt i Norge

Med en samlet verdi på over 110 millioner norske kroner, var sikkerheten høy da et eksemplar av den amerikanske uavhengighetserklæringen og verdens dyreste mynt, den første amerikanske dollarmynten «Flowing Hair 1794», besøkte Norge i mars 2016. Samlerhuset sto for utstillingen som fant sted på Kulturhistorisk Museum i Oslo. De to berømte klenodiene er i privat eie, men ble lånt ut til museet etter initiativ fra Samlerhuset slik at flere fikk mulighet til å beskue de historiske samleobjektene. Les mer om Norgesbesøket her.

Lanserte Fairmined-initiativet på verdens største myntmesse

Etter at Nobels Fredsprismedalje ble preget i gull fra Fairmined-sertifiserte gruver for første gang i 2015, håper vi i Samlerhuset og Det Norske Myntverket nå at resten av bransjen vil følge etter. Vi ønsker å bidra til at flere aktører benytter seg av rettferdig gull slik at arbeidsforholdene gradvis vil kunne forbedres for de mange som arbeider under tidvis kritikkverdige forhold. På verdens største myntmesse «World Money Fair» i Berlin i februar 2016, lanserte Ole Bjørn Fausa Fairmined-initiativet ovenfor en rekke internasjonale nasjonalbanker, myntverk og –handlere. Vi er stolte over at Det Norske Myntverket har en pionerrolle innen bruk av rettferdig gull i mynt og medaljeproduksjon!

Krigsseilerregisteret åpnet

Samlerhuset er stolte av å ha spilt en rolle i å få igang KrigsseilerregisteretHistorien om krigsseilerne er et mørkt kapittel i norsk historie. Over 30.000 norske menn, og noen kvinner, kjempet til sjøs på den norske handelsflåten under 2. verdenskrig. Da freden kom i 1945, fikk de alt annet enn heder og ære. Samlerhuset ønsket å bidra med innsamlingen av beretningene om disse sjøens helter i et nasjonalt krigsseilerregister. Krigsseilerregisteret er et samarbeid med Stiftelsen Arkivet og sjøhistorie.no. Krigsseilerregisteret ble åpnet for offentligheten 19. januar 2016. Vi applauderer registeret, hvor man kan søke i både navn, skip og dramatiske historier fra krigsårenes sjøfarere. Hittil er om lag halvparten av krigsseilerne registrert, og det jobbes stadig med å kartlegge flere navn og historier for ettertiden.

Seiersmedaljen fra Waterloo endelig preget etter 200 år

I anledning 200-årsjubileet for slaget ved Waterloo, inngikk Samlerhuset et samarbeidet med den offisielle britiske jubileumsorganisasjonen Waterloo 200. Nå ble endelig seiersmedaljen for det som i sin tid ble ansett som det viktigste av alle slag preget. Medaljen ble designet av den italienske gravøren Benedetto Pistrucci og tok 32 år å utforme og ble aldri ferdigstilt – før 200 år senere. Under en høytidelig seremoni ble medaljen delt ut til ambassadørene fra de fire seirende landene. Her kan du se videoen om tilblivelsen og pregningen av den imponerende og detaljrike Waterloo-medaljen.

Frigjøringskongene – de nye kongeportrettene

På Norges Hjemmefrontmuseum henger de tre portrettene «Frigjøringskongene» av Haakon VII, Olav V og Harald V. Kunstner Ross Kolby har malt de tre kongene i samme alder - 78 år. Maleriene ble finansiert av Samlerhuset og gitt i gave til Hjemmefrontmuseet etter en høytidelig avdukingsseremoni i Fanehallen på Akershus festning i mars 2015. Både Kong Harald, Oslos ordfører Fabian Stang og forsvarsminster Ine Eriksen Søreide var til stede under avdukingen. Se filmen Frigjøringskongene som rørte Kong Harld til tårer.

Krigssølvet fra havdypet – verdens dypeste skipsvraksskatt

Under 2. verdenskrig var sjøveien over Atlanterhavet en lang og risikofylt reise. 31. januar 1941 forlot den allierte konvoien «SL64» Freetown i Sierra Leone med kurs for Liverpool. I denne konvoien seilte blant annet norske «MS Borgestad» og det britiske lasteskipet «SS Gairsoppa». Sistnevnte lastet med 109 tonn sølv til en svimlende sum av 38 millioner amerikanske dollar målt i dagens pengeverdi. Skipet sank, og skatten forsvant ned i havdypet. I 2012 startet skattejegerselskapet Odyssey letingen etter «SS Gairsoppa», og lokaliserte vraket utenfor kysten av Irland på 4.700 meters dyp! Utrolig nok klarte skattejegerne å hente opp sølvet. Store deler ble smeltet ned, men om lag 10 tonn sølv fra skipsvraksskatten ble bevart. Samlerhuset fikk kjøpe halvparten av dette krigssølvet. Deler av sølvet ble utstilt i Oslo, Bergen og Trondheim i november 2014 mens ett tonn av sølvet ble dedikert til krigsminnemedaljer til heder for de mange krigsseilerne

Pelle-gruppa på Aker Brygge

Det var mange som bidro til Norges motstandskamp under 2. verdenskrig, og mange har ikke fått den heder og ære de fortjener. Med den bakgrunnen ble det i november 2013 avduket et krigsminnesmerke til ære for motstandsheltene i Pelle-gruppa. Krigsminnesmerket ble til gjennom et samarbeid mellom Samlerhuset og Oslo kommune og står på Aker Brygge i Oslo. Samlerhuset bidro til finansieringen av monumentet som ble avduket i en seremoni i Oslo Rådhus med nærmere tusen tilskuere, blant dem kronprinsregenten og andre representanter fra det offisielle Norge.

Utstillinger

Verdens dyreste gullmynt besøkte Norge

Da Franklin D. Roosevelt ville redde amerikansk økonomi under den store depresjonen på 1930-tallet, lot han prege nesten en halv million 20-dollar Double Eagle-mynter i gull. Men før de ble satt i sirkulasjon kom forbudet mot gull i privat eie, og så godt som alle myntene ble holdt tilbake og smeltet om. Kun ett eksemplar finnes i privat eie, to kan sees på Smithsonian National Museum of American History i Washington DC. I 2012 fikk Samlerhuset fraktet et av museets eksemplarer over Atlanteren der den ble utstilt ved Kulturhistorisk Museum i Oslo. Eksemplaret som finnes i privat eie ble solgt for rundt 50 millioner norske kroner på auksjon i 2002, noe som gjør den til verdens dyreste gullmynt.

Avdukingen av Max Manus-statuen

Mange bidro mye i den norske motstandskampen under 2. verdenskrig og det er dessverre ikke mulig å fremheve alle som gjorde en innsats. I motsetning til en rekke andre kjente krigshelter, fantes det ikke noe minnesmerke til ære for Max Manus. 7. juni 2011 ble endelig statuen av Max Manus avduket på Akershus festning i Oslo. Statuen ble formgitt av kunstner Per Ung og finansiert av Samlerhuset, som også sto bak arrangementet der Gunnar «Kjakan» Sønsteby sto for selve avdukingen. Her kan du se filmen fra den høytidelige seremonien på Akershus festning. 

Verdens største gullmynt Maple Leaf 100 kilo besøkte Oslo

Det Kongelige Canadiske Myntverket er kjent for sine nyvinninger og fortreffelighet innen myntkunst. Som kronen på verket lanserte de i 2007 sin legendariske «Maple Leaf» i 100 kilo 99,999 % rent gull. Samlerhuset fikk mynten, som på daværende tidspunkt var verdt over 20 millioner kroner, utstilt på Grand Hotel i Oslo. Arrangementet trakk både publikum og presse fra hele landet, og det ble spekulert i hvorvidt mynten kom til å bli kjøpt opp av en norsk investor. Gigantmynten ble solgt på auksjon i Østerrike sommeren 2010 for drøye 25 millioner norske kroner. I 2017 ble mynten imidlertid stjålet fra museet Bode ved Berlin hvor den var utstilt.

Noen år senere preget Australia det som er den foreløpige rekorden: En 1012 kilos gullmynt til en verdi av 307 millioner norske kroner.

Brusselskatten – verdens største myntskatt fra middelalderen

I flere hundre år lå det som skulle vise seg å være verdens største myntskatt i sølv fra middelalderen under gulvet på en pub i Brussel. Sølvskatten fra Brussel ble funnet i 1908 og ble året etter solgt til en engelsk mynthandler. Først i 2004 ble skatten gjort tilgjengelig for offentligheten da Samlerhuset kjøpte opp samlingen. Sølvskatten ble gjort tilgjengelig for forskere og museer, og fremvist på myntkabinettet i Brussel, British Museum i London, Ashmolean Museum i Oxford og Kulturhistorisk Museum i Oslo. Alle de fire museene fikk hver sin representative del før myntene ble gjort tilgjengelig for norske samlere. Middelaldermyntene ble preget i Canterbury og London under Kong Henrik III i perioden 1247-1265.

Kåringer

Samlerhuset har gjennom tidene initiert en rekke ulike kåringer.

Tidenes norske mynt

Over 40.000 nordmenn ga sin stemme da tidenes norske mynt skulle kåres i 2009. Kåringen ble initiert av Samlerhuset og frontet av Ole Bjørn Fausa, Torkjell Berulfsen og dr. philos Svein H. Gullbekk. Blant de ni alternativene var det 2-kronen fra 1908 som stakk av med seieren. Blant de som avga sin stemme, ble det trukket ut en heldig vinner av 1 kilo rent gull.

Tidenes norske øremynt

Da 50-øren gikk ut av sirkulasjon i mai 2011, satte det punktum for øre som norsk myntenhet. I den forbindelse ble det foretatt en kåring av tidenes norske øremynt. Blant de 10 kandidatene som ble nominert, ble 10-øren fra 1974 til 1991 utnevnt til tidenes norske øremynt.

Norges nasjonalmaleri

Våren 2016 inviterte Samlerhuset det norske folk til en avstemning om Norges nasjonalmaleri. Kunsthistoriker Gunnar Danbolt plukket ut de tolv norske mesterverkene som skulle kjempe om den gjeve tittelen. Med nesten halvparten av stemmene ble Tidemand og Gudes «Brudeferd i Hardanger» kåret til Norges nasjonalmaleri i juni samme år. Blant de som avga sin stemme ble det trukket ut én heldig vinner av gigantmedaljen «Solen» og én vinner av gullmynter for inntil 20.000 kroner.

 

Tidenes norske seddel

I anledning av Norges Banks 200-årsjubileum i 2016 og i påvente av de nye norske sedlene som utgis i 2017, inviterte Samlerhuset til kåringen av tidenes norske seddel. Fagjuryen består av Det Norske Myntverkets Ingrid Austlid Rise og forfatter Hans Christian Erlandsen, og har plukket ut de åtte historiske sedlene som er kandidatene til kåringen. Vinneren ble "Tømmerfløteren", 100 kroner-seddelen fra 1949 til 1962.