A
AD (Anno Domini), latin for «I herrens år», altså etter Kristus. I norsk brukes e.Kr. («etter Kristus») eller evt («etter vår tidsregning»). I myntsammenheng dukker AD opp på bysantinske kobbermynter på reversen.
Advers (også avers), latinsk for myntens forside. I tiden da man brukte hammer, var adversen siden til hammeren, mens reversen var siden som lå på ambolten. Tradisjonelt er myntens forside der portrettet av eller navnet til myntherren står. Myntherren er i de fleste tilfeller monarken. Portretter er stort sett på adversen. Tradisjonelt står ikke valøren på adversen. Årstallet kan stå på adversen, men er oftere på reversen. På engelsk heter advers «obverse».
Akershus festning, festning i Oslo fra 1299, bygget under kong Håkon V Magunsson. Numismatisk var festningen viktig da den ble brukt som pregested for mynt under middelalderen og moderne tid. Flere skriftlige kilder fra senmiddelalderen omtaler myntpreging på festningen. Under Christian IIs beleiring vinteren 1531-32 fikk han låne festningens myntmester som del av en våpenhvileavtale. I 1841 ble en nyinnkjøpt pengemaskin av typen Uhlhorns myntpresse utprøvd på festningen. Den ble preget halvskillinger 1841 – uten stjerne mellom hammerskaftene.
Albertusdaler (Albertsdaler), også kalt patagon og sølvdukat, er en sølvmynt fra Spansk Nederland (nåværende Belgia). Mynten ble gitt ut første gang i 1612, og er oppkalt etter Albert VII av Habsburg, som var guvernør for Spania. Albertsdalerne ble mye brukt i handelen med Østersjøen. Til tross for at den veide mindre enn den tyske riksdaleren, ble de to regnet som like mye verd. Albertsdaleren ble ikke preget i Spansk Nederland etter 1711, men de ble preget opp andre steder i Europa senere. Mot slutten av 1700-tallet ble albertsdaler preget i Danmark-Norge. I stedet for det mer tradisjonelle andreaskorset og Det gylne skinn, hadde den norske albertusdaleren bilde av en villmann med klubbe.
Albi rosati, latinsk for «Hvitroser». Betegnelse på penninger slått ca. 1295-1299 under konge Eirik Magnusson. Myntene er omtalt i foregnelsen over innsamlingene av Peterspenger (penger til paven) fra Bergen bispedømme i årene 1294 til 1300.
Albus, se Hvid.
Altona, tidligere by, nå forstad til Hamburg. I 1640 ble Altona del av Danmark, og det var i 1664 at de fikk byrettigheter fra kong Frederik III. Altona ble del av Østerrike i 1864 og Preussen (og så Tyskland) i 1867. Altona ble brukt som myntsted fra og med 1771.
Anno Domini MCCXXXIIII, dansk penning med årstallsangivelsen 1234. Dette er Europas eldste kjente mynt med årstall i henhold til kristen tidsregning. Den neste daterte mynten ble preget i Aachen i 1372.
Antoninianus, romersk sølvmynt som var verdsatt til 2 denarii. Mynten ble preget først tidlig under Caracallas styre (antakeligvis 215 e.Kr.). Mynten hadde bare 1,5 ganger så mye sølv som en denarius i begynnelsen. Romere ønsket heller denariusen, og hamstret denariusmyntene. Siden antoninianusen ble brukt til handel, medførte det at prisene gikk opp og skapte inflasjon. Ettersom 200-tallet inneholdt mange kriger og mange kostnader som gjorde at sølv ble mangelvare, inneholdt antoninianusmyntene stadig mindre sølv. Allerede før 240-tallet var myntene billon-mynter, det vil si at mynten inneholdt mer kobber eller bronse enn sølv. Mot slutten av 200-tallet var mynten nesten en ren bronsemynt. Anoninianusen ble fjernet som myntenhet kort tid etter og et nytt myntsystem erstattet det. Navnet antoninianus er brukt av numismatikere; man er ikke sikker på hva romerne kalte mynten.
Augustalis, gullmynt preget for den tyskromerske keiser Frederik II på Sicilia i 1231. Omskriften omtaler keiseren som augustus i romersk tradisjon, derav myntens navn.
Aureus, latinsk for «gull», romersk gullmynt introdusert ca. 216 f.Kr. Hovedmynt i gull i den sene romerske republikk og det romerske keiserriket fram til Konstantin den store erstattet den med en ny gullmynt, solidus.
Avesta, svensk myntsted som utelukkende preget kobbermynt i perioden 1644-1831. Særlig er myntstedet kjent for å ha produsert platemynter.
Avslag, mynt- eller medaljepregning utført i annet metall enn det stemplene opprinnelig skulle brukes til. På 1600- og 1700-tallet ble det preget et betydelig antall avslag av forskjellige myntslag og valører.
B
Beleiringsmynter, mynter preget under beleiringer i perioden fra 1500 til 1800. Ofte enkelt utførte pregninger utgitt med formål å betale soldatene lønn. Den eneste norske beleiringsutmyntingen ble reget utenfor Akershus festning under Christian IIs beleiring vinteren 1531-32. En dansk hæravdeling slo mynt under beleiringen av Christianstad i Skåne 1676-77, såkalte Christianstadklippinger.
Bergen, Norges nest største by og tidligere hovedstad. Byen var et myntsted under middelalderen. Allerede Olav Kyrre (1067-1093) preget trolig mynt i Bergen. Sverre Sigurdsson (1177-1202), Håkon Håkonsson (1217-1263) og Magnus Lagabøte (1263-1280) preget også mynt i Bergen, men det var først under Eirik Magnusson (1280-1299) og Håkon V Magnusson (1299-1319) at Bergen framgår av myntinnskriftene, MONETE BERGENSIS.
Bergensgylden, den første kjente gullmynt preget i Norge, trolig fra 1497. I omskriften står det MONE[TA] NOVA AVRE[A] BERGE[NSIS]. «den nye gullmynt fra Bergen». Det er bare kjent i ett eksemplar, som befinner seg i myntkabinettet til Staatliche Kunstsammlungen i Dresden i Tyskland.
Betalingssølv, se hakkesølv.
Billon er en legering av et verdifullt materiale, i hovedsak sølv, og et metall av lavere verdi, som kobber eller bronse. Billion i myntsammenheng er mynter preget på blanketter med forringet sølv, helst under 50 %. Billon-mynter er særlig kjent fra Romerriket, men foregikk både før og etterpå.
Bimetallisk myntsystem, et myntsystem basert på både sølv- og gullfot med fast verdi mellom edelmetallene. Kong Krøsus (560-546 f.Kr.) var den første som innførte et myntsystem som omfattet både sølv- og gullmynt. I USA ble også bimetallisk myntsystem brukt fra 1792, da forholdet ble 15 sølv på 1 gull av samme vekt. Bimetallisk myntsystem ble avsluttet i USA i 1873 da det viste seg at forholdet mellom gull og sølv var vanskelig å holde stabilt ettersom sølvet falt raskt i verdi.
Bitegn, fellesbetegnelse for punkter, rosetter og andre tegn som utgjør underordnet del av myntpreget helt fra antikken og opp i nyere tid. Bitegnets funksjon kunne variere, men såkalte hemmelige tegn ble brukt for å skille forskjellige utgivelser fra hverandre. I middelalderen ble det ved flere anledninger brukt bitegn på mynter med dårligere sølv- eller gullinnhold, slik at myntherren kunne velge andre mynter ved inndragelse, for eksempel ved skattebetaling.
Blaffert, ensidig tysk hulpenning med verdi av to penninger utgitt i Nord-Tyskland på 1400- og begynnelsen av 1500-tallet. Under Kristian IV ble blaffert utgitt som tosidig mynt inntil 1602.
Blankett, før man kunne slå mynt måtte myntblanketter utformes. Myntblankettene ble tidvis oppvarmet slik at metallet ble noe mykere før det skulle preges. Ved å plassere en myntblankett mellom et under- og overstempel og så påføre overstempelet et slag med en hammer ble preget fra stemplene påført myntblanketten.
Blodklippinger, klippinger (se dette) preget i Vadstena for hertugene Johan og Karl i 1568 av sølv som kong Erik XIV betalte i bot til Svante Stures enke etter Sturemordet i Uppsala 1567.
Bokstavbrakteater, brakteater fra Norge, Sverige og Nord-Tyskland preget fra 1100- til 1300-tallet og forsynt med bokstaver som eneste motiv i preget. Forskjellige forklaringer om bokstavenes betydning har blitt presentert – forbokstaven i myntstedet, myntherren og annet – men ingen tolkning har fptt allmenn oppslutning.
Bolsjeviker, skillemyntsedler med grønn bakgrunn med valør på 1 kroner ble under første verdenskrig kalt bolsjeviker på folkemunne. Sedler verd 2 kroner, med rød bakgrunn, ble kalt rødegardister. Det gikk to bolsjeviker på én rødegardist.
Brakteat, betegnelse for ensidige mynter med så tynne blanketter at det positive preget vises negativt på reversen. Betegnelsen ble første gang brukt på slutten av 1600-tallet. Brakteatutmynting begynte i Tyskland på begynnelsen av 1100-tallet hører til noen av mynthistoriens mest kunstferdige pregninger. I Norge ble de første brakteatene utmyntet før 1130.
Breddaler, betegnelse på dalere av større diameter, vekt og verdi enn vanlig. Verdien på breddalere var fra 1 ½ til 16 daler. De første breddalerne ble preget i Wolffenbüttel i 1575. Breddalerne ble aldri utgitt i Norge, en i Danmark utmyntet Christian IV slike breddalere. Det samme gjorde svenskekongen Johan II og Gustav Adolf.
Brent sølv, så rent sølv som det var mulig å få i vikingtid og middelalder. Betegnelse som ble standard i middelalderske kilder.
Brilledukat, danske dukater og halvdukater preget på norsk gull i 1647, Den dansk-norske kong Christian IV, som verken hadde sølv eller gull i naturlige forekomster i Danmark, reiste i 166 oppildnet til et sted nær Arendal der den lokale lensmannen hadde funnet gullholdig erts på jernverket. Forhåpningene om store gull forekomster materialiserte seg aldri, men det ble hentet ut tilstrekkelig gull til å prege en liten dukatserie i København i 1647. Baksiden av disse dukatene var forsynt med innskriften VIDE MIRA DOMI (se undrene der hjemme), sammen med et par lorgnetter – briller uten stang, men med håndtak. Historien gjentok seg da det ble oppdaget gullholdig malm i gruven Beständige Liebe i 1686 i sølvgruvene utenfor Kongsberg (samme år som Den Kongelige Mynt ble etablert).
Bryllupsdaler, sølvdalere preget i anledning myntherrens bryllup eller bryllup i hans nærmeste familie. I Norge var det alminnelig å gi ut medaljer ved slik anledninger.
Bullion er en mynt som er laget av nesten utelukkende ett metall, som oftest sølv, gull eller av og til platina. Bullion har verdien til materialet den er laget av. Myntene har ofte en verdi knyttet til valutaen, men denne kan være svært ikke-representativ. For eksempel har en canadisk bullion gullmynt med vekt en unse gull en nominell verdi på 50 canadiske dollar. I gullverdi har den per juni 2018 en verdi på 1681 canadiske dollar.
Bunadspenger, mynter brukt til utsmykking av bunader, gjerne knapper. Frederik IVs parykkåtteskillinger ble ofte brukt til slike formål.
Bygningsoffer, tradisjon med å legge mynt sammen med grunnsteinen i bygninger. Skikken går tilbake til oldtiden. Det elste eksempelet på bruk av mynt i bygningsoffer stammer fra Artemistempelet i den antikke byne Efesos fra ca. 580 f.Kr. I Norge kjenner vi mynt som bygningsoffer i stolpehull under langhus fra romersk tid og middelalderske stavkirker fra flere steder i landet. En form for bygningsoffer ble ivaretatt da Stortinget ble bygget. Da grunnsteinen ble lagt i 1861, ble mynter i hver valør lagt ned. Disse myntene, ofte kalt stortingsmyntene, er svært sjeldne.
Børs, fransk, la bourse, som betyr pengepung, men opprinnelig fra gresk byrsa, som betyr lær. Opprinnelsen til begrepet børs i betydning fondsbørs finnes trolig i Brügge der kjøpmannsfamilien van der Burse holdt til på 1200-tallet. Familievåpenet omfattet tre pengepunger, og plassen foran deres hus, der kjøpmennene møttes, ble kalt Burse, altså børs.
C
Carolin, I 1868 ble det introdusert en ny gullmyntenhet for å tilpasse svensk mynt til generelle trender i europeiske myntforhold. Franske franc hadde etablert seg som Europas toneangivende gullmynt gjennom Den latinske myntunion i 1865. Den nye svenske gullmynten fikk navnet Carolin, med pålydende 10 franc.
Christian d’or, dansk gullmynt utgitt under Chrsitian VII i 1771 og 1775. Preget etter franske forbilder og med samme verdi som Louis d’or. Danskekongene Christian VIII og Christian IX preget også Christian d’ors. Frederik VI og VII ga ut Frederik d’ors. Under Christian IX gikk Danmark over til kroner og øre, og dermed forsvant disse myntene. Christian d’or ble preget for bruk utenfor Danmark, som internasjonale handelsmynter.
Christiania, se Oslo.
Copulasjonspenger (eller vielsespenger), avgift på ekteskapsinngåelse innført 1680.
Crusat, portugisisk mynt med et kors. På portugisisk betyr cruzar «merket med kors», det finnes cruzado de ouro (gullkors) og crusado de plata (sølvkors).
D
Daler, nordisk betegnelse for sølvmynt av thalerstandard. Navnet stammer fra sølvmynter som kom fra Joachimsthal. Myntene daaler og dollar har samme rot. I Norge ble den første norske sølvdaleren preget ved Gimsøy kloster i 1546, de såkalte sølvgylden. Daler ble den ledende myntenheten, og ble delt opp i mark og skilling.
Danegeld, tributt utbetalt til vikinger i Frankrike og England. Konger betalte for å unngå å bli angrepet.
Dei Gratie, latinsk for «[konge av] Guds nåde». Ofte forkortet DG i myntinnskrifter. Innført på norsk mynt under kong Hans (1483-1513).
Demonetarisering, eldre mynter og pengesedler blir trukket ut av sirkulasjon og erstattet med nye. Dette gjelder både når enkelte mynter innenfor et myntsystem blir byttet ut, når sedler blir byttet ut med mynter eller omvendt eller når man bytter ut til et nytt myntsystem. Slik er både bytte til nye sedler og bytting fra daler til kroner demonetarisering av den gamle mynten eller seddelen.
Denarius, latin (omtrent «Tier»), romersk sølvmynt innført ca. 211 f.Kr. Hovedmynt i den romerske republikk og det romerske keiserriket frem til midten av 200-tallet e.Kr., da antoninianus tok over. Denarier er funnet i betydelige antall i sørlige deler av Skandinavia og På Gotland. Et mindre antall er funnet i Norge. Navnet denarius (eller flertallet denarii på latin) er opphavet til ordet for penger på spansk «dinero», italiensk «denaro», portugisisk «dinheiro» og slovensk «denar». Myntenheten dinar kommer også fra denne mynten.
Denninger, sølvmynter utmyntet under Charistian IV i 1620-årene for bruk i pomor-handelen (handel med russiske urfolk i Nord-Norge og Nordvest-Russland.
Desimalmyntsystem, myntsystem basert på titallssystem fremfor det middelalderske tolvtallssystemet. Først innført av Peter den store i Russland i 1721, deretter USA i 17912, Frankrike 1795, Nederland 1815, Belgia 1832, Sveits 1850 og Sverige 1855. Danmark og Norge byttet til titallssystem da de to landene ble med i Den skandinaviske myntunion i respektive 1873 (Danmark) og 1875 (Norge).
Dinar, myntenhet og tidligere myntenhet i en rekke land. Myntenheten har sitt opphav i den romerske denarius. Imidlertid er den første dinaren en arabisk gullmynt, første gang preget i Damaskus omkring 697 e. Kr.
Dirhem, arabisk sølvmynt introdusert i 697-8 av kalifen Abd al-Malik (685-705). Denne mynten er den vanligste mynten i vikingtidsskatter i Skandinavia fra 800- og 900-tallet. Den største norske dirhemskatten ble nedlagt kort tid etter år 921 på gården Grimestad i Stokke i Vestfold.
D.N., latinsk forkortelse for Dominus Noster, som betyr «vår herre».
Dobbeltpreg, mynter som er slått to ganger med samme stempel. Uttrykket brukes stort sett bare om tilfeller der stempelet har forskjøvet seg slik at preget vises dobbelt på mynten.
Dobbeltspråklige mynter, mynter med innskrifter på to språk (bilinguale). I antikken ble det preget mynter forsynt med gresk-persisk, gresk-hebraisk og gresk-indobaktrisk innskrift. Fra vestlige kinesiske provinser finnes mynter med kinesiske og arabiske innskrifter. I Sør-Italia og på Sicilia preget normannerne mynter med latinske og arabiske innskrifter på 1000 og 1100-tallet. I moderne tid finnes det tospråklige mynter på fransk og flamsk utgitt i Belgia.
D.O.C., initialer for Dansk Ostindisk Compagni forekommer på mynter fra Dansk Vestindia preget på 1600- og 1700-tallet.
Dollar, myntenhet i USA, Canada, Australia, New Zealand, Liberia, Singapore, Brunei og en rekke land i Karibia og Stillehavet. Den amerikanske dollaren ble første gang preget i Philadelphia i 1793. Siden er den blitt en av verdenshistoriens viktigste myntenheter. I dag (2018) er amerikanske dollar i hovedsak sedler, men tidligere eksisterte flere som mynter. Dollarmynten i sølv omtales som en «Silver Dollar». Den har flere kjente utgaver, inkludert, men ikke begrenset til:
- Flowing Hair Dollar (1794-95)
- Draped Bust (1796-1807)
- Seated Liberty (1840-73)
- Morgan (1878-1921)
- Peace (1921-35)
Drakme, hovedmyntenhet i antikkens Hellas. Utmyntet i forskjellige valører: dekatrakme (10 drakmer), tetradrakmer (4 drakmer) didrakme (2 drakmer) og drakme. Alle drakmer ble utmyntet i sølv. Hellas innførte også drakmer i 1832 da landet ble selvstendig, og hadde mynten til 2001, da de begynte med Euro.
Dronningsskatten, ekstraordinær skatt utskrevet i anledning Christian IIs bryllup i 1515. Hver skatteyter skulle betale én mark, og skatten ble også kalt énmarksskatten.
Dukat, (middelalderlatin, «Tilhører hertugen»), gullmynt første gang preget i Venezia i 1284. Dukat ble hovedmynt i gull i det dansk-norske riket. Den eldste norske gull-dukaten ble preget i Christiania under Frederik III i 1660, og hadde en finvekt i gull på 3,5 gram.
Dæliskatten, det norske skattefunnet som ble funnet på Dæli i Stavsjø (Balleshol) på Nes i Hedmark i 1840. Samlet sett inneholdt funnet omkring 5000 mynter, noe som gjør det til Norges største middelalderskatt.
Døyt (nederlandsk «duit), nederlandsk kobbermynt med verdi 1/8 stuiver. Preget i store opplag av det nederlandske Ostinidakompaniet på 1700-tallet. Hadde lav verdi, og uttrykket «å ikke bry seg en døyt», at man bryr seg svært lite, kommer fra denne mynten.
E
Eagle, 10 amerikanske dollar. En Double Eagle er 20 dollar.
Engelot (angel), engelsk gullmynt der forsiden er forsynt med et bilde av erkeengelen Mikael som dreper dragen.
Engelsk, betegnelse på engelsk mynt i norske middelalderkilder. Engelsk mynt ble akseptert som gyldig betalingsmiddel i større transaksjoner i Norge under middelalderen. Engelsk mynt ble så utbredt i det vestafjellske Norge at en egen verdienhete etablerte seg, treskillingsmarken. Se sterling.
Erkebispegården i Nidaros, hovedsete for norske erkebiskoper som også omfattet myntverksted. Arkeologer har funnet erkebispenes myntverksted. I dag kan restene etter erkebiskopenes myntsted fra omkring år 1500 ses i museet i Erkebispegården i Trondheim.
Ertug, gammelnorsk vektenhet som tilsvarte 1/3 øre = 10 penninger.
Escudo, (=»skjold») først spansk gullmynt utgitt mellom 1535 og 1833. De ble gitt ut i ½, 1, 2, 4 og 8 escudos, der 2 escudos var en såkalt dublon. Deretter i en kort periode eksisterte sølvescudo på 1860-tallet. Mellom 1722 og 2001 var escudo myntenheten i Portugal.
Euro, myntenhet brukt i 19 av 28 (per 2018) medlemsland i EU. Myntenheten ble innført fysisk i 2002 etter at den ble innført som regneenhet i 1999. Før det hadde ECU hadde vært en omregningsvaluta slik at overgangen fra de enkelte medlemslandenes myntenheter til Euro skulle gå så elegant som mulig. De enkelte medlemslandene bestemmer selv adversen på myntene, mens reversen er lik. I 2007 ble reversen forandret på mynter fra 10 cent og oppover ettersom disse hadde et bilde av et kart med medlemslandene, og en rekke nye land ble med det året.
F
Falskmynting, så lenge utmynting har eksistert, har fristelsen til å lage kopier av originalene funnet sted. Falske mynter inneholder gjerne mindre edelmetall enn ekte. På den måten kunne falskmyntnere tjene på forbrytelsen. Under middelalderen ble falskmyntneri ansett for å være svært alvorlig. Strenge straffer som halshugging, koking og lemlestelse var utbredt.
Festepenger, opprinnelig gammelnorsk fest, også kalt håndpenger. Ofte mindre beløp betalt ved kontraktinngåelse. Kjøpet var bindende når festepenger var betalt. Ofte betalt til arbeidshjelp ved inngåelse av arbeidsavtale.
Florin, internasjonal gullmynt som ble introdusert i Firenze i Italia i 1252, og ble preget helt til 1533. Navnet kommer fra ordet fiorino, som betyr «liten blomst». Det spiller på den stiliserte liljen, Firenzes symbol, som var på alle myntene. Siden gullinnholdet alltid var stabilt, ble floriner ofte brukt som mynt i mesteparten av Vest-Europa. Den nederlandske gylden og den ungarske forinten var begge kopier av florinen.
Franc, hovedmynt i det franske myntsystemet introdusert under Den første republikk i 1795. Frankrike er det eneste land hvis myntenhet er direkte koblet til landets folkeslag. Frankrike kommer fra latin «Francia» (frankernes land) som etymologisk henger sammen med et begrep om frihet (altså et velegnet navn på en moderne myntenhet). Franc spredte seg til Belgia, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein og store deler av Afrika. Frankrike, Belgia og Luxembourg gikk over fra franc til Euro i 2002.
Frederik d’or, se Christian d’or.
G
Gimsøydaler, Norges første sølvdaler – en sølvgylden – preget ved det nedlagte nonneklosteret på Gimsøy ved Skien i 1546. Dalerne ble preget på sølv fra Gulnes gruver i Seljord. I dag er den kjent i 18 eksemplarer.
Grensevakttokrone, 2 krone 1907 med korslagte gevær og kavalerisabel ble brukt som utmerkelser til soldater som hadde stått grensevakt mot Sverige i 1905. Enkelte eksemplarer er forsynt med tildeltes navn inngravert, enten i feltet eller på randen.
Groat, myntenhet i England, Skottland og Irland, basert på den nederlandske groot og før det gros tournius. Den engelske groat tilsvarte fire skilling, og ble preget først under Edward I (1272-1307). Den skulle være verd 6,2 gram sølv, men selv den første utgivelsen hadde mindre sølv, og sølvverdien sank utover til 1500-tallet.
Gros tournois, fransk sølvmynt innført av Ludvig den hellige (Ludvig IX) i 1266. Denne mynten dannet standard for utbredelsen av større sølvmynten i høymiddelalderens Europa: groat (engelsk, groschen (tysk) og groot (flamsk). Både Gros og groot betyr «stor».
Guineas, engelsk gullmynt preget fra 1662 til 1813. Gullet i disse myntene stammet opprinnelig fra Guinea-kompaniet som drev handel på Vest-Afrika-kysten, derav navnet. Etter at mynten ble erstattet av pund sterling, ble fortsatt verdien guinea som verdien ett pund og en shilling, særlig for luksusvarer, fram til et par år etter desimaliseringen i 1971.
Gullmyntfot, gullmynt som lovbestemt grunnlag for myntvesenet. Gullmyntfot er knyttet til valutaen, mens gullstandard er knyttet til banken. I realiteten er de to begrepene svært overlappende.
Gulnes kopperverk, kopperverk ved Seljord i Telemark der det ble funnet sølv i 1540-årene og brakt til Gimsøy kloster i Skien og utmyntet i skillinger, markstykker og Norges føste sølvdaler 1546, den såkalte Gimsøydaleren.
G V, av og til Got Van, forkortelse for Gothorumque Vandalorum. Dette spilte på at både Danmark og Sverige gjorde krav på å være vendernes og goternes konge. Se Omskrift.
Selv om Vandalorum kan virke som om det peker på vandalene, er det altså snakk om venderne på grunn av en oversettelsesfeil. Venderne var et slavisk folkeslag som døde ut på 1500-tallet. Danmark beholdt tittlen til Margrethe II tok over tronen i 1972 og Sverige til året etter, da Carl XVI Gustaf besteg tronen i Sverige.
Gylden, gullgylden hadde opprinnelse i Rhinland på tysk område på slutten av 1300-tallet. Gylden spredte seg raskt som myntenhet nordover i Europa. Den hanseatiske ekspansjonen bidro til å øke gullgyldenens utbredelse. Fra midten av 1400-tallet opptrer gylden både i norske myntfunn og skriftlige norske kilder. Den første norske sølvdaleren – Gimsøydaleren 1546 – hadde verdi som tilsvarte én gylden. I norsk mynthistorie ble det bare preget gullgylden ved én anledning, Bergensgyldenen under kong Hans.
H
Hakkesølv, biter av sølvringer, barrer eller annet som be brukt som betalingsmiddel under vikingtiden, såkalt vektøkonomi. Hakkesølv er vanlig innslag i skattefunn fra vikingtiden.
Hamar, norsk by. Myntsted under Harald Hardråde (1074-1066) og trolig ved flere anledninger i middelalderen inntil reformasjonen.
Hammerpregning, den eldste myntpregningsmetoden, ble brukt til 1500-tallet, da maskinelle produksjonsmetoder delvis erstattet de manuelle hammerpregningene.
Haraldsslåtten, penninger slått under Harald Hardråde (1047-1066). Betegnelsen Haraldsslåtten kommer av kongesagaenes beskrivelse av disse penningene som inneholdt mer kobber enn sølv.
Hebreer, markstykker preget under Christian IV på dansk og norsk side i årene 1644-46. Navnet kommer av den merkelige innskriften på latin og hebraisk. Det står IVSTVS (latin for rettferdig), יְהֹוָה (Jehova på hebraisk og IVDEX (latin for dommer). Det er en referanse til svenskene angrep på Danmark i 1643.
Hulpenning, ensidig mynt preget med opphøyet rand og noe nedsenket midtparti. Se brakteat.
Husmannspenger, trepenger brukt mellom husmann og bonde i Rakkestad i 1930-årene.
Hvid, dansk-norsk sølvmynt som tilsvarte fire penninger eller tredjedels skilling. Den første som preget hvider i Norge var erkebiskop Gaute Ivarsson under kong kong Hans (1483-1513), den siste Frederik II i Bergen 1578. Også kalt albus (latin for «hvit»).
I
Ildstedsskatt, ekstraordinær skatt på ildsteder avkrevd alle unntatt fattige bønder på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet.
Isensnider, eldre betegnelse på stempelskjærer som tilvirket myntstempler, signeter og annet.
J
Jefimok, en sølvdaler påført mindre stempler eller kontramerker som transformerte disse sølvdalerne til autoriserte russiske betalingsmiddel. Dette skjedde fordi russerne selv bare utmyntet småmynter, inntil Peter den store (1697-1725) moderniserte det russiske pengevesenet. Det finnes få slike jefimoker preget på norske speciedalere, samlet sett drøyt 20 stykker.
Jernmynter, mynter laget av jern, et billig metall i myntpregingsøyemed. Jernmynter brukes ofte i krisetider. I Norge brukes jernmynter også om mynter pålydende 1, 2 og 5 øre preget i jern under første og andre verdenskrig.
Joakimsthaler, sølvdalere utmyntet i Joakimsthal i Bøhmen fra 1519-20. Sølvdalerne fra Joakimsthal fikk stor utbredelse, og ble etter hvert opphav til betegnelsen daler. Se daler og Gimsøydaler.
Judaspenger, tretti sølvpenger som Judas fikk for å forråde Jesus til romerne ifølge Matteusevangeliet (26:15). I ettertid betegnelse for penger mottatt som betaling for forræderi. Sannsynligvis er myntene det er snakk om enten antokiske tetradrakmer eller shekler). I Matteusevangeliet skal Judas ha prøvd å gi pengene til prestene, og de avgjorde at det var blodpenger som ikke kunne brukes.
Julemark, tilleggsavgift på én mark sølv leilendingene måtte betale om de ikke leverte landskylda innen julaften.
K
Kalfarliskatten, nærmere 2000 mynter av typen riksvåpenpenninger slått under Eirik Magnusson i 1280-årene ble funnet under veiarbeider i Kalfarlien i Bergen i 1910. Alle myntene i skatten er preget med samme stempelpar og alle er samtidige forfalskninger.
Karat, i gullsammenheng en enhet for hvor mye gull det finnes i en legering. Én karat er 1/24 av totalvekten. Slik blir 24 karat rent gull.
Karonsmynt, den antikke skikken med å forsyne den døde med et pengestykke for å betale fergemannen Kharon for å komme over elven Styx på vei til Dødsriket. Utbredt under både folkevandringstid, vikingtid og middelalder.
Karosseskatt, ekstraordinær skatt på 1600- og 1700-tallet avkrevd personer som eide karosser eller lignende statskjøretøy.
Kastepenger, etter kroningsseremonien ble det etter gammel europeisk skikk kastet sølvmynter til folket på byens torv og åpne plasser. Den eneste kastepengen som ble preget til en norsk kroningsseremoni var for Karl XIV Johans kroning i Trondheim 7. september 1818.
Klipping, mynt slått på blanketter som er tilklippet og kantet. Ofte skjødesløst laget i forbindelse med spesielle situasjoner, som beleiringen av Akershus Festning vinteren 1531-32.
Kongsberg, by, gruve- og myntsted. Sølvfunnet i Sandsvær 1623 satte kong Christian IV i fyr og flamme. Det følgende år var Kongsberg og sølvverket grunnlagt. De første speciedalerne av kongsbergsølv ble utmyntet i København. Kongen takket den himmelskee herre for rikdommene, BENEDICTO DOMINI DIVITES FACIT, «Herrens velsignelse gjør rike» kunne man lese i myntomskriftene. Den Kongelige Mynt ble etablert på Kongsberg i 1686, og har siden vært hovedmyntsted i Norge, fra 2003 som Det Norske Myntverket.
Kopp-skatt, personskatt på 1600- og 1700-tallet. Fra 1762 innført som årlig ytelse på 8 skilling per måned for alle over 12 år. Militære var unntatt.
Koppernikkel, legering av kobber og nikkel. Vanligste myntmetall i Norge siden 1920-årene.
Kristusbilder, Kristus ble første gang avbildet på bysantinske gullmynter preget under Justin II (565-578 e.Kr.). Første gang Kristus figurerer på norsk mynt er på penninger preget under Olav Kyrres tid (1067-1093).
Krone kan vise til to mynter:
- Den første er markmynter med pålydende 4 mark. Disse ble på folkemunne ble på folkemunne kalt en krone. Krone ble første gang utmyntet i det dansknorske kongeriket som dansk gullmynt under Frederik II (1559-1588) og sølvmynt under Christian IV (1588-1648). Den første til å utgi 4 markstykker i Norge var Frederik III (1648-1670) i 1669, mens den siste dansk-norske kronen ble preget under Christian VII (1766-1808).
- Den andre er myntenheten som ble innført i Norge i 1875. Den skandinaviske myntunionens pengelovgiving fastslo at kronen skulle være regneenhet i det nye myntsystemet, og at kronen skulle inndeles i 100 øre. I 1875 ble den første kronen preget med verdien 30 skilling, som var vekslingsverdien, preget på. I 1877 kom den første «rene» 1-kronemynten.
Kroneriksdaler, riksdaler kurant regnet i såkalt grov kurant, det vil si kronemynt (4 markstykker).
Kumlokk, kallenavn på store mynter. Både femøringer forsynt med elg som hovedmotiv (1958-1973) og 5 kroner (1963-1988) utgitt under kong Olav V er blitt kalt kumlokk.
Kurantdukat, endrede pengeforhold under Den store nordiske krig førte til utmynting av kurantdukater i 1714, 1715 og 1716. Disse kurantdukatene var med sine 21 karat mindre lødige enn de gjeldende dukatene med 23 1/3 karat.
Kurantdaler, verdien av en daler i småmynter. Siden småmyntene, særlig skillingsmyntene, ofte hadde mindre sølv enn de skulle ha, ble en kurantdaler mindre ettertraktet enn en speciedaler (daler i ett stykke, altså én mynt). Derfor krevdes såkalt opgæld eller agio, det vil si merpris. En speciedaler var derfor i teorien verd 96 skilling, men man måtte ofte ha opp mot 120 skilling for å få en speciedaler. I dansk-norsk mynthistorie finnes det én kurantdaler i en mynt, reisedaleren til Christian VII (gjennomført av kronprins Frederik VI).
Kyrlag, verdien av en ku. Mye brukt verdienhet i middelalderen.
L
Latinske myntunion, Frankrike fikk med seg Belgia, Sveits, Italia og Hellas i en myntunion som ble kalt Den latinske myntunion, stiftet i Paris i 1865. Etter få år sluttet flere europeiske land seg til, enten formelt eller så adopterte de fullfranc som myntstandard og ble på den måten indirekte med i unionen. Sverige valgte å bli stående utenfor, men erstattet sine tradisjonsrike gulldukater med en såkalt carolin (1868) med pålydende 10 franc.
Laup, middelaldersk smørmål og smørvekt på 2 bismerpund = 72 merker = ca. 15,4 kilo.
Lensregnskap, regnskaper over lensinntekter og lensutgifter. De eldstefullstendig bevarte regnskapene stammer fra Bergen 1516-17 og Akershus 1528-29.
Lybsk myntregning, basert på den tyske hansabyen Lübecks myntsystem. 1 kølnsk mark = 16 skilling = 192 penninger. Utgangspunkt for dansk-norsk utmynting på 1400- og 1500-tallet.
Lödöse, myntsted i Västra Götaland fra slutten på 1100- til slutten på 1300-tallet. Arkeologer har funnet rester etter utmyntingsvirksomhet på stedet.
Løsfunn, funn av enkeltmynter, gjerne i arkeologisk sammenheng, som utgraving av byer og kirker. I Norge er det funnet flere enn 25 000 mynter under gulvene i kirker.
Løvedaler, nederlandske løvedalere fra 1600- og 1700-tallet har fått navnet på grunn av den store løven som utgjør en sentral del av myntens motiv. Løvedalerne er gode eksempler på hvordan myntpreg blir videreført over lange perioder som en følge av at de var allment akseptert i internasjonal handel. Løvedalere ble mye brukt i Østersjøhandelen og i amerika, der Nederland hadde kolonien Nieuw Amsterdam (senere New York) på 1600-tallet.
M
Malmö, Sveriges tredje største by, og danskekongenes hovedmyntsted i Skåne fra 1440-årene, da det ble flyttet fra Lund. Store antall mynter ble preget her i tiårene omkring 1500. Det var her den berømte myntmester og borgermester Jørgen Kock levde og virket. Det var Jørgen Kock jr. som sto bak utmyntingen av Norges første sølvdaler ved Gimsøy kloster 1546. Se Gimsøydaler.
Mark, en opprinnelig gammelnorsk verdienhet. Den gammelnorske sølvmarken veide 214 gram. Marken var den viktigste verdienheten i norsk middekakder, Første gang mark ble preget som mynt var i Oslo i 1531. Den siste ble preget på Kongsberg i 1736.
Mastemynt, mynt som ble plassert under masten på skip for å bringe lykke.
Maundy money, siden 1660-årene ble det preget særskilte mynter som engelske monarker delte ut til utvalgte fattige sjeler skjærtorsdag (Maundy Thursday) hvert år. Valørene er 1, 2, 3 og 4 pence sølv. Opprinnelig ble de utdelt i små punger, mens de i senere år ble lagt i skinn-etuier. Skikken strekker seg tilbake til kong Johan (uten land) som under en seremoni i Rochester ga 13 pence til 13 fattige menn.
Ministereksemplarer, et særdansk fenomen der verdiangivelsen er fjernet fra minnemynter og myntene er særlig forseggjort (medaljelignende). Pregningene er beregnet på ministre, og skikken tok til på begynnelsen av 1900-tallet.
Moneta, latinsk ord for mynt.
Moneta nova, latinsk for ‘ny mynt’ som ofte ble brukt i myntinnskrifter under senmiddelalderen for å meddele at denne mynten er preget etter innførelse av ny myntstandard eller ny myntforordning.
Monogram, norsk mynt er ofte forsynt med kongens monogram. Skikken med å bruke myntherrens monogram som del av myntpreget ble vanlig på tysk område under 1600-tallet.
Myntauksjoner, siden 1700-tallet har det blitt avholdt auksjoner over mynter og medaljer i Skandinavia. På 1800-tallet ble slike auksjoner ganske vanlige. Den første myntauksjonen i Norge fant sted 1763. I dag arrangeres det jevnlig myntauksjoner i inn- og utland.
Myntforringlse, edelt metall i mynt ble utblandet med uedelt metall (gjerne kobber) slik at myntherren kunne prege flere mynter av samme mengde sølv eller gull. Slike myntforringelser var utbredt under middelalderen.
Myntmerke, små merker eller symbolre som angir hvor mynten er preget. Den kongelige Mynt på Kongsberg har korslagt hammer og bergsjern som myntmerke.
Myntmester, den som var ansvarlig for utmyntningen ved et myntverksted. Et verv som ofte gikk i arv, og som bare ble betrodd aktverdige personer. Myntmesteren var ansvarlig for store summer på vegne av kongemakten. I enkelte tilfeller ble mynten forpaktet av en myntmester, slik Peder Grüner d.y. gjorde i Oslo i årene før myntverkstedet i Christiania ble lagt ned i 1695.
Myntunion, overenskomst mellom stater om ensartet utmynting og gjensidig aksept av hverandres mynt. I moderne tid omfatter dette også pengesedler. Den skandinaviske myntunionen mellom Danmark, Sverige og Norge inngått 1873/5 er så langt den mest betydningsfulle myntunionen Norge har vært medlem av.
Myntverksted, stedet der preging av mynt foregår. I moderne stater er det vanlig at hvert land har ett myntverksted, mens det i eldre tider var vanlig med flere myntsteder. I Norge regner vi med at det har vært preget mynt på omkring ti forskjellige steder, mens det i Danmark har blitt preget ved et trettitallssteder. Under merovingertiden ble det på fransk område slått mynt ved et tusentalls forskjellige steder.
Møhlen-sedler, de første offentlig godkjente pengesedlene i Norge ble trykket opp av den hanseatiske handelsmannen Jørgen Thor Møhlen i 1695. Kong Christian V ga Møhlen, som var en personlig venn av ham, rett til å utstede pengesedler. Sedlene skulle være gangbare fra Åna-Sira og nordover langs kysten. Dette var en håndsrekning til Møhlen for at han skulle komme over en likviditetskrise etter skipsforlis og tap i Vestindia, som delvis skyldtes kongens politikk. Imidlertid ble sedlene en katastrofe. Ingen stolte på dem, og de aller fleste vekslet dem inn mot sølv med en gang. Dermed gikk Møhlen konkurs.
N
Napoleon d’Or, gullmynt pålydende 20 franc innført av Napoleon Bonaparte i 1803.
Nidaros, erkebispesete og myntsted for norske erkebisper fra 1222 til 1281 og 1456 til 1536. Under utgravninger i Erkebispegården i Trondheim har arkeologer funnet restene etter erkebiskopenes myntverksted.
Nidaros erkebispedømmes våpen, bruk på erkebiskopene Erik Valkendorfs (1510-1522) og Olav Engelbrektssons (1523 -1537) mynter preget i Erkebispegården i Nidaros. Også brukt som symbol på norsk mynt under andre verdenskrig. Siden 1990 er det også brukt som Den norske kirkes våpen.
Nigri Coronati, etter noen år med flotte pregninger der riksløven prydet myntens forside, ble mynttypen avskaffet og erstattet av en ny mynttype omkring 1290. De nye myntene var betydelig dårligere kvalitet, både når det gjaldt utførelse og verdi. Preget på de nye penningene var forsynt med en kongekrone på forsiden og inneholdt godt under 10 % sølv og hadde nedsatt vekt. Disse nye myntene er omtalt i samtidige dokumenter som nigri coronati eller svartkroner på grunn av dårlig sølvinnhold.
Nobel, engelsk gullmynt preget første gang 1344. Høyt gullinnhold og store blanketter førte til at de ble populære også utenfor England. Nobler var en av de vanligste gullmyntene i Norge under senmiddelalderen.
Numismatikk, opprinnelig gresk begetnelse som betyr myntvitenskap. Brukes i dag om vitenskapelig virksomhet ved universiteter og museer og mynt- og medaljesamling i alminnelighet.
Nypreg, gamle mynt- og medaljestempler brukes til å slå nye opplag. Tidligere var det vanlig å utføre nypreg av sjeldne danske mynter til samlere. Disse er ofte merket med N (for nypreg) på randen.
Nødmynter, krig og krisetider har ofte fremkalt behov for ekstraordinære utmyntinger, særlig i såkalte krisemetaller som jern, sink og aluminium.
O
Okkupasjonsmynter, mynter preget i jern og sink for den tyske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig, preget i 1941-45.
Olavsskot, middelaldersk avgift der det heter at alle menn i Viken skulle betale en talt penning for hvert levende dyr i sitt eie.
Omskrift, tekst som står rundt et motiv på en mynt. Navnet på myntherren/kongen og valøren kan ofte stå som omskrift. Omskriften følger stort sett omkretsen på en mynt, og er derfor skrevet i sirkel. I middelalderen kunne ofte pregestedet og myntmesteren være del av omskriften. Omskriften bruker ofte forkortelser, for eksempel kan danskekongene omtales som D G Rex Da No VA G, «dei gratia rex Daniae Norwegiae Vandalorum Gothorumque (av guds nåde konge over Danmark, Norge, venderne og goterne). Selv om Vandalorum kan virke som om det peker på vandalene, er det altså snakk om venderne på grunn av en oversettelsesfeil. Venderne var et slavisk folkeslag som døde ut på 1500-tallet. Danmark beholdt tittlen til Margrethe II tok over tronen i 1972 og Sverige til året etter, da Carl XVI Gustaf besteg tronen i Sverige.
Opphopningsfunn, mynt funnet på steder der myntene har samlet seg én og én over tid, for eksempel under kirkegulv der kirkegjenger har mistet og ofret mynter gjennom århundrer. Se løsfunn.
Ort, 24 skilling eller fjerdedel av gullgylden og sølvdaler. Preget første gang 1734. Ble raskt den viktigste mynten for daglig omsetning i det dansk-norske kongeriket. Betegnelsen ort ble også brukt som en «regnemynt», altså en verdi som ikke hadde en mynt, fra 1816 til 1875.
Oslo, Norges hovedstad, med navn Christiania 1624 til 1924 (med K fra 1877). Oslo var et myntsted under middelalderen. Etter oppdagelsen av sølv i Sandverstraktene ble det opprettet et myntverksted i Christiania av familien Grüner, som var i virksomhet fra 1628 til 1695. Det ble utgitt halvskilling på Akershus Festning 1841. I 1531-32 ble det laget såkalte klippinger under okkupasjonen 1531-32.
Otto-Adelaide penninger, tysk pfenning eller penning utgitt i store antall av den tysk-romerske keiser Otto III (983-1002) og hans bestemor Adelaide (991-994). Det er den i særklasse vanligste penningtypen i skandinaviske vikingtidsfunn. Samlet sett er det funnet flere enn 100 000 stykker.
Overpreg, tilfeller der mynt har blitt preget over eldre mynt uten at de først har blitt nedsmeltet. Ofte skinner deler av det opprinnelige preget gjennom preget på den nyslåtte mynten. I Danmark store antall 12 skillinger 1812 overpreget på 1 skillinger 1771.
P
Parykkåtteskilling, åtteskillinger forsynt med Frederik IVs portrett iført stor allongparykk. Preget i store antall både i Danmark og Norge i årene 1700-15. Populære som kapper på bunadsjakker i Norge.
Penning, hovedmyntenhet i middelalderens Europa fra omrking 800 til 1200. I det gammelnorske myntsystem gikk det 10 penninger på en ertug, 40 penninger på et øre og 240 penninger på en mark. Penny (engelsk), denier (fransk), denarius (latin) og pfennig (tysk).
Peterspenning, middelaldersk avgift til Pavestolen i Roma. Innført i Norge på 1100-tallet. Avgiften beløp seg til én penning per person årlig.
Piaster, betegnelse på en spansk peso. Dansk-norske piastere ble preget for bruk i handelen på Østindia. Den eneste etterligningen av en spansk-amerikansk pillar-dollar ble preget på Kongsberg i 1771.
Pillardollar, Amerikas første sølvdollar og internasjonale dollarmynt. Navnet kommer av de to søylene på adversen, de såkalte Herkulessøylene, som symboliserer Gibraltarstredet. Se Piaster.
Pistole, originalt et fransk uttrykk for en dobbel escudo, eller en dublon. Senere tilsvarende en Louis d’ Or. Betegnelsen er mest kjent via Alexandre Dumas’ bøker, spesielt De tre musketerer.
Plåtmynt, svenske kobberstykker utmyntet med pålydende di daler fr a1644 til 1768 (pregningen fortsatte til 1776). Ansett for å være verdens største mynter. Den største er pålydende 10 daler sølvmynt, og veier 19,7 kilogram.
Polett, myntliknende stykker utgitt av private med tanke på et avgrenset bruksområde, for eksempel trikkepoletter, melkepoletter og spillepoletter.
Portugaløser, gullmynt med portugisisk opprinnelse som tilsvarte 10 dukater. Portugaløsere ble utmyntet i Oslo unger Frederik III. Disse store gullmyntene ble preget med stemplene til norske sølvspeciedalere.
Prinsesedler, sedler utgitt av arveprins Christian Frederik, satt i omløp 27. januar 1814.; pålydende50, 25, 15, 5 og 1 rigsbankdaler. Til sammen utgitt til et beløp på 3 millioner rigsbanksdaler. Sedlene (eller verdibevisene) ble utgitt uten noen form for sikkerhet, foruten «efter høieste Befaling» etter prinsens ordre. Innløsing av prinsesedlene ble foretatt av den midlertidige Riksbanken fra januar påfølgende år (1815). Hele seddelmassen forutenén prosent ble innløst, og hele beholdningen tilintetgjort ved offentlig bålbrenning på Akershus festning 19. mars 1817 klokken 11:00.
Proof, moderne mynt preget med polerte stempler og flere pregeslag, slik at overflaten får et høyglanset preg.
Proveniens, betyr herkomst. Brukes ofte om en mynts historie med referanse til hvor den kommer fra, enten det er funn eller eldre samlinger.
Q
Quislinger, skillemyntsedler pålydnede 2 kroner under andre verdenskrig ble på folkemunne kalt quislinger. Tilsvarende sedler pålydende 1 krone ble kalt uslinger. Det gikk to uslinger på en quisling.
R
Randskrift, skriften som står på randen, det vil si kanten på en mynt.
Randsskriftspecie, speciedalere forsynt med innskrifter på randen, preget for Christian V ved Kongsberg i 1680- og 1690-årene. Randinnskriftne er ofte av lyrisk karakter: «Saadan Nordens Skat Gud Giemte til Kong Christian den Femte» skrevet på eksameter. Det skal være presten Jørgen Nielsen Kongsberg som står bak ordlyden på disse randskriftspeciene.
Randverk, maskin til å forsyne mynt med innskrift eller forsiring på randen.
Ransonpenger, ekstraskatt pålagt sjømenn på 1700-tallet for å brukes til å løskjøpe dansk-norske sjømenn som var blitt fanget av sjørøvere utenfor Nord-Afrika. Skippere måtte betale 2 skilling per daler og vanlige sjømenn ble avkrevd 1 skilling per daler.
Reduksjonsmaskin, maskin som overfører en stor modell av et myntpreg ned til aktuell myntstørrelse. Et hjelpemiddel for myntgravører i arbeidet med å utføre myntstempler.
Regale, kongelig rett. Myntretten har vært en regale i Norge siden vikingtiden.
Regnemynt, betegnelse for verdi som ikke tilsvarte en preget mynt, men som likevel ble brukt som en verdi. Eksempler på det er Ort mellom 1816 og 1875, som tilsvarte 24 skilling, og krone fram til 1814, som tilsvarte fire mark.
Reisedaler, det var alminnelig praksis at danske konger foretok en Norgesreise for å gjøre seg kjent med forholdene på den andre siden av kongeriket. Til slike reiser begynte man å lage spesielle sølvmynter på 1700-tallet, slått med det ene formål å skulle brukes under kongens Norgesreise. Samlet ble det bare utgitt reisedalere ved fire anledninger; 1704, 1732/3, 1749 og 1788. Av disse er myntene som ble preget i 1732 spesielt sjeldne da fleste parten ble smeltet om til 1733 da reisen ble utsatt. Reisedalerne ble utgitt én gang per konge, og tilhørte Frederik IV (1704), Christian VI (1732/3), Frederik V (1749) og Christian VII (1788) – om enn det var Frederik VI som dro på turen i 1788. Tre av de fire har omskrift med dikt som hyller nordmennene.
Remedium, offisielt tillat avvik fra myntstandardens vekt. Remediet har bakgrunn i tekniske årsaker siden det i tidligere tider var tilnærmet umulig å få fullstendig presisjon med hensyn til vekt og legering ved utmynting av store antall mynter.
Retrograd, omskrifter som skal leses baklengs, det vil si fra høyre til venstre i stedet som fra venstre til høyre som normalt speilvendt skrift.
Revers, latinsk for myntens bakside.
Riksbanksdaler, dansk-noske pengeenhet innført etter den såkalte statsbankerotten i 1813. Riksbanksdaleren ble hovedmynt i Danmark med verdi på en halv speciedaler.
Riksbankstegn, kobbertegn (mynt) pålydende 12 og 6 skilling preget for Riksbanken i årene etter 1813. I dag noen av de vanligste dansk-norske skillingsmynter blant samlere.
Riksdaler, opprinnelig fra tysk Reichthaler, offisielt navn på daleren på 1600- og 1700-tallet.
Riksløven, riksløven har vært et fast innslag på norsk mynt siden middelalderen. Første gang riksløven opptrer på norsk mynt er på en penning utgitt av Eirik Magnusson i 1280-årene, såkalt riksløvepenning.
Rubel, russisk myntenhet som første gang ble preget under Peter den store i 1700. Opprinnelig avledet av det russiske ordet for «å kutte». En rubel var fra gammelt av en vektenhet som ble kuttet av en såkalt grivna, sølvbarre.
Runde-dukat, nederlandske dukater med årstallet 1724 som ble funnet i Rundeskatten. Tidligere var disse dukatene bare kjent fra myntregnskaper.
Rundeskatten, utenfor øya Runde på vestkysten av Norge fant man i 1972 restene etter det nederlandske handelsskipet Akerendam, som hadde forlatt øya Texel i Nederland 19. januar 1725 med kurs for Indonesia. Akerendam kom ut av kurs, og 8. mars samme år rapporterte befolkningen på Runde om vrakgods fra skipet. Om bord fantes det 19 kister med mynt, deriblant 6505 gulldukater med årstallet 1724. Disse dukatene var tidligere bare kjent fra myntregnskaper. Altså kan hele opplaget fra dette året gått ned med Akerendam. Samlet sett ble det funnet flere enn 55 000 mynter i vrakrestene etter skipet.
Ryttermark, i 1723 hadde Den Kongelige Mynt et overskudd på 30 000 riksdaler. Kong Frederik IV bestemte at overskuddet skulle utmyntes i 45 000 kronemynter og skjenkes dronning Anna Sophie. Anna Sophie var den første danske dronning som ikke var av kongelig byrd. Mynten har heller ikke det sedvanlige portrettet av kongen, men viser Kong Frederik IV sittende stolt på sin hest, derav navnet.
Rødegardister, skillemyntsedler på hvitt ark med rød bakgrunn, pålydende 2 kroner ble under første verdenskrig kalt rødegardister på folkemunne. Sedler pålydende 1 krone ble kalt bolsjeviker. Det gikk to boljseviker på én rødegardist.
S
Sakefall (sakøre), middelaldersk betegnelse på bøter. Middelaldersk lovgivning er en god kilde til viten om førmoderne pengesystemer.
Sildeflass, norske skillingsmynter utgitt under Napoleonskrigen 1812, som vra så små og underlødige at de ble kalt sildeflass på folkemunne; de var knapt verd en (sur) sild!
Skandinavisk myntunion, Danmark og Sverige gikk sammen i en myntunion 27. mai 1873. Norge sluttet seg til myntunionen først 16. oktober 1875. Da var de tre skandinaviske riker samlet i en myntunion der gull- og sølvmyntene skulle være lovlig betalingsmiddel i alle tre land, uten hensyn til hvor de var preget. Felles valuta var krone og øre i et desimalsystem (titallssystem). Kronens verdi skulle tilsvare 0,40323 gram fint gull, noe som tilsvarte 8,06 gram gull finvekt for 20-kronen.
Skillemyntsedler, pengesedler pålydende mindre valører som 8 skilling, 12 skilling 1 krone og 2 krone.
Skilling, opprinnelig en verdienhet verd 12 penninger. Utmynting av skillinger begynte ved hanseatiske myntsteder i andre halvdel av 1300-tallet. Dansk-norske skillinger ble først preget under Kristoffer av Bayern fra 1440-årene. Norsk skillingsmynt ble først preget under Christian II (1513-1423). Se solidus.
Skinnskatt, kongsskatt i øvre Telemark som under middelalderen ble betalt med ett kalveskinn per gård.
Skrudaler, ved å uthule sølvdalere kunne hulrommet brukes til å oppbevare miniatyrbilder av ulike motiver, for eksempel av sine kjære. Fenomenet var særlig utbredt på tysk område under 1600- og 1700-tallet. Det kjennes noen få skrudalere som er laget av norske speciedalere fra 1600-tallet.
Slavekassen, opprettet 1715. Omfattet mindre avgifter som ble oppkrevd av tollvesenet. Pengene ble brukt til å kjøpe fri dansk-norske sjømenn som ble tatt til fange utenfor Nord-Afrika. Se ransonpenger.
Slagskatt, myntherrens inntekt ved utmynting. Forskjellen mellom myntens pålydende verdi og utgiftene til metall og utmyntingskostnadene. I middelalderen og nyere tid lå slagskatten ofte fra 3 % til 10 %. Ved spesielle anledninger kunne slagskatten være betydelig høyere.
Solidus, latinsk betegnelse for skilling. Opprinnelig en romersk gullmynt innført under keiser Konstantin den store (307-337 e.Kr.).
Sommerschydtz, betalingsmerker for postvesenet pålydende 12 skilling preget i Christiania 1689. Tilsvarte én mils skyss sommerstid.
Sovereign, engelsk gullmynt innført 1489 (finvekt 15 ½ gram). Sovereign ble gjeninnført 1817 (finvekt 7 1/3 gram) og ble verdens mest utbredte gullmynt gjennom historien. Sovereigns ble preget på fem forskjellige kontinenter og akseptert som betalingsmiddel over store deler av verden på 1800- og 1900-tallet.
Specie/speciedaler, også spesidaler, en sølvdaler preget i ett stykke, i motsetning til kurantdaler, tilsvarende verdi i mindre valører av dårligere kvalitet. Den første norske speciedaleren ble preget i Christiania i 1628.
Stempelglans, brukes om usirkulerte mynter med en særlig strålende overflate.
Sterling, engelsk penning først introdusert av kong Offa mot slutten av 700-tallet. Fra slutten av 1000-tallet og til i dag har det mest utbredte navnet på engelske penninger vært sterling. Sterling kom også til å bli betegnelsen på sølvinnholdet i engelsk mynt – 9,5 %. Ordet stammer sannsynligvis fra et angelsaksisk ord med betydning sterk og stabil.
Stumme mynter, mynter uten innskrift. En stor del av norske middelaldermynter tilhører denne gruppen mynter.
Styver, nederlandsk sølvmynt = 9 døyt (duit). Sirkulerte også i Norgen. Omkring 1700 gjaldt styver for 2 skilling dansk. Se Døyt.
Svingpresse, pengemaskin som i hovedsak ble brukt til å prege større mynter og medaljer.
Sølv, latin argentum, forkortet Ar, grunnstoff nummer 47 i det periodiske system. Det metall som oppgjennom historien har vært mest brukt til myntfremstilling.
Sølvgylden, betegnelse på sølvmynt i dalerstørrelse. Første gang utmyntet i Hall i Tyrol i 1484, senere også en rekke andre steder, deriblant København og Gimsøy kloster utenfor Skien. Sølvgylden tilsvarte verdien på en gullgylden (rhinsk gylden) og hadde en finvekt på tilnærmet 30 gram sølv. De første forordninger for utmyntning av sølvgylden i Norden er datert 3. august 1514, men sølvgylden ble ikke preget før i 1516, 1518 og 1523. Betegnelsen sølvgylden ble erstattet av daler ved midten av 1500-tallet.
Sølvslåttemann, betegnelse for myntpreger i gammelnorske tekster.
Søsling, av tysk Sechsling) søølvmynt lik 6 penninger = ½ skilling. Søsling hørte hjemme i det lybske myntsystem, og ble preget i Norge under kong Hans (1483-1513). Søsling ble preget i Danmark fra 1427 til midten av 1600-tallet.
T
Tegnepenger, (tegningspenger) gebyr betalt til påtegning til altergang.
Thaler, se daler.
Tiendepengeskatt, betegnelse på formueskatt som ble utskrevet i 1519, og som skulle betales med en tiendedel av verdien av all løs og fast eiendom. Skattelister for tiendepengeskatt er bevart for Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. For Troms, Nordland, Namdalen, Sogn, Hardanger, Ryfylke, Jæren og Dalarna omfatter listene bare personer som virkelig betalte tiendepengeskatt, mens listene for Finnmark og deler av Trøndelag trolig ble utarbeidet på forhånd og derfor også lister navn på nullskatteytere. Disse listene er så detaljerte at de danner grunnlag for beregninger av folketallet i Norge omkring 1520.
Tomarksskatt, ekstraskatt på 2 mark per skatteyter, utskrevet av Christian II i 1518.
Tukthusskilling, da Christiania tukthus ble åpnet omkring 1740 var det i hovedsak et tvangsarbeidshus for omstreifere, tiggere og andre uromomenter i samfunnet. Tukthuset fungerte som en fabrikk som produserte varer for salg til byens befolkning. Alle innsatte måtte oppfylle en viss arbeidskovet som ble betalt med fast daglønn, 2, 3 eller 4 skilling utbetalt hver morgen. De som ikke oppfylte kvoten ble straffet og de som gjorde mer enn avtalt fikk ekstra betaling. All betaling fant sted i tukthusets egne penger.
Tumling, (tomling) lite beger uten fot med avrundet bunn der det er innsatt metall, enkelte ganger en mynt. Det var særlig randskriftspeciedalere preget for Christian V som ble brukt til å lage tumlinger.
Tønne gull, verdienheten en tønne gull var verd 100 000 thaler, og hadde opphav i Tyskland. Første gang nevnt i Norden da svenske kilder omtaler enheten til samme verdi, 100 000 thaler. Under myntreformen 1776 ble verdien på 6 daler sølvmynt nedsatt til 1 daler, og følgelig ble én tønne gull verd 16 666 2/3 riksdaler. Da riksbanken stabiliserte pengeverdien i 1830 ble verdien ytterligere endret til 6250 speciedaler.
Tønsberg, Norges eldste by og myntsted under middelalderen. Eirik Magnusson preget i 1280-årene penninger med omskriften CASTRUM TUNSBERGIS, som betyr Borgen i Tønsberg.
U
Ubotamål, gammelnorsk úbótamál, forbrytelse som ble straffet med fredløshet, uten mulighet for avsoning ved bøter. Straffen for falskmynting i Magnus Lagabøtes Landslov av 1274.
Ulfeldske penge, se hebreer.
Ungarsk gylden, gullmynt preget i Ungarn fra 1325. Preget etter samme standard som venetianske dukater. Ungarsk gylden var vanlig betegnelse på de eldste dukatmyntene som ble slått i Norden. Siden ble betegnelsen erstattet av dukat. Ungarsk gylden ble i Ungarn kalt Forint, etter Firenzes florin. Ungarn har brukt forint som myntenhet siden 1946.
Uslinger, skillemyntsedler pålydende 1 krone ble under andre verdenskrig kal uslinger på folkemunne. Tilsvarende sedler pålydende 2 kroner ble kalt quislinger. Det gikk to uslinger på en quisling.
V
Valgspråk, danske og svenske konger innførte valgspråk som valgspråk som varig element på mynt under 1500-tallet. Kong Haakon VIIs valg må sies å ha vært usedvanlig vellykket. Valgspråket «ALT FOR NORGE» ga et tydelig tegn på kongens holdning til den oppgave det norske folk hadde gitt ham. Det har også gått i arv til hans sønn kong Olav V og sønnesønn kong Harald V. På norske mynter kom valgspråkene i hovedsak med Christian IV, ettersom det var først da det ble preget mynter i stor skala som var store nok til å ha plass til valgspråket. De danske myntene hadde valgspråket på reversen, mens fra og med Oscar I sto valgspråket på adversen.
Valgspråkene:
- Harald V: Alt for Norge
- Olav V: Alt for Norge
- Haakon VII: Alt for Norge
- Oscar II: Broderfolkenes vel
- Carl XV/IV: Land skal med lov bygges
- Oscar I: Ret og sandhed
- Karl XIV/III Johan: Folkeds kjærlighed min belønning - ikke på mynter
- Karl XIII/II: Folkets vel min høieste lov
- (Det ble ikke utstedt mynter under Christian Frederik)
- Frederik VI: Gud og den retfærdige Sag - ikke på mynter
- Christian VII: Gloria Ex Amore Patriae (I kjærlighet til fedrelandet vil jeg søke min heder)
- Frederik V: Prudentia et constantia (Ved klokskap og fasthet)
- Christian VI: Deo et populo (For Gud og folket)
- Frederik IV: Dominus Mihi Adiutor (Herren være min hjelper)
- Christian V: Pietate et iustitia (Med fromhet og rettferdighet) – ikke på mynter
- Frederik III: Dominus providebit (Herren være mitt forsyn)
- Christian IV: Benedicto Domini Divites Facit (Herrens velsignelse gjør rik). Han brukte også Regna firmat pietas (Fromhet styrker rikene), men ikke på mynter.
Vedpenger, årlig avgift fra gårdene på Nordvestlandet som etter 1661 skulle betales i penger.
Villmannsdaler, betegnelse på tysk dalertype utmyntet fra ca. 1550 til 1800-tallet forsynt med bildet av en stående villmann, som i den en hånden holdt et grantre, som var rykket opp med roten. Den danske albertsdaler fra 1781-1786 hadde en villmann som motiv.
W
Winter schydtz, betalingsmerker for postskyss pålydende 16 skilling utmyntet i Christiania 1689. Tilsvarte én mils skyss vintertid.
Witten, tysk for hvid. Sølvmynt introdusert i Lübeck omkring 1365. I Danmark og Norge ble mynten kalt hvid, trolig etter sølvets hvite farge. Hvid tilsvarte fire penninger eller tredjedels skilling. Den føste som preget hvider i Norge var kong Hans (1483-1513).
Ø
Øre, opprinnelig en vektenhet i det gammelnorske vektsystemet. Ett øre var 1/8 mark = 3 ertuger = 30 penninger (26,79 gram). Da det moderne myntsystemet ble opprettet med krone og øre som myntenheter, ble øre valgt som valør.
