Romerske keisere - og mynter

De romerske keiserne strekker seg fra Augustus i 27 f.Kr. til Romulus Augustus i 476 e.Kr. om du bare ser på den vestlige delen, og helt til Konstantin XI i 1453 om du tar med Østromerriket. Imidlertid er det vanligste å se på keiserne mellom Augustus og Gordian III. Grunnen til det er at det var etter den sistnevnte at sølvmynten denarius forsvant.

Dette betyr at viktige romere som Julius Cæsar, Marcus Antonius og Brutus som ikke inkluderes. Nå er dette ettertraktede og spennende mynter, de også, men vi tar dem ikke med i denne sammenhengen. Det er likevel nok av keisere, mellom 32 og 34 avhengig av hvordan du teller. Disse keiserne kan deles opp kronologisk, tematisk eller på andre måter. Vi begynner med den kronologiske.

Og før vi begynner, ser  vi altså på denarius. Dersom man vil ha sølvmynter, finnes det drakmer for de fleste keiserne. Disse kan være fine alternativer for å komplettere sett som ellers blir vanskelige eller dyre.

Kronologisk: Fem dynastier, fire perioder og tre kaosår

Rent kronologisk snakker vi om perioden 27 f.Kr. til 244 e.Kr. Dersom man skal samle alle, er det altså nok å velge mellom. Det kan være lurt å dele opp. Man kan velge flere alternativer, men perioder og dynastier er nesten overlappende. 

Dersom man følger dynastiene, er det altså fem å velge mellom - G står for det gordianske dynasti, som varte i bare seks år. Som man ser, er det en god del overlappinger.

De tolv cæsarene eller Julio-claudisk og falvisk dynasti

De to første dynastiene og de tre pretendentene i det kaotiske året 69 utgjør det som er kjent som de tolv cæsarene. Dette var Cæsar og de første elleve som brukte etternavnet hans som tittel, da Cæsar. Det er disse elleve keiserne:

Bakgrunnen for betegnelsen "De tolv cæsarene" er at en bok som egenltig het "Om Cæsarenes liv", skrevet av historikeren Suetonius, het nettopp De tolv cæsarene på folkemunne. Dette er også tolv av de mest kjente, om enn Galba, Otho og Vitellus er mindre kjente enn resten. Verd å merke seg er at i år 69 var det hele fire keisere. Derfor er året kjent som "Firekeiseråret".

De gode keiserne eller Nerva-antoninsk dynasti

Deretter har vi en periode som består av det neste dynastiet - minus en svært lite god keiser. De gode keiserne het det fordi de, i motsetning til de forrige tolv, ikke fikk keisertittelen gjennom arv, men gjennom valg, det vil si adopsjon. De ble med andre ord håndplukket for sine egenskaper. Dette er:

Lucius Verus var medkeiser sammen med Marcus Aurelius, men det heter at alle visste hvem av de to - Marcus Aurelius - som var hovedkeiseren. I noen tilfeller sløyfes derfor Lucius Verus, til tross for at han var en relativt god, om dekadent, keiser.

Ellers tar vi også med siste keiser i dynastiet, selv om han langt fra regnes som en av de gode keiserne

Commodus var ikke så ille som i filmen "Gladiator", men han var ille likevel. I motsetning til de foregående, var også Commodus keiser gjennom arv, akkurat som De tolv keiserne. 

De fem keiserne og det severiske dynasti

År 193 er kjent som året med de fem keiserne. Akkurat som i år 69, fikk vi mange keisere på en gang før det nye dynastiet, oppkalt etter Septimus Severus, dukket opp. Det severiske dynasti var noe for seg selv, med noen av de galeste, ondeste og mest manipulative figurene i romersk historie. Det var et lite avbrudd mellom de tre første og de to siste i dette dynastiet fordi det ble opprør. Og det med god grunn, for Caracalla var en svært lite hyggelig keiser.

Ettersom Geta og Diadumenian på hver sin måte var underlegne i sitt samkeiserdømme, er det ikke alle som regner dem blant de romerske keiserne. Diadumenian var bare keiser fra mai tul juni 218, mens Geta var keiser i nesten ett år. En kuriositet er at Geta var den første keiseren siden Trajan som fikk mynter preget som glattbarbert. 

De seks keiserne og borgerkrig med det gordianske dynasti

Det gordianske dynasti er et dynasti med liten d. Det besto av tre keisere, hvorav to første styrte i et par uker, mens den siste styrte i hele seks år. Dette var også del av et kaotisk år, der alle de tre i det gordianske dynastiet var keisere. Imidlertid er Gordianus III den siste keiseren som får preget denarer. Etter det tok myntene som vi ikke har et samtidig navn på, men som kalles antoninanus, over.

Keiserne er:

Balbinus og Pupienus var samkeisere,og enkelte av myntene har motiver av dem sammen.

Tematisk inndeling

Tematisk er det bare fantasien som setter grenser for hvordan man kan dele inn disse keiserne. Her er noen forslag:

Bibelske mynter

Tre mynter som nevnes i Det nye testamentet kan identifiseres med noen grad av letthet. Av disse er én av dem en romersk mynt. Det er denaren til Tiberius. Jesus skal ha brukt denne mynten for å illustrere av verdslige verdier er ikke av Guds rike (Matteus 22:15-22; Markus. 12:13-17 og Lukas 20:20-26). En annen denar som ofte passer inn, selv om den ikke nevnes, er Augustus' Gaius-og-Lucius-denar. Her er det bilde av Augustus to adoptivsønner Gaius og Lucius. Mynten ble preget i år 2, omtrent rundt da Jesus kan ha blitt født. 

De to andre myntene i serien er respektive enkens skjerv (en lepton) (Markus 12:41-44; Luikas 21:1-4) og Judas' sølvpenger (en tyrensk shekel) (Matteus 26:15).

De beste keiserne

I motsetning til tidligere, er denne ikke like klar. Det er valg som kan diskuteres og man kan gjøre egne bytter. Men noen av dem er gjengangere. Augustus, Trajan, Hadrian, Anotninus Pius og Marcus Aurelius er naturlige. Claudius, Titus og Severus Alexander er gode alternativer. Alle av disse utenom Claudius er også tilgjengelig for en rimelig penge.

De verste keiserne

Den andre siden av mynten, passende nok, er å se på de mest blodtørstige og bøllete keiserne. Det er nok å ta av der også. Commodus, Caracalla, Septimus Severus, Nero, Caligula og Domitian er noen av de klareste eksemplene. Den sterkt ustabile Elagabalus var heller ikke direkte koselig. 

De kortvarige keiserne

Skal man ha en original samling, kan man samle på keisere som styrte i kort tid. Noen av dem, som Titus og Geta, er innenfor en akseptabel prisklasse. Det blir litt dyrere med Galba, Otho, Vitellus, Pertinax, Clodius Albinus, Balbinus og Pupienus, men de skal være innenfor. Gordianus I og II blir nok muligens litt vanskelige.

Koner og tronfølgere

Det har eksistert mange keiserinner som fikk stor oppmerksomhet i sin samtid, men som ofte blir glemt i ettertiden. Den kloke og stoiske Faustina den Eldre og hennes like kloke datter Faustina den yngre, kulturen og litteraturens forkjemper Julia Domna, den usedvanlig manipulative og livsfarlige Julia Maesa, hennes medsammensvorne Julia Soaemias og selvfølgelig selveste Livia, keiserinnen som var Augustus likeverdige - et av de største komplimentene man kunne få i Romerriket.

I tillegg finnest det altså enkelte keiseremner som ikke helt kom opp, til tross for at de var nære. For eksempel var det bare såvidt at Lucius Aelius ikke ble keiser - han døde rett før Hadrian.