Den niende april ble Norge angrepet. Vi hadde til da vært nøytrale i kriger og konflikter siden selvstendigheten, og under Sverige siden før det. Bare tanken på at en fremmed makt ville invadere oss var fjern. Langt verre var den gryende klassekonflikten i Norge, og det het at grunnen til at det tok så lang tid å mobilisere, var at det med vilje var gjort vanskelig, slik at politiske kupp eller opprør fra arbeiderklassen var vanskelig. Hvor vidt dette stemte eller ikke, var det klart at Norge var totalt uforberedt på krig.
Norsk motstandsdyktighet på medaljer
Vi befinner oss i 1940. Hele Norge er erobret av tyskerne. Hele? Nei! En liten gruppe nordmenn gjør fremdeles motstand. Tysklands lynkrig, som hadde skaffet dem Polen og Danmark svært raskt, fikk sin første alvorlige motstand i Norge. I Narvik kjempet allierte styrker, blant annet under general Fleischer, hardt mot tyskerne. Vi fikk se at det tyske maskineriet ikke var ustoppelig. Først i juni måtte nordmenn kapitulere. Da hadde kongen og regjeringen kommet seg i sikkerhet og store tyske styrker fått merke norsk motstand.
Fra juni 1940 til mai 1945 foregikk krigen på en helt annen måte. Mye handlet om holdningskamp og sabotasje. Og selv om mange helter er oss kjære og nære, er det mange som kom i andre rekke. For selv om Oslo-gjengen og Shetlands-Larsen fortjent huskes i dag, er det mange andre helter som fortjener å bli husket.
Disse heltene fortjente en medaljeserie, og de fikk den - Kampen for Frihet. Medaljene forteller historien om en rekke menneskeskjebner mange ikke visste om. Eva Kløvstad var distriktsjef for Milorg i lang tid og ordnet en rekke koordinerte angrep. Karl Rasmussen hjalp til med å få senket slagskipet "Tirpitz", og ga livet heller enn å bli torturert til å angi noen. Arvid storsveen drev etterretningstjeneste for de allierte.
For uinnvidde kan det virke som om det merkelige med medaljeserien er at det er så mange navn. Når man setter seg inn i det, legger man merke til at det kunne være så mange, mange flere.
Veien til frigjøringen
Den nye serien har noe av det samme i tankene. En klar og sterk beskjed. Denne beskjeden handler om veien til frigjøringen.
Da Norge ble fritt 8. mai, var det stor feiring. Dette skyldes at det var store ofre på mange skuldre. Mange nordmenn hadde blitt arrestert, torturert, sent til fangeleire i Norge, konsentrasjonsleire i Tyskland eller bare skutt. Flere hadde opplevd vold. Flere sultet, og mange varer var ikke å oppdrive. Dette var en mørk periode.
Det fantes lys. For Norge ble invadert på et tidspunkt da landet hadde store interne problemer. Hvordan man kom til å reagere var umulig å vite. Men et sterkt overtall av nordmenn viste hvor lojaliteten lå. På jakkeslag, grafitti og ved ikke å sitte ved siden av nazister på bussen. Ved sabotasjer, smugling og korrupsjon hindret de okkupantenes framgang. Det var en vilje i folket som gjorde at vi følte at vi kjempet sammen.
En av de viktigste inspiratorene til dette lyset var Haakon VII. Vår konge hadde tidligere valgt den vanskelige veien. Han inviterte republikanere og antirojalister i Arbeiderpartiet til å danne regjering i stedet for å gi Bondepartiet oppdraget. Det sistnevnte hadde vært enklere, men grunnloven forlangte det førstnevnte. Haakon VII visste at makten kom fra grunnloven, og han var alltid trofast mot den. Han kunne med sin samvittighet aldri samarbeide med Hitler og Quisling. Dette var bøller, og med bøller må man være sterke.
Haakon VII, Hjemmefronten, krigsseilerne og krigsflygerne var de fire kanskje viktigste grunnene til at frigjøringen ble som den ble. I fem år hadde vi lært hverandre å kjenne. Vi kom ut av krigen en langt bedre nasjon enn vi gikk inn i den. Nettopp denne fortellingen må berettes til de yngre generasjoner. Vi kan aldri glemme den erfaringen.
Medaljer i serie forteller det store bildet
Hverdagshelter og samlende konger, krigsseilere og trykkere av illegale aviser, grenseloser som reddet jøder fra dødsdom og teaterfolk som spredte propaganda under nesen på tyskerne - alle er med i et større bilde. Dette store bildet fortelles godt i serier.
Dette er også grunnen til at en medalje sjelden kommer alene. Selv den mest detaljerte medalje av den viktigste personen vil aldri fortelle mer enn en brøkdel av hele historien.
