Norges to marineflyavdelinger, 330 og 333 skvadron, hadde begge amerikanskbygde tomotors Catalina flybåter. Disse opererte i en kort periode fra Island høsten 1942, og fra Skottland mellom 1942 og 1945.
I tillegg var skvadronene blant annet utstyrt med enmotors Northrop sjøfly og firemotors Sunderland flybåter. Disse flyenes jobb gikk i hovedsak ut på å beskytte konvoiene.
Slaget ved Dieppe – den første store luftkampen for norske jagerflyvere.
Nærkamp i åpent hav
Duell med en tysk ubåt i overflatestilling hørte til sjeldenhetene, men en slik situasjon oppsto i Nord-Atlanteren natt til 21. september 1943. Et norsk Catalina-fly lettet fra Reykjavik, og oppgaven var å gi eskorte til en konvoi nær Jan Mayen. Vel fremme dirigerte konvoilederen det norske flyet til et område med flere mulige tyske ubåter. Og ganske riktig; en ubåt i overflatestilling ble snart oppdaget, og den åpnet ild fra kanonen på dekket.
Det norske flyet ble raskt truffet i babord bensintank av en tysk granat. Den eksploderte heldigvis ikke, men bensinen strømmet ut. En annen granat eksploderte i flyets radio, mens en tredje rev opp navigatørens bord og kart. Det var også hull i bunnen av flyskroget etter granatinnslagene. To menn i besetningen var dessuten såret av splinter.
Bli med å gjenreise stoltheten til norske krigsflyvere:
- Gratis krigsminnemedalje belagt med rent sølv
- Offisiell utgivelse fra Royal Air Force
- Ingen forpliktelser – kun frakt 39 kr
- Kun én krigsminnemedalje per husstand
Babord motor mistet kraft og den på styrbord side hakket stygt. Til tross for skader på både fly og mannskap angrep flyverne i lav høyde, og de slapp synkeminer samtidig som skytteren i nesetårnet skjøt. Den tyske ubåten fikk likevel svingt unna og dykket.
Mange norske flyvere og bakkemannskaper fikk opplæring på Little Norway i Canada.
Nødlanding i sjøen
Dramaet var likevel på langt nær over og i Catalinaen var situasjonen kritisk. Skroget ble fylt av røyk, og uten mulighet for en trygg returflyvning til Island var de tvunget til å dra tilbake mot konvoien. Snart nødlandet Catalina-flyet på sjøen, men det begynte straks å synke og ordre om å evakuere ble gitt.
Den hardest skadde ble ført over i en gummibåt akterut sammen med to andre. Tre menn befant seg fremdeles i halen på flyet da nesen brått begynte å synke. Med halen til værs måtte de tre hoppe i den iskalde sjøen og klamre seg til siden av gummibåten. Heldigvis satt en britisk destroyer ut en livbåt som fikk plukket opp kapteinen, annenflyveren og navigatøren fra det synkende flyet, i tillegg til de seks i og ved gummibåten. Som ved et mirakel ble alle reddet, men slik gikk det ikke alltid.
4. november 1942 gikk et norsk Northrop-fly med tre menn i spinn og eksploderte da det traff havoverflaten på Øst-Island. Dagen etter mistet hele ti menn livet, da et av de gjenværende Catalina-flyene ble borte under leting etter tre livbåter vest for Island. Slik ble denne novembermåneden den mest sorgtunge for 330 skvadron på sagaøya.
Les om nordmennene som døde og overlevde i verdens mest kjente flukt.
Angrep på nasjonaldagen
Harald Hartmann.
Ett og et halvt år senere, nærmere bestemt på kvelden 16. mai 1944, ble den norske Catalinaen «Jøssing» fra 333 skvadronen dirigert fra Skottlands østkyst til et område nordøst for Shetland. Her hadde en norsk Sunderland senket en tysk ubåt tidligere samme dag.
Bare seks–syv minutter etter midnatt oppdaget «Jøssing»s kaptein Harald Hartmann en tysk ubåt i nattemørket. Sekunder senere trykket han inn knappen for signalhornet som alarmerte alle om bord. Så ble en melding om at de angrep en tysk ubåt samt posisjonen sendt via radio til hjemmebasen. Alle skytterne i flyet klargjorde våpnene sine. Hartmann stupte ned i høyde. Så skjøt skytteren i nesetårnet mot ubåten.
Som i september 1942 tok også denne ubåten opp kampen og unnlot å dykke. Tyskerne skjøt allerede mens Catalinaen var 1500 meter borte, først litt famlende, så mer målrettet med kanonen og to maskingevær. Hartmann foretok kraftige unnamanøvere med flyet, men måtte så holde det helt stødig like før og samtidig som han slapp dypvannsbombene.
Like før Hartmann passerte over ubåten hørte han en dump lyd. Telegrafisten klaget snart over at det ble kaldt på bena. Det viste seg at Catalinaen var truffet midt i flyet på bunnen av skroget. Et gyrokompass, en radiosender, en startmotor og flyets kaffekjele hadde blitt ødelagt, men det var ikke farlig.
Hartmanns besetning.
Kaffekjelen fra “Jøssing”.
Det Hartmann hørte i hodetelefonene like etter var mye verre: Den ene haleskytteren, kvartermester Kyrre Danielsen Berg, var truffet og hadde falt om bak i flyskroget. Tom for ammunisjon og bomber kretset Hartmann over ubåten i vel 20 minutter før han satte kursen hjemover.
Det norske flyveresset som spilte bort permisjonen i kortspill – så ble flyet hans skutt ned.
Døde i flyet
Snart overlot Hartmann styringen av flyet til annenflyveren og gikk bakover for å se til Berg. Han lå livløs og urørlig på en brisk. Små rødlige prikker av blod hadde trengt igjennom flydrakten i brysthøyde. Hartmann fant ingen puls. Berg var død.
Til tross for skadene oppførte flyet seg normalt, men hullet i skroget lot seg ikke tette. Woodhaven-basen ble varslet, og like før klokken fem om morgenen landet Hartmann det skadede flyet i sjøen etter et tokt som hadde vart i nesten 18 timer. Hartmann skrev:
Her gikk granaten som drepte Berg inn.
“Jøssing” ligger i vannet.
«Jeg hørte en av karene akterut skrike opp at vannet fosset inn, men det var jo som ventet. Det var langgrunt så vi ville ikke synke.»
Flyet stanset da det tok sjøbunnen, motorene ble stoppet og mannskapet krabbet ut. Liket av Berg som hadde kone og to barn hjemme i Norge, ble andaktsfullt løftet ut av flyet og ført i land med motorbåt. Slik falt en norsk marinemann på nasjonaldagen i 1944.
Da de overlevende kollegene til Berg kom hjem etter krigen ble de utstøtt.
Nå kan du bli med og gjenreise stoltheten til våre norske krigsflyvere, og samtidig bli en del av norsk historie.
De var sønner, kjærester, ektemenn, fedre og kamerater, fremdeles i starten av livet. For krigsflyverne og bakkemannskapet som kom tilbake startet en ny kamp – mot de norske myndighetene. Landet som skulle takke dem, tok isteden krigspensjonen deres.
Dette var den lengste kampen, og denne kunne ikke krigsflyverne vinne. For mange av dem ble freden vanskeligere å takle enn krigen, og noen endte med å ta sitt eget liv.
Det viktigste vi har er friheten. Derfor har vi mye å takke krigsflyverne våre for.
Vil du også hedre minnet til de tusenvis av unge menn som ofret livet? Sikre deg din egen gratis offisielle krigsminnemedalje fra Royal Air Force. Medaljen er belagt med rent sølv og utgis i et strengt begrenset opplag.
Tildeling medfører ingen videre forpliktelse.