Under den tyske okkupasjonen ble det i perioden 1941 – 1945 utgitt 50-, 25- og 10 ører i sink og 10-, 5- , 2- og 1-ører i jern. Samtlige av myntene ble preget på Kongsberg. Kobber og nikkel, som myntene ble lagd av før krigen, var en viktig ressurs for tysk krigsmateriellproduksjon.
Mynter preget i krisemtallene jern og sink
I Norge hadde man erfaring med jernmynter i kjølvannet av første verdenskrigs herjinger i Europa, og dette ble foreslått videreført av det tyske regimet. Ettøremyntene fra 1941, toøringene fra 1943 og femøremyntene fra 1941 ble derfor slått i jern. De store ørevalørene ble vedtatt produsert i sinkblanding. De første myntene som ble slått i 1941 viste seg å være av for dårlig legering. Metallet mørknet fort og man tok ofte feil mellom jern og sinkmyntene. Dette avhjalp man med en mikroskopisk mengde ekstra aluminium i metallblandingen året etter.
Preget uten Kong Haakon VIIs monogram
Kronemyntproduksjonen ble erstattet av skillemyntsedler med valørene 1- og 2 kroner. Myntenes motivflater inneholder riksvåpenet uten krone, innskriften ”NORGE”, Nidaros erkebiskopsvåpen ”Olavskorset”, valøren og tre stykk treenighetssymboler. Alt dette, foruten Olavskorset, ble vedtatt 8. mars 1941 av rikskommisæren. Erkebiskopsvåpenet fikk hyttemester R. Støren ved Den Kongelige Mynt «æren» for å ha innført.
Med freden i mai 1945, opphørte produksjonen av okkupasjonsmyntene
Samlerhuset tilbyr myntsett med originale okkupasjonsmynter fra året 1945. Klikk her for å lese mer!
