200 kr sølv "Henrik Wergeland 200 år" 2008

En av tidenes største norske forfattere

I 2008 utgav Norges Bank minnemynten 200 kroner Henrik Wergeland i anledning 200-årsjubileet for en av tidenes største norske forfattere. Denne førsteklasses sølvminnemynten som er preget i aller beste pregekvalitet proof ble kun preget i 29.646 eksemplarer.

Minnemynten er preget ved Det Norske Myntverket på Kongsberg i 92,5 % sølv og ypperste pregekvalitet proof. Utgivelsen hadde sammenheng med den nasjonale markeringen av jubileet som ble organisert av Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og Eidsvoll 1814. Mynten viser Wergelands karakteristiske navnetrekk samt et par briller.

• Norsk minnemynt i sølv utgitt av Norges Bank i 2008
• Utgitt i anledning av Henrik Wergelands 200-årsjubileum
• Preget i beste pregekvalitet proof og 92,5 % sølv
• Endelig opplag på kun 29.646 eksemplarer

 NB: Noe leveringstid må påregnes

Jubileumssiden er designet av Enzo Finger som vant kunstnerkonkurransen utlyst av Norges Bank. Om vinnermotivet uttalte juryen blant annet: 

”Forslaget er preget av enkelhet og modernitet. Kunstneren benytter et enkelt symbol (brillene) samtidig som motivet leder hen på Wergeland selv gjennom hans karakteristiske navnetrekk. Brillene sier noe om dikterens intellekt og skaperkraft. De sammenlagte briller forteller om fortid og noe avsluttet, slik også navnetrekket gjør. Brillesymbolet kan for øvrig også leses som tallet ”200” og dermed lede hen til selve jubileet. Selve flaten i motivet er delt i to, hvor den ene delen illuderer et bølgende papirark.”

 

Minnemyntens advers

Sølvminnemyntens advers er utformet av formgiver og designer ved Det Norske Myntverket, Ingrid Austlid Rise. Kong Harald Vs portrett i profi l fl ankert med omskrift: HARALD V NORGES KONGE. Under portrettet står årstallet 2008 med Det Norske Myntverkets kjennemerke, hammer og bergsjern, i midten.

Minnemyntens jubileumsside

Minnemyntens revers er designet av Enzo Finger. Det er et stilrent motiv hvor Finger har tatt utgangspunkt i assosiasjonene knyttet til Wergeland. Brillene var karakteristiske for han, og for å markere at noe er avsluttet er brillene lukket. Brillene former tallet 200 som henviser til jubileet. Nederst pålydende verdi 200 kr.

Pålydende:

200 kroner

Diameter:

32 mm

Metall:

92,5 % sølv

Kvalitet:

Proof

Vekt:

16,85 gram

Opplag:

29.646

Utgiver:

Norges Bank

Utgivelsesår:

2008

Henrik Wergeland (1808-1845) regnes som en av tidenes største norske forfattere. Spesielt huskes han for sitt arbeid knyttet til feiringen av grunnlovsdagen og hans evne til å kjempe for de svakeste i samfunnet.

Han ble født 18. juni 1808 i Kristiansand, som sønn av eidsvollsmannen og presten Nicolai Wergeland og moren Alette Dorothea. Da han var 9 år flyttet familien til Eidsvoll som tre år tidligere hadde stått i sentrum for utarbeidelsen av Norges nye grunnlov. Henriks far hadde selv vært en del av den grunnlovgivende forsamlingen på Eidsvoll i maidagene 1814, og det var nok dette som påvirket Henrik Wergeland senere i livet til å arbeide for at grunnlovens minne og dens betydning for Norge skulle ivaretas. Henrik Wergelands skriveglede lot seg tidlig vise, og allerede som 13-åring, mens han var elev ved Christiania Cathedralskole publiserte han sin første fortelling i Morgenbladet. I følge han selv skulle diktningen være med på å bidra til en norsk selvstendig kultur og nasjon. Han publiserte over 70 verk fra dikt og skuespill til essays i løpet av sitt relativt korte liv. Mest kjent er kanskje verkene Digte, Første Ring (1829), Skabelsen, Mennesket og Messias(1830) og Jøden (1842), for å nevne noen av hans mange ruvende litterære prestasjoner. Selv om han først og fremst huskes som forfatter ble Henrik Wergeland i 1841 landets første riksarkivar. Han bidro til folkeopplysning gjennom opprettelser av folkebibliotek, og var en stor motstander av grunnlovens jødeparagraf som nektet jøder adgang til riket. Mye av æren for opphevelsen av nettopp denne paragrafen tildeles Henrik Wergeland. Mest huskes han kanskje som den store pådriveren bak 17. maifeiringen. I 1844 ble Henrik Wergeland syk, han fortsatte å skrive på dødsleiet, men den 12. juni 1945 settes et endelig punktum for hans liv og virke. Folk tok til gatene og Henrik Wergeland fulgtes til graven i det som den gang var tidenes største gravferd i Norge.