Hva skal du gjøre dersom du ønsker å selge et samleobjekt eller en samling? Hva er egentlig fornuftig pris? Hvor, hvordan og når er det lurt å selge? Og kan man forvente verdistigning? Det er en rekke forhold som spiller inn. Hvilken pris man kan få for en samling er avhengig av interesse og etterspørsel, og prisen for en samling kjenner man først når man finner en aktuell kjøper, være seg en privatperson, eller en mynthandler.
Pris og verdi er forskjellig
I resten av denne artikkelen kommer vi til å skille mellom pris og verdi, men først omtaler vi forskjellene:
Pris er noe man betaler, altså beløpet man kjøper en vare for. Dersom du lurer på hvor mye du kan få betalt dersom du selger en mynt eller en medalje, er dette et spørsmål om pris. Dette er et legitimt og interessant spørsmål som vi skal se nærmere på under.
Verdi kan vurderes basert på instrumentell verdi (størrelse), eller egenverdi (verdifull i seg selv) (Kilde: https://snl.no/verdi). Instrumentell verdi kan for eksempel forstås som den pålydende verdien på en mynt som brukes som betalingsmiddel i samtiden. Som eksempel; en sirkulasjonsmynt vi bruker til kjøp og salg i dag med pålydende verdi 10 norske kroner; har nettopp en verdi tilsvarende 10 norske kroner.
Når vi snakker om samlemynter, eller samlesedler er det annerledes. De brukes ikke lenger som betalingsmiddel, i kjøp og salg. De får en samleverdi. Samleverdi er mindre håndgripelig, og handler om affeksjonsverdi eller egenverdi. Dette er knyttet opp mot den mer subjektive opplevelsen av verdi. En 10-krone som ikke lenger benyttes som betalingsmiddel, har ikke lenger den instrumentelle verdien 10-kroner, men den har nå en egenverdi basert på andre faktorer, slik som samleverdi, etterspørsel, opplag/tilgang, historisk-, og kulturell verdi etc. Det betyr at verdien måles etter andre kriterier som er mer subjektive, og prisen settes deretter.
Vi kan trekke en parallell til et annet samleområde; kunst. Et maleri kjøpes for en salgspris. Verdien kan deretter økes eller reduseres. De fleste reduseres, gjerne betraktelig. Men maleriet kan allikevel ha en stor personlig verdi fordi man liker det, har minner knyttet til det eller det representerer en viktig historie. Eller det kan være motsatt. Man kjøper et maleri for en pris, som siden viser seg å kunne selges for høyere pris. Da kaller vi det en verdiøkning. Men vi er fortsatt avhengig av å finne en kjøper til akkurat dette maleriet, som er villig til å betale en høyere pris. Ergo blir det i realiteten snakk om en prisøkning.
Det vi forsøker å illustrere er at verdien ofte er subjektiv, og prisen avhenger av en rekke faktorer, slik som personlig smak og interesse, samt markedskreftene tilgang og etterspørsel. Å snakke om hvor mye et objekt er verdt med to streker under svaret er derfor vanskelig og det samme kan gjelde for prisen man kan forvente.
Vi anbefaler å samle for samlegledens skyld
Rent generelt sier vi i Samlerhuset at vi anbefaler at man samler for hobbyens del, med fokus på verdien det gir en selv i form av samlerglede, affeksjonsverdi, historieinteresse og som dokumentasjon på samtiden vår og vår historie. Hvis man skal drive med verdispekulasjon som handler om prisstigning og økonomisk vinning, så er vår generelle holdning at det er finansinstitusjonene som har spesialisert seg på den slags. Selv om noen tjener penger på å videreselge enkeltobjekter, eller at noen velger å spekulere i samlerobjekters pris og verdi, så mener vi at myntsamling bør være en hobby, en fascinasjon eller på annen måte en personlig glede og personlig verdi. Hobbyer koster penger, om det så dreier seg om veteranbiler, bøker, porselen, håndtverk, kunst og utsmykning, smykker og sølvtøy, eller mynter, medaljer, frimerker eller sedler. De færreste tjener penger på hobbyen sin. Selv om det å spekulere og tjene penger er en hobby i seg selv, for noen.
Dersom du tenker at samling handler om gamle objekter, så sier vi at det ikke nødvendigvis er slik. For dagen i dag, er morgendagens historie. Objektet representerer sin historie. Der mange liker historie dokumentert i bøker, eller på film, så er samleobjekter en mer håndgripelig, og mange vil mene mer evigvarende, dokumentasjon av samtiden og historien. Mynthistorien vår strekker seg helt tilbake til år 600 f.Kr. De første sedlene kom i 1661, mens verdens frimerkehistorie er under 200 år «ung». Det første frimerket er fra 1840. Noen tror at medaljer på sin side er noe nymotens, men den første medaljen er kjent allerede i år 300 fKr., og medaljetradisjonen har siden, om enn noe i skyggen av mynter, representerer sin samtid og sin historie i stor utstrekning. Medaljer er ikke utgitt av nasjonalbanker og har ingen pålydende verdi, dermed står flaten på begge sider av objektet til disposisjon for medaljekunsten, og til å formidle historien den representerer.
Mange forhold påvirker prisen
Etterspørsel i markedet er naturligvis den første driveren til prisen. Uten kjøpere, ingen pris. Og det er faktisk slik at etterspørselen varierer over tid, basert på tilgjengelighet/tilgang og interesse.
Interessen for objektet og temaet det representerer påvirker prisen. Dersom interessen for et samleobjekt går ned, går også prisen ned. Det er faktisk slik at samleobjekter kan være populære i en periode, for så å gå av «moten». Dermed kan det være enkelte mynter som alle ønsket seg i et år, mens to år senere, er det ingen flere som vil ha dem. Det kan for eksempel knytte seg til et jubileum, eller en anledning slik som Ski-VM, Grunnlovsjubileet, eller annet. Eller motsatt, at det finnes mynter som plutselig blir ekstra populære, slik som Sykkel-VM 1993, eller spesielle årgangsmynter. Alle forhold vil samlet sett påvirke prisen på samleobjektene. Når OL 2020 viste seg å bli utsatt til 2021 på grunn av Covid 19, mens myntprogrammet allerede var lansert med det opprinnelige pregeåret på, ja, da vekket det uforutsett mye interesse for de samleobjektene fordi de representerer et spesielt tilfelle, og en spennende historie og har en unikhet.
Tilgangen og tilgjengeligheten av samlerobjekter kan variere. I et tenkt tilfelle hvor man finner mange nye mynter i et myntfunn slik at tilgangen blir betydelig, går prisen etter all sannsynlighet ned. Eller hvis det viser seg at en mynt kun finnes i et spesielt nøkternt antall, slik som 2 øre 1968, så kan prisen gå kraftig opp. Og enda mer hvis samlerne som eier dem, ikke videreselger de med jevne mellomrom.
Kvaliteten på samleobjektet spiller gjerne også inn på prisen. Hvis man finnet et helt spesielt godt bevart objekt som er flere hundre år gammelt, mens de øvrige tilgjengelige objektene fra samme år er mye mer preget av slitasje og tidenes tann, ja, da må man regne med at etterspørselen og prisen er deretter ulik.
Mellom salgspris og kjøpspris ligger forretningsmessig påslag
I handelens natur, ligger det at innkjøpspris og utsalgspris utgjør en differanse. Denne differansen handler om et økonomisk bidrag, eller påslag som forretningen tar for å videreformidle salget. I tillegg inkluderer utsalgsprisen en helhetlig vurdering av tilbudet som gis, inkludert godene som medfølger salget, og for det helhetlige handelskonseptet som tilbys. Noen priser sine tilbud lavt, andre høyere.
Hos Samlerhuset har vi ofte ekstraordinære tilbud i form av spesialutgaver, «limited editions», tilgang på unike samleobjekt fra hele verden gjennom vårt kontaktnett, vi gjør ofte ekstraordinær innpakking, eller gir bort skrin og oppbevaringsløsninger, ofte kjøper vi tjenester fra historikere, numismatikere eller andre eksperter som tilbyr ekstraordinær dokumentasjon til samleobjektene vi formidler, og vi garanterer for ekthet og kvalitet. Vi har også bekvemmelige løsninger for frakt helt hjem, som gjør at du får tilgang på de samleobjektene du er på jakt etter fra din egen stue, fremfor å reise fra mynthandel til mynthandel, i innland og utland, på jakt etter objektet du ønsker til din samling. Denne kvaliteten og servicen betaler du naturligvis for. Mindre mynthandelsforretninger «på hjørnet», tilbyr på den andre siden kanskje rimeligere objekter, mens du gjør mer av jobben selv. Og du får normalt sett ingen historisk dokumentasjon med, ei heller skrin eller andre fordeler, som handles separat. Det er til syvende og sist helheten som påvirker prisen. At prissetting varierer fra tilbyder til tilbyder er et faktum helt uavhengig av bransje, sett i forhold til kjøpsinteressen i markedet. Det gjør seg også gjeldende innenfor kjøp og salg av mynter.
Det finnes en oversikt over norske mynter og deres veiledende utsalgspriser. Dette er altså priser som du anslagsvis kan forvente å betale når du kjøper av en forhandler. Dette er ikke det du kan forvente deg å få dersom du ønsker å selge til en forhandler. Oversikten finer du her: https://norgesmynter.no/
Råd for kjøp og salg av mynter
Hvis du ønsker å selge dine samleobjekter, er du avhengig av en interessert kjøper til akkurat dine objekter. Det kan også være lurt å høre om pris fra et par handlere. Noen velger også å benytte digitale markedsplasser for privat kjøp og salg, slik som finn.no eller tilsvarende.
Handlerne på sin side vil ha ulike marginer, og dertil ulike utsalgspriser. Om prisen avhenger av forretningens størrelse kan tenkes, men det vil alltid være ulikt fra virksomhet til virksomhet. Noen utsalgssteder spesialiserer seg innen visse samleobjekter, nisjer, mynttyper, eller samleområder, og er tilsvarende uinteressert i andre objekter. Derfor kan det tenkes du få forskjellig pris og interesse avhengig av hvor du henvender deg.
Ettersom priser varierer over tid, kan tidspunktet for salget også ha innvirkning på prisen. Kanskje er for eksempel vikingmynter av stor interesse i en tidsperiode.
Vi vil generelt anbefale å vise varsomhet ved kjøp og salg av samleobjekter. I denne bransjen som andre finnes falske tilbud og forsøk på juks og svindel. Vi anbefaler derfor normalt sett å handle mynter fra kjente utsalgssteder og anerkjente forhandlere. Vi og andre seriøse fagforhandlere har dyktige fagfolk som er eksperter på kvalitetskontroller. I denne bransjen som i andre bransjer, så er det slik at det er verdt å vise varsomhet hvis et tilbud fremstår for godt til å være sant.
Husk også at din håndtering av myntene er viktig. Jo bedre bevart et samleobjekt er, desto bedre er kvaliteten og interessen. Det påvirker altså prisen. På generelt grunnlag anbefaler vi å gjøre minst mulig med samleobjektene, og generelt er vår holdning at mynter ikke bør bearbeides eller vaskes. Slik holder de i størst mulig grad på sin opprinnelige historie, og kvalitet. Har myntene litt smuss, så omtales dette gjerne som patina, en liten hinne som også fungerer som et slags beskyttende lag. Det å skrubbe vekk dette kan skape riper og redusere myntens kvalitet.
